De kjente Joseph
Hva slags mann var Joseph Smith, gjenopprettelsens profet? Vi kan lære mer om ham ved å lese hva de som møtte ham og de som kjente ham godt, hadde å si om ham.
Ikke-mormoner som møtte Joseph
Mange ikke-mormoner som møtte Joseph, ble imponert. For eksempel besøkte Josiah Quincy, en tidligere Harvard-student som snart skulle bli borgermester i Boston, Joseph Smith i Nauvoo. Han sa at Joseph var et “fenomen som må forklares”, en mann som er født til å lede, “med en imponerende fremtreden… som det virket naturlig å adlyde.” Han sa at fremtidige lærebøker ville kunne omtale Joseph Smith som en som hadde “mektig innflytelse på sine landsmenns fremtid”.1
Nye konvertitter som møtte ham
Konvertitter som møtte Joseph for første gang, ga også uttrykk for beundring. Fem dager etter at han kom til Nauvoo fra England, skrev William Clayton hjem: “I går kveld var mange av oss sammen med bror Joseph, og vi frydet oss over å høre ham tale om det som hører riket til. Han er en kjærlig mann, og like vennskapelig som noen av oss. Vi er så glad i ham, og det vil dere også bli.”2
Mary Alice Cannon Lambert, som var 14 år da hun kom til Nauvoo, sa: “Flere av de ledende brødre var der for å møte gruppen med hellige som hadde kommet med [båten]. Blant dem var profeten Joseph Smith. Straks jeg fikk øye på ham, visste jeg hvem han var, og i samme øyeblikk fikk jeg mitt vitnesbyrd om at han var en Guds profet.”3
Personer som kjente ham godt
John M. Bernhisel, et tidlig medlem av Kirken, var lege. Han bodde hos familien Smith i flere måneder. Han sa at Joseph Smith hadde “sterke mentale evner”, masse energi, “dyp kunnskap om menneskenaturen”, “sindig dømmekraft”, “et utvidet perspektiv”, og “et sterkt ønske om rettferdighet”. “Han er snill og imøtekommende, raus og velvillig, omgjengelig og gladlynt, og han har en ettertenksom og reflekterende væremåte. Han er ærlig, oppriktig, fryktløs og selvstendig, og så fri for tilgjorthet som noen mann kan være.”4
Howard Coray, en av Josephs sekretærer, ble imponert over profetens evne til å møte alle slags mennesker – leger, advokater, prester og andre – som kom for å “stille vanskelige spørsmål”. Han skrev at Joseph “alltid var situasjonen voksen… Det var virkelig en fornøyelse å se hvor avslappet han alltid var, selv i selskap med de mest vitenskapelige, og hvor kjapt og godt forberedt han alltid besvarte deres spørsmål.”5
Daniel D. McArthur, som senere ledet et håndkjerrekompani til Saltsjødalen, sa: “Det er mitt vitnesbyrd at han var en sann profet av den levende Gud, og jo mer jeg hørte av det han sa og så av det han gjorde, desto sterkere ble min overbevisning om at han virkelig hadde sett Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus.”6
Profeter som kjente ham
John Taylor, som ble Kirkens tredje president, sa: “Hvis du spurte Joseph hvordan Adam så ut, kunne han fortelle deg det med en gang. Han kunne fortelle deg hvor høy han var, hvordan han så ut og alt annet om ham. Du kunne spørre ham hva slags menn Peter, Jakob og Johannes var, og det kunne han ha fortalt deg. Hvorfor? Fordi han hadde sett dem.”7
Profetens nevø, Joseph F. Smith, ble Kirkens sjette president. Han skrev at Joseph Smith “var i besittelse av den edleste og reneste menneskelige natur, noe som ofte ga seg utslag i uskyldig moro – han spilte ball, hadde brytekamper med sine brødre og moret seg… Han var full av glede, han var full av munterhet, han var full av kjærlighet og enhver annen edel egenskap som gjør menn edle og store og samtidig enkle og uskyldsrene… Han hadde også makt, ved Guds nåde, til å forstå Den allmektiges hensikter. Slik var profeten Joseph Smiths karakter.”8