Én til

Eldste M. Russell Ballard

i De tolv apostlers quorum

Vi trenger flere hardtarbeidende misjonærer med sterke vitnesbyrd for å nå ut til flere av vår himmelske Faders barn som nå befinner seg et sted hvor vi kan nå dem.

Brødre og søstre, for noen uker siden hadde søster Ballard og jeg den glede å tale til misjonærene ved opplæringssenteret for misjonærer i Provo. Vi var begeistret over å se deres strålende, ivrige ansikter og føle at Herrens ånd var tilstede. Disse fine misjonærene er på god vei til å bringe budskapet om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium til verden. Vi takker foreldre, biskoper, stavspresidenter og spesielt våre unge for at de har reagert på profetens kall om mer grundig åndelig forberedelse til å tjene Herren.

Da vi «hevet listen» for misjonærtjeneste, sa president Gordon B. Hinckley: «Dette arbeidet er anstrengende. Det krever styrke og vitalitet. Det krever mentalt klarsyn og mental kapasitet. Det krever tro, ønske og innvielse. Det krever rene hender og et rent hjerte.»

Han sa videre at «tiden [har] kommet til å heve normene for dem som kalles til å virke som Herren Jesu Kristi ambassadører… Vi kan simpelthen ikke tillate dem som ikke har gjort seg kvalifisert når det gjelder verdighet, til å gå ut i verden for å tale om evangeliets glade budskap.» («Misjonærtjeneste», Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, 11. jan. 2003, 17.)

I dag ber vi om flere kvalifiserte misjonærer, unge menn som har forberedt seg til å tjene ved å akseptere vår profets utfordring om «å praktisere selvdisiplin, heve seg over verdens lave normer, unngå overtredelse og velge det rette i alt de gjør» («Misjonærtjeneste», 17).

Herrens verk i våre 339 misjoner ekspanderer slik at vi må øke vår innsats for å påse at hver 12 år gammel ung mann er verdig til å bli ordinert til diakon, hver 14 år gammel til lærer, hver 16 år gammel til prest og at hver 18 til 19 år gammel ung mann er verdig til å motta Det melkisedekske prestedømme. Vi kan gjøre dette ved å fylle våre unge menns hjerter med kjærlighet til Herren, forståelse og takknemlighet for hans forsoning og en klar oppfatning av gjenopprettelsens under.

Når våre unge forstår betydningen av evangeliets gjengivelse og selv vet at Gud er vår himmelske Fader og at han elsker alle sine barn, at Jesus er Kristus og at de sammen personlig besøkte Joseph Smith for å innlede denne siste evangelieutdeling, vil de ønske å hjelpe til med å bringe dette budskapet ut til verden. Når våre unge betrakter Mormons bok som et håndgripelig bevis på at budskapet om gjenopprettelsen er sant, vil de fylles med et ønske om å gjøre sin del for å forkynne disse sannheter for vår himmelske Faders barn.

Vi lærte av misjonærene på opplæringssenteret hva som ville ha hjulpet dem mest i forberedelsen til misjon. Fremfor alt ønsket de at de hadde:

Blitt bedre kjent med læren ved konsentrert skriftstudium.
Lært hvordan de skulle studere og be oppriktig.
Vært mer disiplinert og arbeidet hardere.
Forstått bedre hva som ventes.
Hatt flere anledninger til å undervise.
Hatt flere grundige intervjuer med biskopen og foreldrene.

Brødre og søstre, sammen kan vi undervise i Jesu Kristi evangelium i dets enkelhet og kraft til alle våre unge i Kirken. Sammen med foreldrene kan vi hjelpe dem å forberede seg til misjon og livslang tjeneste. La oss gå fremover og søke etter hver eneste en av våre dyrebare unge, uansett aktivitetsnivå, og få Kristi lys som er inni dem, til å skinne. President Boyd K. Packer har sagt: «Kristi lys er like universelt som selve sollyset. Overalt hvor det finnes menneskelig liv, finnes Kristi ånd. Hver levende sjel er i besittelse av det… Det inspirerer alt som vil velsigne og gagne menneskeheten. Det gir næring til selve godheten.» («Kristi lys», Liahona, apr. 2005, 13.)

Så vi vet at alle er i besittelse av Kristi lys. Vårt ansvar som foreldre, lærere og ledere er å tenne dette lyset i våre unge inntil vitnesbyrdets flamme brenner dypt i deres hjerte og sinn, og så oppfordre hver enkelt til å ta denne flammen og bruke den til å tenne Kristi lys i andre.

Motstanderen vet naturligvis dette og arbeider ekstra hardt for å påvirke noen av våre unge til å ringeakte Kirkens læresetninger. Derfor trenger foreldre, ledere og lærere å rådføre seg med hverandre og kjenne hver ung mann og ung kvinne – hver eneste en. Enten de er aktive eller ikke, trenger vi å kjenne dem.

Det er riktig at listen har blitt hevet for våre misjonærer. Dette betyr at listen også har blitt hevet for foreldre og ledere. Vi vil trenge å styrke vår tro og gjøre en større innsats for å gi hver ung mann anledning til å tjene.

President Hinckley har også gitt uttrykk for dette: «Vi trenger flere misjonærer. Budskapet om å heve listen for å kvalifisere seg som misjonær var ikke et signal om å sende ut færre misjonærer, men en påminnelse til foreldre og ledere om å arbeide med de unge mennene tidligere for å forberede dem bedre til en misjon og holde dem verdige til dette. Alle unge menn som er verdige og som er fysisk og psykisk i stand til det, skulle forberede seg til å utføre dette særdeles viktige arbeidet.» («Til Kirkens biskoper», Verdensomspennende opplæring for ledere, 19. juni 2004, 27.)

Likeledes sa president Hinckley følgende om unge kvinner: «Når det gjelder unge misjonærsøstre, har det oppstått en del misforståelser rundt tidligere rettledning i forbindelse med enslige søstre og misjon. Vi trenger noen unge kvinner. De utfører et enestående arbeid. De kan komme inn i hjem hvor eldstene ikke kan. Men det skulle være klart at unge søstre ikke er forpliktet til å reise på misjon. De skulle ikke føle at de har den samme plikt som unge menn, men noen ønsker å reise.» («Til Kirkens biskoper», 27.)

Brødre og søstre, det er en utrolig mengde arbeid som må gjøres. Herrens ånd hviler over mange av verdens nasjoner. Dører som tidligere var stengt, åpnes for oss. Vi trenger flere hardtarbeidende misjonærer med sterke vitnesbyrd for å nå ut til flere av vår himmelske Faders barn som nå befinner seg et sted hvor vi kan nå dem. Disse er våre brødre og søstre, og vi har ansvar for å forkynne gjenopprettelsens budskap for dem.

Vi vet at det skjer store ting for dem som trofast utfører en heltidsmisjon. Misjonærtjeneste er ikke lett, men den er absolutt verdt det. De som tjener og vender hjem med heder, har etablert et mønster for liv og tjeneste som vil være til velsignelse for dem selv og for kommende generasjoner. De vender hjem bedre beredt til å bli sterke ledere og lærere i Kirkens organisasjoner. De vender hjem bedre beredt til å bli rettskafne fedre og mødre som er i stand til å undervise sine barn i evangeliet. Misjonærtjeneste på heltid er en velsignelse for dem som misjonærene finner og underviser, så vel som for misjonærene selv.

Nå har vi en spesiell anmodning til dere biskoper og grenspresidenter. Vi er klar over at dere allerede vet hvem som har fylt kravene og forbereder seg til å akseptere misjonskall i år. Det vi ber ledere i alle enheter om å gjøre, er å rådføre seg med foreldre og be om å finne i det minste en til, en ung mann utenom dem som allerede har forpliktet seg, som kan kalles til å tjene. Hvis Kirkens mer enn 26 000 menigheter og grener vil sende alle dem som de allerede planlegger å sende ut på misjonsmarken – pluss en til – vil våre heltidsmisjonærers rekker øke veldig, og vi vil i større grad oppfylle det guddommelige påbud om å bringe evangeliet til alle nasjoner, slekter, tungemål og folk. Disse misjonærene må naturligvis være verdige, trofaste, friske og helt engasjert. Kanskje denne en til ikke er klar akkurat nå. Så vi ber foreldre og medlemmer av stavs- og menighetsråd å stole på at Den hellige ånds skjønnsomhet vil la dere vite hvem dere kan hjelpe til å bli rede til et kall i år.

Når dere prøver å nå dem, må dere være snill å huske en erfaring en av mine venner gjorde. Han hadde aldri eid en hest før han giftet seg med en flott kvinne som elsker hester. Han ønsket å imponere sin brud og kunngjorde en kveld at han skulle gå ut på beitet og lære et føll å la seg styre. Han veide mer enn føllet. Han visste mer enn føllet. Han trodde at alt han trengte å gjøre, var å trekke i tømmen, så ville føllet før eller senere følge med. Han var sikker på at det var en kortvarig og enkel prosess.

Han festet tømmen til grimen, gikk foran føllet og dro. Føllet holdt igjen. Min venn trakk hardere, og føllet plantet bena fastere i bakken. Så trakk han virkelig hardt, og føllet falt. Dette ble gjentatt flere ganger til min venn trakk følgende slutning: på bare fire eller fem minutter hadde han med hell lært føllet å falle. Alt han måtte gjøre, var å gå foran føllet, ta opp tømmen, så ville det straks falle.

Hans kone som så på, foreslo til slutt at han istedenfor å gå foran føllet og trekke skulle prøve å legge tømmene rundt føllet og ganske enkelt gå ved siden av. Til min venns ergrelse virket det.

Det ser ut til å være noe i oss alle som motsetter seg å bli befalt eller dyttet eller trukket. Men hvis noen legger en arm rundt en ung mann og går ved siden av ham, vil han trolig følge med og få et ønske om å tjene. Vær så snill å huske dette når du styrker vitnesbyrdet til en til som kan tjene.

Tillat meg å komme med tre forslag dere kan overveie som hjelp til å etablere en rik tradisjon for misjonærtjeneste i deres familie, staver, menigheter eller grener.

For det første, se til at alle våre unge forstår hvem de er. Fra sine tidligste dager i Primær synger våre barn «Jeg er Guds kjære barn» (Salmer, nr. 187). Hjelp dem å forstå hva det virkelig betyr å være et Guds barn. Minn dem på at de er her i denne spesielle tid i verdens historie, med evangeliets fylde lett tilgjengelig, fordi de gjorde modige valg i foruttilværelsen. Våre unge må stå frem for rettferdighet og sannhet. De trenger visjonen av de velsignelsene de kan oppnå når de viser sin kjærlighet til sin himmelske Fader og Herren Jesus Kristus ved å være villige til å tjene.

For det annet, undervis i læren. Selv om aktiviteter og sosiale begivenheter hører med i vårt totale ungdomsprogram, er det læren som omvender og forplikter. Våre unge har rett til å forvente at deres foreldre og ledere og lærere i Kirken vil se til at de kjenner og forstår Jesu Kristi evangelium. Den hellige ånd vil bekrefte sannheten i deres hjerte og tenne Kristi lys i deres sjel. Og så vil dere ha en til fullstendig forberedt misjonær. I går foreslo eldste Scott at Forkynn mitt evangelium, den nye håndboken som våre misjonærer nå bruker for å undervise i evangeliet, kan være en god hjelp for dere.

Og endelig, vi innser at det kan være uklokt for noen av våre unge menn og kvinner å påta seg anstrengelsene og utfordringene forbundet med en heltidsmisjon. Hvis prestedømsledere unnskylder noen av dere fra heltidsmisjonærtjeneste, ber vi dere og deres familier om å akseptere avgjørelsen og gå videre med livet. Du kan forberede deg til å delta i templets frelsende ordinanser og finne andre måter å tjene på. Og vi ber alle våre medlemmer vise sin støtte og stor kjærlighet og forståelse ved å hjelpe alle våre trofaste unge i deres forskjellige kall i Kirken.

Brødre og søstre, jeg tilføyer mitt vitnesbyrd om vår Herre Jesu Kristi guddommelige misjon og ber om at han vil velsigne oss i vår innsats for å inspirere og motivere flere av våre unge og våre ektepar til å utføre en heltidsmisjon. I Jesu Kristi navn, amen.