“Jeg ga et løfte til Gud”
Kirken ble opprettet i Guayacana i Ecuador, i stor grad takket være Virgilio Simarrón, som tok en vanskelig avgjørelse for å holde seg trofast mot sitt vitnesbyrd.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Virgilio Simarrón Salazar var leder i sitt eget chachiindianske lokalsamfunn i det nordlige Ecuador. Chachiindianerne har beholdt sin særegne levemåte og sitt eget rettssystem med et fellesråd, guvernører og dommere. Disse lederrollene er vanligvis hedersstillinger som familier har i generasjoner, og som er bygget på et dyptgående fundament av respekt og aktelse i lokalsamfunnet. Respekt for stillingen var en tillit man ivaretok og videreførte til neste generasjon.
Men Virgilio Simmaróns planer for livet forandret seg i 1996, da hans sønn Wilson kom hjem fra studier i Quinindé med eksemplarer av Mormons bok og et sterkt vitnesbyrd om sin nye religion. Fylt med den tro og entusiasme som bare en som har funnet sannheten kan ha, delte Wilson evangeliets budskap med sin familie, og de ble snart døpt i elven Canandé.
Da familien Simarrón delte evangeliet med venner og naboer, utviklet det seg imidlertid en alvorlig konflikt. Noen av chachiindianerne mente at Virgilio Simarróns tro gjorde ham til en kjetter, og overveide til og med å bruke vold mot ham. Andre mente at han, som guvernør, ikke burde delta i en ny tro som kunne splitte folket. Med denne bekymringen fremstilte de ham for fellesrådet. Det skulle bli noe av det vanskeligste Virgilio hadde opplevd.
Wilson forteller hva som skjedde: “Hele rådet fortalte far: ‘Du kan fortsette som guvernør hvis du gir avkall på Jesu Kristi Kirke. Du må trekke tilbake uttalelsene dine.’ Far sa: “Jeg har gitt Gud et løfte, og når man gir Gud et løfte, kan det ikke trekkes tilbake. Jeg kan ikke gi avkall på Kirken. Hvis dere mener at jeg er en guvernør som har splittet chachifolket, da må dere velge en annen i mitt sted i dag.’ Så fikk jeg se min far gråte. Rådsforsamlingen var fullstendig taus i mer enn fem minutter – ingen sa noe. Så var det en som sa: ‘Da, guvernør, kan du gå.’ Far reiste seg langsomt, og mor, min søster og jeg gikk ned og forlot rådet.”
Etter at bror Simarrón ble fjernet fra sitt embede, fulgte en vanskelig tid for familien. Mens de følte forakt fra mange som én gang hadde respektert dem, vendte familien seg til den tro de hadde omfavnet, og forkynte evangeliet med stor glød. Deres stavspresident, Omar Intriago Cesar, forklarer: “De begynte å forkynne evangeliet fra hus til hus til hver eneste familie i dette lokalsamfunnet. Guayacana gren ble organisert med Virgilio Simarrón og hans sønn Wilson. Kirken ble opprettet på grunn av hans tro, hans styrke og hans vitnesbyrd.”
I løpet av få år bar familien Simarróns anstrengelser god frukt. 30. juli 1999 ble en høytidsdag i Guayacana, da et stort dåpsmøte ble avholdt. President Intriago minnes: “Vi kom sammen med Roberto Garcia, misjonspresidenten, og begge deltok i denne strålende dagen, da to misjonærer døpte 60 personer på bredden av elven Canandé. Så sto president Garcia på den ene siden og jeg på den andre, og bekreftet alle som var døpt, som medlem av Kirken. Det var et privilegium jeg aldri vil glemme.”
Selv om Virgilio frasa seg guvernørembedet for å være trofast mot sitt vitnesbyrd, var han i stand til å videreføre en annen arv til neste generasjon – å tjene folket ved å etablere evangeliet blant dem. Han fikk oppleve å se Wilson reise på heltidsmisjon og deretter vende tilbake til Guayacana for å gifte seg med sin hustru, Ruth, og få barn. Noen år senere døde Virgilio trofast i Kirken. Hans hustru, Maria Juana Apa, har fått se deres sønn bli kalt til grenspresident i Guayacana i 2014.
Wilson er svært oppmerksom på den arv som hans far alltid ønsket å gi ham. “Mine forfedre har alltid vært guvernører, offiserer, sterke krigere,” sier han. “Jeg føler at alle disse røttene fra mine forfedre fortsatt virker i meg. Men nå som jeg er medlem av Kirken, har all denne styrken hjulpet meg å bli en god soldat for Jesus Kristus.”
Over: En ny generasjon ledere, Ruth og Wilson Simarrón i Guayacana gren (med grenens medlemmer til venstre).