En livsendrende gave på gjenbruksforretningen
Artikkelforfatteren bor i Arizona, USA.
Jeg hadde ikke mye penger å kjøpe gave til min stefar for, så før vi dro for å handle, holdt jeg en bønn.
Illustrasjon: J. Beth Jepson
Ett år hadde vi ikke mye penger til jul, så jeg ba om hjelp til å kunne kjøpe en gave til min stefar Adrian (som min søster og jeg kaller Weegee). Min søster og jeg hadde bare to dollar til sammen å bruke på gaver.
Da mor sa at vi skulle til en gjenbruksforretning i nærheten for å handle julegaver, løp jeg til rommet mitt og ba om hjelp: “Vær så snill å hjelpe oss å finne en gave til to dollar.”
I butikken så Elaina og jeg gjennom bøkene og fant en trippelkombinasjon som så helt ny ut. Vi ble så glade da vi fant den. Jeg holdt godt fast i den mens vi løp gjennom radene for å finne mor. Vi hoppet opp og ned og sa i kor: “Vi har funnet en gave til Weegee!” I kassen i spurte mor: “Hvor mye koster denne?” Damen svarte: “To dollar.” Bønnen min hadde blitt besvart.
Den gangen var ikke stefaren vår medlem. Han likte ikke mormoner, han trodde ikke på “mormonboken”, og han likte ikke at medlemmer hentet oss til aktiviteter i Unge menn og Unge kvinner. Han jaget til og med bort eldstene. Men medlemmer og misjonærer ga ikke opp.
På første juledag sparte vi gaven hans til slutt. Elaina og jeg sa: “Dette er den beste gaven noen kunne ha gitt deg! Den vil gjøre deg lykkelig.” Weegee gjettet et par ganger, og vi lo av svarene hans. Vi sa: “Det er en fantastisk gave! Den kommer til å forandre livet ditt. Den har forandret vårt.”
Mor var bekymret for at han ville bli sint på grunn av gaven vår, men Elaina og jeg visste at det var det rette å gjøre.
Da han åpnet den, takket han oss for gaven og sa at han ville lese den.
Fordi vi er glad i Weegee, ønsket vi at han skulle lære om Jesus Kristus og hans forsoningsgave. Vi ønsket at han skulle tro slik vi gjør, be og omvende seg og å ha evangeliet i sitt liv.
Han leste og ba angående Mormons bok, og med hjelp fra eldstene og medlemmer i menigheten ble han døpt, og er nå medlem av Kirken. Vi var så glade for å bli beseglet i templet, og vi vet at vi alltid vil være sammen som familie for evig.