Hvordan man stiller de riktige spørsmålene på den rette måten
Artikkelforfatteren bor i California, USA.
Å lære å forberede seg til, formulere, stille og svare på spørsmål kan utgjøre hele forskjellen for hvordan du lærer og underviser i evangeliet.
Bilde: Digitalstorm/iStock/Thinkstock
Det er mange ting som kan bidra til en god leksjon eller en god familiesamtale. Aktiviteter, selvstudium og gruppearbeid er noen av redskapene som lærere i evangeliet – enten de er formelt kalte lærere, frivillige Seminar- eller Institutt-lærere eller foreldre – kan bruke til å forbedre sin undervisning.
Men blant de øverste to eller tre nødvendige ferdighetene som alle lærere bør ha, er evnen til å jobbe godt med spørsmål – formulere dem, stille dem og oppfordre til meningsfylte svar. President Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, sa: “Å stille og svare på spørsmål er kjernen i all læring og all undervisning.”1 For å være en effektiv lærer, er det viktig å tilegne seg denne ferdigheten. Her er fem forslag for å gjøre nettopp det.
Søk de mest effektive svarene
Å sitte i en klasse som elev og høre et godt spørsmål, minner oss på effekten av fremragende undervisning. Men hvordan man formulerer og stiller effektive spørsmål er forvirrende og kan virke skremmende på mange lærere. Heldigvis er det en ferdighet enhver lærer kan lære.
Når du formulerer spørsmål, må du prøve å finne ut hva slags svar spørsmålet vil utløse. Noen spørsmål søker en bestemt type svar – et som samsvarer nøyaktig med spørsmålet som ble stilt. Disse spørsmålene fungerer bra i en matematikktime (“Hva er arealet av dette kvadratet?”) eller i en naturfagtime (“Ved hvilken temperatur koker vann?”) fordi det bare finnes ett mulig svar som kan oppdages og bekreftes. De er også nyttige ved studium av evangeliet som en måte å få frem fakta for å innlede en diskusjon, men gjør lite for å drive diskusjonen videre. Som regel brukes imidlertid slike spørsmål mest fordi de er lette å forberede.
Vi spør om ting som: “Hva studerte vi forrige gang?” eller “Si meg navnet på…” Disse spørsmålene får ofte dem du underviser til å stivne til og bli passive. De tror de vet svaret, men er usikre, og derfor er de redde for å gjette. Læreren tolker ofte denne stillheten som et tegn på at spørsmålet var for vanskelig, når det egentlig er for grunnleggende til å lokke frem noe mer meningsfylt fra elevene enn et raskt svar.
For å skape diskusjon i klasserommet, er et langt nyttigere spørsmål et som innbyr til en rekke gjennomtenkte svar. Når du stiller slike spørsmål, kan du finne ut hva de du spør mener om emnet, eller hva som er uklart for dem under diskusjonen. For eksempel inneholder Moroni kapittel 1 fire vers, hvert av dem fulle av dyp følelse. Hva ville skje om du leste alle fire versene sammen med dem du underviser, og så spurte: “Hvilke av disse versene vekker de dypeste følelsene i dere?” Gi dem litt tid til å begynne å snakke. Siden du ikke ber om et bestemt svar, er nesten hva som helst de sier, brukbart. Jeg har brukt dette kapitlet med det samme spørsmålet, og mottatt noen fantastiske svar som har generert dype diskusjoner.
Dette er den typen spørsmål som oppmuntrer til å tenke og føle, i motsetning til spørsmål som krever at man husker eller ganske enkelt fremsier fakta. Det finnes tid og sted for å huske, men læreren kan si mye av det som må huskes, for eksempel: “Husker dere at vi snakket om Moroni 1 forrige gang, og at hvert vers inneholder en mektig lærdom…” Bare det at jeg sier det vil vekke tanker, og elevene vil med større sannsynlighet bidra og fortsette diskusjonen. Men hvis jeg sier: “Hva snakket vi om forrige gang?” blir jeg som regel møtt med stillhet og skuldertrekk.
Still det andre spørsmålet
Bilder © iStock/Thinkstock
Et vanlig spørsmål som brukes av lærere i evangeliet, er en variant av dette: “Hvor viktig er tro i deres liv?” I utgangspunktet kan dette virke som et meningsfylt spørsmål, men hvis du tenker etter, finnes det bare ett svar: “Svært viktig.” Selvfølgelig er tro (og et hvilket som helst annet prinsipp i evangeliet) svært viktig, men denne typen spørsmål leder som regel ingensteds av seg selv fordi du fremdeles må stille oppfølgingsspørsmålet, som er noe sånt som: “Hvorfor er det så viktig?” eller “Kan du gi oss et eksempel på når det var viktig i ditt liv?” Disse spørsmålene kan sette ting i bevegelse i klassen, så gå rett til dem og hopp over det første spørsmålet. Å stille det andre spørsmålet først vil spare tid og gi bedre fremdrift i diskusjonen.
Skriv ned spørsmålene dine på forhånd
Det er svært nyttig å gjøre to ting når du forbereder leksjonen. For det første: Skriv ned spørsmålet. Ikke bare tenk på det. Skriv det ned. Velg ordene nøye, og les gjennom dem noen ganger for å sikre at spørsmålet spør om det du ønsker at det skal spørre om på en tydelig måte.
For det annet kan du spørre deg selv: Hva vil de som jeg underviser gjøre når jeg stiller dette spørsmålet? Det har hendt at jeg trodde jeg hadde et veldig godt spørsmål på papiret, men da jeg leste det høyt og så for meg klassen min, visste jeg at det ville falle på steingrunn. Spørsmålet kunne ha fungert for en annen klasse, men for klassen min visste jeg at det ville mislykkes, så jeg begynte på nytt. Jeg vet at hvis jeg har to eller tre virkelig godt gjennomtenkte og velskrevne spørsmål i leksjonsplanen min, kan jeg innlede samtaler. Andre spørsmål følger naturlig, men jeg trenger velformulerte utgangspunkter.
Denne teknikken fungerer like godt i hjemmet. Vi synes å ha mange spontane samtaler om evangeliet i mitt hjem der spørsmål og svar strømmer, men det har hendt at noe mer alvorlig og direkte måtte sies til et bestemt barn. I slike tilfeller oppdaget jeg at hvis jeg forberedte konkrete spørsmål, øvde på min fremføring av dem og jobbet meg gjennom situasjoner med mulige resultater, gikk det mye bedre. Disse spørsmålene var ikke skrevet på papir. De var skrevet i mitt hjerte, og jeg kunne bruke dem etter behov.
Vær ikke redd for stillhet
Bilder © iStock/Thinkstock
Hvis du har formulert et veldig godt spørsmål som vekker ettertanke og åpner for et visst spillerom i svarene, må du ikke bli overrasket om det tar folk noen sekunder å tenke ut svarene sine. Det kan bli stille, men bli ikke urolig. Overfladiske spørsmål – de som bare krever bestemte svar (f.eks.: “Hvor mange trosartikler er det?”) – blir raskt besvart. Dype spørsmål – de som krever svar – trenger ofte tid til å putre i elevens tanker. I dette tilfellet er stillheten din venn. La det skje, og når de du underviser begynner å svare, vil du bli positivt overrasket over hva de kommer med.
Still spørsmål om Skriftene
Hvis du virkelig ønsker å forbedre din evne til å formulere og stille effektive spørsmål, må du lære å stille gode spørsmål om Skriftene mens du studerer og forbereder deg.
En måte å studere Skriftene på er å gjøre det for personlig inspirasjon. Vi leser i kapitler og vers for å nyte skjønnheten som finnes der, og bli oppbygget med lære og sannhet. En annen tilnærmingsmåte, som fungerer bedre for foreldre og lærere som forbereder leksjoner, er å lese og granske Skriftene med spørsmål. Jeg gjør dette for å stimulere tankene når jeg prøver å avgjøre hvordan jeg best kan hjelpe dem jeg underviser, å forstå Skriftene. Her er et eksempel: Lære og pakter 18:10 inneholder en frase som er godt kjent og gir oss pågangsmot: “Husk at sjeler er av stor verdi i Guds øyne.” Jeg elsker denne tanken, men hvis den bare er inspirerende for meg, er den ikke like nyttig i en klasse.
Hva om jeg grunnet på dette spørsmålet mens jeg studerte og forberedte meg: “Hva er en sjels verdi? Jeg vet at den er stor, men kan vi sette en verdi på det?” En kveld under middagen stilte en av døtrene mine dette spørsmålet, og det førte til mye diskusjon. Her er det vi kom frem til: En sjels verdi er det som noen vil betale for den, og hva var det vår Fader betalte for vår sjel? Han betalte med sin fullkomne Sønns blod. Det gjør hver eneste sjel ubeskrivelig verdifull. Vi ville ikke ha kommet til den konklusjonen uten spørsmålet som var rettet mot selve teksten.
Denne samtalen ved middagsbordet kan lett gjentas i andre undervisningssituasjoner. Hvis du ønsker å stille dem du underviser bedre spørsmål, bør du stille reelle spørsmål om Skriftene mens du leser, studerer og forbereder deg. Vær full av undring, og ikke vær redd for å undersøke. Skriftene vil alltid tåle økt gransking. Jo bedre du blir til å stille spørsmål om Skriftene mens du studerer, jo bedre vil du bli til å stille dem du underviser, de samme gode spørsmålene.
Fortsett å utvikle dine undervisningsferdigheter
Det er en tendens til å se på gode lærere og tro at de bare ble født slik. De synes å ha en gave som ville være vanskelig for folk flest å tilegne seg. Evne til å undervise er naturligvis en av Åndens gaver (se Moroni 10:9–10), så noen av ferdighetene du ser, kan være en gave fra himmelen – men det er en gave som er åpen for alle som søker den. Så mye av det gode lærere gjør, er tilgjengelig for deg også ved studium og øvelse. Å lære å stille effektive spørsmål er en slik ferdighet. Når du ydmykt søker evnen til å gjøre dette, vil du oppdage at det ligger stor verdi i å formulere spørsmål som kan vekke dem du underviser, til ettertanke, og din evne til å gjøre nettopp dette vil vokse.