Joseph Smith og Johannes åpenbaring
Profeten Joseph Smith bidro til å fjerne noe av mysteriet omkring Johannes åpenbaring, og viste hvordan den er relevant i vår tid.
Fotoillustrasjon: Christina Smith; Johannes på Patmos, av Mark Steiner © Providence Collection
Johannes åpenbaring ble skrevet i det første århundre e.Kr., men det var den siste boken i Det nye testamente som ble akseptert som kanon (autoritativ hellig skrift). Noen kristne forskere i senere århundrer tvilte på dens forfatterskap, protesterte mot noen av dens læresetninger (for eksempel dens læresetninger om tusenårsriket eller dens undervisning om at folk ville bli dømt ifølge sine gjerninger) og fant dens hentydninger til Det gamle testamente og dens visjonære fortellerstil for underlig og altfor forskjellig fra andre skrifter i Det nye testamente.
Men visse ugjendrivelige fakta førte til at boken ble allment akseptert. For eksempel var det mange av de tidligste kristne forfatterne som nevnte Johannes åpenbaring, tilskrev den apostelen Johannes og siterte mye og bifallende fra den i sine egne tekster. Flere andre bøker hvis kanonstatus ikke var omstridt, kunne ikke gjøre krav på slike bevis.
Tidlig på 1800-tallet, da Gud kalte Joseph Smith som gjenopprettelsens profet, var Johannes åpenbaring tatt med i nesten alle utgaver av Bibelen og ble mye lest. Billedbruken i Johannes syn fyrte opp under folks fantasi, og ga opphav til mange forskjellige tolkninger, slik den fortsetter å gjøre i dag.
Som profeten for evangelieutdelingen i tidenes fylde, var Joseph Smith i en unik stilling til å belyse Johannes åpenbaring og bidra til å gjøre den mindre skremmende å lese og forstå. Han gjorde dette på minst to måter: (1) Han forklarte bestemte deler av Johannes åpenbaring og utvidet dens overordnede sammenheng, og (2) han avmystifiserte den.
Forklare og utdype
Det beste eksempelet på at Joseph Smith forklarte Johannes åpenbaring finnes i Lære og pakter 77. Denne åpenbaringen ble mottatt i mars 1832, og består av spørsmål og svar om bestemte vers i Johannes åpenbaring, kapittel 4–11. Profeten sa at denne forklaringen ble åpenbart til ham mens han var opptatt med sin inspirerte oversettelse av Bibelen (se L&p 77, kapitteloverskriften).
Spørsmålene er ganske likefrem. Han spurte i bunn og grunn “Hva betyr dette?” og “Når vil dette skje?” Svarene er også likefrem, selv om de ikke alltid er uttømmende. Svarene profeten Joseph Smith søkte og mottok, setter forskjellige spekulative tolkninger ut på sidelinjen og hjelper oss generelt å forstå hvordan Johannes syn angår arbeidet i de siste dager.
For eksempel hjelper denne åpenbaringen oss å forstå at de syv seglene i boken som Johannes beskrev fra og med kapittel 5 i Johannes åpenbaring, symboliserer syv store tidsperioder i jordens historie, og at de to siste er de som angår vår tid og fremover (se L&p 77:6–7), og den hjelper oss å forstå hvorfor Johannes syn bruker så mye mer tid på sjette og syvende segl. Joseph Smiths åpenbaring forklarer så hvordan noen av figurene i sjette segl (de fire englene og de 144 000 beseglede tjenerne fra Israels stammer) viser til arbeidet med gjenopprettelse og innsamling i de siste dager (se L&p 77:9–11).
Denne forklarende åpenbaringen var naturligvis ikke profeten Joseph Smiths eneste bidrag til vår forståelse av Johannes åpenbaring gjennom sin oversettelse av Bibelen. Mens han arbeidet, ble han noen ganger inspirert til ganske enkelt å gjengi teksten tydeligere,1 men ofte ble han også inspirert til å legge til eller revidere tekst for å trekke koblinger til andre skriftsteder, slik at de forsterker hverandre.2 En del av Joseph Smiths arbeid med Bibelen synes derfor å ha vært å veve disse røde trådene mellom de forskjellige bøkene med hellig skrift for å presentere en forenet bildevev av læresetninger og profetier, og Johannes åpenbaring er intet unntak.
Detalj fra Johannes åpenbaring, av Paul Mann; detalj fra Kristus i kornåkeren, av Thomas Francis Dicksee
Gjennom andre åpenbaringer og oversettelser behandlet i tillegg Joseph Smith mer utførlig rammen rundt Johannes åpenbaring ved å vise at den følger et mønster av store syner gitt til forskjellige profeter gjennom alle tider. I Mormons bok og Den kostelige perle lærer vi at Nephi, Jareds bror, Moses og Enok fikk lignende syner som viste hele menneskehetens historie, innbefattet verdens ende. Vi lærer også at selv om disse andre profetene ble vist verdens ende, ble de forbudt å dele det med verden fordi Johannes var forutordinert til å skrive det (se 1 Nephi 14:25–26). Mormons bok, som ble frembragt gjennom profeten Joseph Smith, lærer oss altså at det var meningen at vi skulle ha Johannes beskrivelse av hendelsene i forkant av Jesu Kristi annet komme, og at den er verdt vårt studium.
På grunn av dette ytterligere lys som er åpenbart gjennom Joseph Smith, er vi bedre rustet til å se det overordnede tema i Johannes åpenbaring – at “Gud til slutt skal seire over djevelen på denne jord, en permanent seier for det gode over det onde, for de hellige over dem som forfølger dem, for Guds rike over menneskers og Satans riker… Seier [vil] oppnås gjennom Jesus Kristus.”3 I tillegg understreket Joseph Smith at budskapet i Johannes åpenbaring dreier seg om Jesus Kristus som fokus for vårt håp, og lærer oss at ved å være trofaste mot ham og hans verk i de siste dager, kan vi overvinne verden.
Avmystifisere
På en konferanse i Kirken 8. april 1843 sa profeten Joseph Smith: “Johannes åpenbaring er en av de mest lettfattelige bøkene Gud noensinne har latt skrive.”4 Denne uttalelsen kan ha sjokkert tilhørerne hans fordi den var stikk i strid med deres egen erfaring. Hva mente så profeten med den?
Samtidig som Joseph Smith så absolutt ga nøkkelen til noen av mysteriene i Johannes åpenbaring, synes han i denne talen også å ha ønsket å avmystifisere den. Han gjorde dette ved å vise oss at bokens kryptiske bildespråk ikke alltid er så kryptisk som vi kanskje tror, og at det at et skriftsted har ugjennomtrengelig bildespråk ikke nødvendigvis gjør det viktigere eller mer meningsfylt for oss.
Andre steder i talen viste for eksempel Joseph Smith at omhyggelig lesning av Johannes åpenbaring kan sette grenser for tillatte tolkninger. Han påpekte at de tre første kapitlene i boken handler om Johannes tid og “det som snart skal skje” (Johannes åpenbaring 1:1), og at resten av boken handler om “det som skal skje etter dette” (Johannes åpenbaring 4:1), eller etter Johannes tid.5 Ved å sette noen grenser for hva bildespråket i disse delene av boken kan gjelde, gjør disse tidsrammene dem litt mindre mystiske.
I tillegg sa Joseph Smith at noen ganger er et dyr bare et dyr. Han forklarte at da Johannes sa at han så dyr i himmelen [av “beasts” på engelsk, “livsvesener” i den norske oversettelsen] (se Johannes åpenbaring 4:6), så han virkelig dyr i himmelen. Profeten viste slik at i det minste noen av Johannes beskrivelser av sine syner er bokstavelige, mens andre er billedlige.6 Han forklarte også et prinsipp som angår slike bilder:
“Hver gang Gud gir et syn om et bilde, et dyr eller en avbildning av noe slag, da anser han seg også som ansvarlig for å gi en åpenbaring om eller en forklaring på hva det betyr, ellers er vi ikke ansvarlige for hva vi tror om det. Vær ikke redd for å bli fordømt fordi dere ikke vet hva et syn eller en billedlig fremstilling betyr, hvis Gud ikke har gitt en åpenbaring om eller en forklaring på emnet.”7
Å kjenne til tydningen av enhver detalj i mystiske syner er ikke avgjørende for vårt studium av Skriftene. Mysteriene i profetenes billedspråk er ikke det samme som Guds mysterier, som gis den som “omvender seg og utøver tro og gjør gode gjerninger og ber bestandig og uten opphør” (Alma 26:22).
Ved å avmystifisere Johannes åpenbaring fjernet profeten potensielle distraksjoner fra det som veier tyngre i Jesu Kristi evangelium. Johannes syn gir oss naturligvis viktig informasjon om de siste dager – frafallet og gjenopprettelsen, Jesu Kristi annet komme, hans seier over djevelen, hans tusenårige regjeringstid og oppstandelsen og den endelige dom. Disse tingene kan hjelpe oss når vi gjør vårt beste for å finne sannheten og følge Herrens vilje. Men hvis vi henger oss opp i en bestemt tolkning av en figur som er beskrevet i dette synet, kan vi komme til å forsømme det som betyr mest.8
Når vi studerer Johannes åpenbaring og drar nytte av det strålende lys som profeten Joseph Smith kaster over den, ser vi hvor vi står i forhold til verdens historie og Guds handlemåte med sine barn. Når vi vet dette, kan vi se betydningen av vårt personlige vitnesbyrd om Jesus Kristus og av å delta fullt ut i hans verk i de siste dager. Da kan vi overvinne verden og, sammen med Kristus, arve alt det Faderen har (se Johannes åpenbaring 3:21; 21:7).