Et vitne om Frelseren Jesus Kristus
Av president Boyd K. Packer (1924–2015)
President for De tolv apostlers quorum
I løpet av hans 54 år som generalautoritet og hans 45 år som apostel, et spesielt vitne “om Kristi navn i hele verden” (L&p 107:23), har president Packer ydmykt båret dette vitnesbyrdet. Kort tid før han døde 3. juli 2015, ba president Packer om at følgende utdrag fra hans tjenestegjerning skulle utgis i Liahona. I julens ånd lyser de opp hans vitnesbyrd om og kjærlighet til Frelseren Jesus Kristus.
Detalj fra Kristus og det lille barnet, av Carl Heinrich Bloch
Jeg elsker Herren
“Jeg elsker julen. Det er en spesiell ånd i julen. Den kommer over verden – ikke bare over medlemmer av Kirken, men over hele verden – som et vitnesbyrd om at Jesus er Kristus… Som en Herrens tjener, som en av De tolv, vet jeg at Jesus er Kristus …
Jeg elsker Herren. Jeg elsker hans verk. Jeg elsker Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og bærer vitnesbyrd om ham som er vår Mester og vår Venn.”1
Jeg er et vitne om ham
“Visse ting er rett og slett for hellige å snakke om …
Det er ikke det at de er hemmelige, men at de er hellige. De er ikke der for å diskuteres, men til å gis næring og beskyttelse og anses med den dypeste ærbødighet.
Jeg har etter hvert skjønt hva profeten Alma mente:
‘Mange er det gitt å kjenne Guds mysterier. Likevel får de streng befaling om bare å bringe videre den del av hans ord som han gir til menneskenes barn – i forhold til den oppmerksomhet og flid de viser ham.
Og derfor mottar den som forherder sitt hjerte, en mindre del av ordet, og den som ikke forherder sitt hjerte, til ham gis en større del av ordet inntil det blir gitt ham å kjenne Guds mysterier, inntil han forstår dem helt’ (Alma 12:9–10) …
I likhet med dere undres jeg over hvorfor en som jeg skulle bli ordinert til det hellige apostelembedet. Jeg mangler så mange kvalifikasjoner. Det mangler så mye på min anstrengelse for å tjene. Når jeg har tenkt på det, har jeg bare kommet til én eneste ting, én kvalifikasjon som kan være årsaken, og det er at jeg har dette vitnesbyrdet.
Jeg erklærer at jeg vet at Jesus er Kristus. Jeg vet at han lever. Han ble født i tidens midte. Han forkynte sitt evangelium, ble prøvet, dømt og korsfestet. Han oppsto på den tredje dag. Han var oppstandelsens førstegrøde. Han har et legeme av kjøtt og ben. Om dette bærer jeg vitnesbyrd. Jeg er et vitne om ham.”2
Han godtok straffen
DETAlj Fra Skje din vilje, av Harry Anderson
“Før korsfestelsen og senere har mange villig og uselvisk gitt sitt liv i heltedåder. Men ingen utholdt det Kristus gjorde. På ham hvilte byrden av alle menneskers overtredelse, alle menneskers skyld. Og forsoningen var i en usikker og kritisk posisjon. Ved hans frivillige handling kunne barmhjertighet og rettferdighet bringes i harmoni, evig lov bli støttet og den mellomkomst oppnådd som var nødvendig for at menneskene skulle bli befridd.
Han valgte selv å akseptere straffen på vegne av alle mennesker for all ugudelighet og last, for brutalitet, umoral, perversitet og fordervelse, for henfallenhet, for drap og tortur og terror – for alt som hadde foregått eller alt som noensinne ville komme til å foregå på denne jord. Ved å velge dette opplevde han den ondes fryktelige makt, den onde som ikke var begrenset av det kjødelige eller underlagt jordisk smerte. Dette var Getsemane!
Vi vet ikke hvordan forsoningen ble utrettet. Ingen jordisk så på da det onde snudde seg bort og skjulte seg i skam for lyset av Ham som var ren. Ikke engang all ugudelighet kunne slukke dette lys. Da det som ble gjort, var gjort, var løsepengene betalt. Både død og helvete oppga sitt krav på alle som ville omvende seg. Menneskene var endelig fri. Da kunne enhver sjel som noensinne hadde levd, velge å følge dette Lyset, og bli forløst.
På grunn av dette uendelige offer kan hele menneskeheten ‘bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser’ (3. trosartikkel).”3
Mesterlæreren
“I løpet av min innsats for å forkynne hans evangelium, har jeg blitt kjent med ham, Jesus Kristus, Guds Sønn, Faderens enbårne. Jeg priser og hedrer ham med dyp respekt for det han underviste, og med dyp respekt for hvordan han underviste. Det er ikke upassende av noen av oss å trakte etter å undervise slik han gjorde. Det er ikke upassende av noen av oss å trakte etter å bli ham lik. Han var ikke bare en lærer. Han var Mesterlæreren.”4
Den viktigste sannhet å kjenne
“Som jordiske mennesker kan vi ikke fullt ut forstå hvordan Frelseren utførte sitt sonoffer. Men inntil videre er det viktigere for oss å vite hvorfor han led enn hvordan han led. Hvorfor gjorde han det for dere og for meg, for alle mennesker? Han gjorde det av kjærlighet til Gud Faderen og alle mennesker. ‘Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner’ (Johannes 15:13).
I Getsemane forlot Kristus sine apostler for å be. Hva som enn hendte, ligger utenfor vår fatteevne! Men vi vet at han fullførte forsoningen. Han var villig til å påta seg hele verdens feiltrinn, synder, skyld, tvil og frykt. Han led for oss for at vi skulle slippe å lide. Mange har opplevd pine og gjennomgått en smertefull og grusom død. Men hans kvaler overgikk dem alle …
Hans lidelse var annerledes enn all annen lidelse både før og siden fordi han påtok seg all den straff som noensinne [kunne ilegges] den menneskelige familie. Tenk dere det! Han hadde ingen gjeld å betale. Han hadde ikke gjort noe galt. Likevel opplevde han den samlede virkning av all skyld, sorg og bedrøvelse, smerte og ydmykelse, all den fysiske og psykiske pine mennesker kjenner – han opplevde alt sammen. Det har bare vært én i hele menneskehetens historie som har vært fullstendig syndfri og kvalifisert til å svare for alle menneskers synder og overtredelser og overleve den smerte som det innebar å betale for dem.
Han tilbød sitt liv og sa i bunn og grunn: ‘Det er jeg som påtar meg verdens synder’ (Mosiah 26:23). Han ble korsfestet og døde. De kunne ikke ta hans liv. Han godtok å dø …
Hvis dere har snublet eller vært på villspor en tid, hvis dere føler at den onde nå holder dere fanget, kan dere gå fremover med tro og ikke vandre hit og dit i verden lenger. Det finnes dem som er beredt til å lede dere tilbake til fred og trygghet. Til og med Guds nåde, som loves oss i Skriftene, kommer ‘etter at vi har gjort alt vi kan’ (2 Nephi 25:23). Muligheten for dette er for meg den viktigste sannhet å kjenne.
Jeg lover at tilgivelsens lyse morgen kan komme. Da kommer ‘Guds fred, som overgår all forstand’ (Filipperne 4:7) inn i deres liv igjen, omtrent som en soloppgang, og dere og han vil ‘ikke lenger komme deres synd i hu’ (Jeremia 31:34). Hvordan vil du vite det? Dere vil vite det! (Se Mosiah 4:1–3.)”5
Mitt vitnesbyrd
“Etter alle årene jeg har levd og undervist og tjent, etter de millioner av kilometer jeg har reist over hele verden, med alt jeg har opplevd, er det én stor sannhet jeg ønsker å dele med dere. Det er mitt vitnesbyrd om Frelseren, Jesus Kristus.
Joseph Smith og Sidney Rigdon skrev følgende etter en hellig opplevelse:
‘Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!
For vi så ham’ (L&p 76:22–23).
Deres ord er mine ord.”6
“Hvor privilegert jeg har vært gjennom hele mitt liv som har kunnet bære mitt spesielle vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Jeg vitner i all ydmykhet, men med absolutt sikkerhet, om at han er Faderens enbårne. Dette er hans kirke. Han presiderer over den og leder dette arbeidet. Han er vår Forløser. Jeg vet at han lever, og jeg kjenner ham. Jeg vitner om dette i Jesu Kristi navn. Amen.”7