Portretter av unge voksne
Å leve som vitne i Tyskland
Artikkelforfatteren bor i Tyskland.
Fordi hun står for sine trosoppfatninger, er det enkelt å dele dem.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra Esther Graf
Bare 30 minutter med tog fra storbyen Hannover og behagelig anbrakt innimellom enorme blomsterenger, ligger den lille tyske byen Stadthagen. Dette er stedet hvor 19 år gamle Esther Graf vokste opp. Det er et sted hvor alt kan nås til fots eller med sykkel, hvor bakerier og iskrembutikker finnes overalt, og hvor ukedagsmarkeder fyller torget.
Stadthagen er også hjem til en blomstrende gruppe siste-dagers-hellige.
Selv om byen er liten, har Stadthagen en stor menighet – noe som er uvanlig i Tyskland, hvor det er færre enn fem medlemmer på 10 000 tyskere. Men for Esther har det vært det perfekte sted å lære å etterleve prinsippene i Jesu Kristi evangelium, og å bruke disse prinsippene til å yte tjeneste for og velsigne andre.
Da Esther var 14, mottok hun sin patriarkalske velsignelse, noe som førte til en viktig erkjennelse. “Det ble klart for meg hvor viktig jeg egentlig er for vår himmelske Fader,” sier hun. “Jeg lærte hvor viktige vi alle er for ham.”
Hun tar denne kunnskapen og anvender den på sitt forhold til andre.
I sitt kall i rådet for enslige voksne i staven er hun for eksempel ansvarlig for å sørge for at alle føler seg inkludert. “Jeg lærer å ikke være kritisk overfor andre, men å bli kjent med dem i stedet.”
Hun husker også på dette når hun er på skolen. “Jeg blir ganske ofte spurt om min religion, men jeg syns ikke det er dumt på noe vis,” sier hun. “På en eller annen måte gjør det meg alltid glad, for det påminner meg om hvor mye det hjelper meg og hvor mye det tilfører mitt liv. Gjennom evangeliet vet jeg så utrolig mye.
“Det vil alltid være mennesker som gjør narr av vår tro, og som ikke forstår den,” sier hun, “men det er egentlig ikke så ille når vi står for det vi tror på.”
Esthers kjærlighet og tillit til Gud er det som hjelper henne mest med hensyn til å etterleve og dele evangeliet med andre.
“Før du bekymrer deg,” sier hun, “stol først på Gud. Når jeg gjør det og har tro, blir alt annet enkelt. Når vi stoler på Gud, kan vi gå fremover i livet med tro og tillit til fremtiden. Når vi gjør det, kan vi leve som Guds vitner.”