Brevet fra Frankrike

Bror Sverre Rui fra Moss har siden 1970 oppbevart et brev han fikk av 19-årige Ole Podhorny på sin misjon i Frankrike. Bror Rui var konvertitt til kirken i 1966. Her følger brevet i sin helhet, gjengitt med tillatelse.

Rouen, 22.03.70

Kjære bror Rui,

Jeg satte stor pris på ditt brev, og jeg har lenge villet svare. Men det er ikke mange ledige stunder. Livet er fylt med avgjørelser, store og små, og man må lære seg prioriteringens kunst. Jeg lærer mye på min misjon som vil hjelpe meg gjennom resten av livet.

For eksempel ser jeg medlemmene på en helt ny måte, fra en annen vinkel. Vi to har vel ellers vært enige om mangelen på konstant aktivitet blant medlemmene i arbeidet for evangeliet. Jeg ser det med enda klarere øyne nå – hvordan medlemmene kan hjelpe misjonærene i arbeidet med litt mer fantasi og annet levesett.

Men noe jeg også har lært er å stille spørsmålet: Hvordan kan jeg (etter å ha feiet for egen dør) best hjelpe mine søsken til å se sitt ansvar? Jeg har ofte tendens til å kreve like mye av hver person, i stedet for å forsøke å hjelpe hver enkelt til å bli det beste han eller hun kan bli. Alltid gjøre det best mulige ut av situasjonen, erkjenne ufullkommenheter blant oss, men i stedet for å begrave all handlekraft i fortvilelse over ufullkommenhetene, handle med positiv realisme ved å benytte de gode egenskapene som finnes.

Frelseren hadde adskillig tålmodighet med sine tunghørte, velmenende apostler i sin tid, før de endelig lærte. Misjonærarbeidet er likedan. Alle ledsagere er ikke like dyktige, men to og to må arbeide best mulig sammen. Å la seg stoppe i fortvilelse over feil og svakheter fører oss til en håpløs avgrunn av motløshet. Vi må analysere våre muligheter og mål med positiv realisme. Glede oss over fruktene selv om de ikke alltid er så store som profetenes før oss.

Jeg har det godt. Lykkens tinder er imidlertid aldri høyere enn sorgens tilsvarende dybder. Misjonærlivet er rikt. Livet er rikt. Jeg ber for deg ofte, bror Rui. Må gud velsigne deg med det du trenger. Hils familien.

Ole.