Måtte du føle fred
Av eldste D. Todd Christofferson
i De tolv apostlers quorum
Jeg håper du tar deg tid nå i julen til å sitte en stille stund og la Frelserens ånd varme deg og forsikre deg om at din tjeneste, ditt offer og ditt liv er verdig og godt.
Detalj fra Kristus helbreder den blinde mann, av Domenico Fiasella, gjengitt med tillatelse fra John og Mable Ringling kunstmuseum; t.h.: Den hellige natten, av Carl Heinrich Bloch
Det er alltid oppmuntrende for meg å overveie de tjenestene og ofrene siste-dagers-hellige gjør for sin familie, sin menighet og sin himmelske Fader. Det er noe innviet og hellig. Jeg tror ikke vi kan oppnå en høyere ære enn at Herren anser vårt offer som verdig og passende og at han vil respektere og motta det.
Dette er Faderens store anerkjennelse til sin Sønn når han omtaler ham som “min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag” (3 Nephi 11:7; se også Matteus 3:17; Markus 1:11; Lukas 9:35; L&p 93:15; Joseph Smith – Historie 1:17). For en fortreffelig tittel. Hvilken større ære kan du oppnå enn at Gud sier til deg: “Min elskede sønn” eller “Min elskede datter”, og at du mottar hans bekreftelse på at ditt offer er antagelig for ham, “i hvem jeg har velbehag”.
Jeg ber nå i julen om at du må få en følelse av Herrens aktelse for ditt offer, en følelse av hvordan din stilling er i hans øyne, en følelse av hvor elsket du er som hans sønn eller datter. Og jeg ber om at kunnskapen om dette må gi deg stor trøst, trygghet og tillit til at du er godkjent i hans øyne.
Frelserens fødsel
Når vi snakker om Jesu Kristi fødsel, er det passende å reflektere over det som skulle følge. Hans fødsel var uendelig viktig på grunn av det han skulle oppleve og lide for at han bedre kunne hjelpe oss – som alt sammen kulminerte i hans korsfestelse og oppstandelse (se Alma 7:11–12). Men hans misjon omfattet også hans fortreffelige tjeneste, miraklene som fulgte hans virke, den lindring han ga de lidende og gleden han tilbød – og fremdeles tilbyr – dem som sørger.
Jeg liker også å tenke på det som kommer senere. To av mine favorittvers som handler om den tiden, finnes på slutten av kapittel 7 i Johannes åpenbaring:
“De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete.
For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne” (Johannes åpenbaring 7:16–17; se også 21:4).
For meg gir dette et godt bilde av det hellige håp om det som kommer, av hvordan det vil være i det storslagne tusenårsriket og Kristi celestiale regjeringstid som følger.
Men selv med alt som skal komme, synes jeg det er passende på denne tiden av året å tenke på barnet i krybben. Vær ikke altfor overveldet eller opptatt av det som skal komme. Bare tenk på det lille barnet. Finn et rolig og fredelig øyeblikk til å grunne på begynnelsen av hans liv – kulminasjonen av himmelske profetier, men den jordiske begynnelsen for ham.
Detalj fra Kristus helbreder den blinde mann, av Domenico Fiasella, gjengitt med tillatelse fra John og Mable Ringling kunstmuseum; t.h.: Den hellige natten, av Carl Heinrich Bloch
Ta deg tid til å slappe av, føle fred og se for deg dette lille barnet. Vær ikke for opptatt eller overveldet av det som kommer senere i hans eller ditt eget liv. Finn i stedet et fredelig øyeblikk til å tenke på kanskje det mest fredfulle øyeblikket i verdens historie – da hele himmelen frydet seg over budskapet “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag” (Lukas 2:14).
La Ånden varme deg
For noen år siden hørte jeg et radiointervju med biskop Desmond Tutu, den anglikanske erkebiskopen i Syd-Afrika. Han hadde nettopp utgitt en bok sammen med sin datter om forsoningen som hadde funnet sted i Syd-Afrika etter apartheid.1 Bokens budskap er i bunn og grunn at det finnes noe godt i alle mennesker.
Under intervjuet stilte verten biskop Tutu et observant og inspirert spørsmål: “Har du opplevd at ditt forhold til Gud har forandret seg med årene?”
Biskop Tutu tenkte seg om og sa: “Ja. Jeg lærer å tie mer når jeg er i Guds nærhet.”
Han fortalte at når han ba i sine tidligere år, gjorde han det med en liste over anmodninger og bekymringer. Han kom frem for himmelen med det han kalte “en slags handleliste”. Men nå, sa han, “tror jeg [at jeg] prøver å vokse ved bare å være der. Når du sitter foran en peis om vinteren, er du bare der foran peisen, og du behøver ikke å være smart eller noe. Flammene varmer deg.”2
Jeg syns det er en vakker metafor – bare sitt sammen med Herren og la ham varme deg som en peis om vinteren. Du behøver ikke å være fullkommen eller det mest fantastiske mennesket som noensinne har begunstiget jorden, eller den beste i noe som helst, for å være sammen med ham.
Jeg håper du tar deg tid nå i julen til å sitte en stille stund og la Frelserens ånd varme deg og forsikre deg om at din tjeneste, ditt offer og ditt liv er verdig og godt. Sitt stille sammen med det lille barnet, og bli åndelig styrket og bedre forberedt for alt som vil komme senere. La dette være en stund for hvile, forfriskning, bekreftelse og fornyelse.
Måtte Gud gi deg denne velsignelsen denne julen idet du, sammen med meg, bærer vitnesbyrd om Frelseren Jesus Kristus – hans sentrale rolle i vårt og alle menneskers liv, og i selve hensikten med tilværelsen.
Vi tilber ham, vi tjener ham og vi elsker ham. Måtte ditt liv gjenspeile denne kjærligheten ved ditt offer denne julen og alltid.