Å arbeide sammen i Herrens olivenhage

Eldste Mark Gilmour, England

Områdesytti

Jeg hadde nylig gleden av å treffe søstrene og eldstene som forberedte seg til å reise ut på misjonsmarken ved opplæringssenteret for misjonærer i Preston. Jeg viste dem et bilde tatt fra min tid som ung misjonær i Østerrike Wien misjon. Det var et fotografi av meg i en olivenhage med bildeteksten “arbeidende i olivenhagen” ovenfor, noe som førte til en drøftelse om en av delene av Mormons bok jeg liker best, allegorien om oliventreet, slik den er nedtegnet i Jakobs bok kapittel 5. I allegorien blir Israels hus (oliventreet) adspredt over hele jorden (olivenhagen),¹ og etter en periode med frafall samler olivenhagens Herre, som er Jesus Kristus, dem trygt hjem.

Delen jeg liker best i dette kapittelet starter med vers 70. Olivenhagens Herre sender sin tjener, som i Lære og pakter blir identifisert som profeten Joseph Smith, sammen med noen ‘få’ andre tjenere for å arbeide i olivenhagen av alle krefter for denne siste gang. Dette betegner begynnelsen på evangelieutdelingen i tidenes fylde, og den pågående gjenopprettelsen der vi arbeider side ved side sammen med olivenhagens Herre, Jesu Kristus².

Hvilken herlig innsikt og trøst å vite at vi ikke arbeider alene, dette er heller ikke misjonærenes arbeid eller bare medlemmenes arbeid, det er Herrens arbeid, og han har sendt oss alle, misjonærer og medlemmer, for å samle Israel. Profeter og apostler i denne evangelieutdelingen har gjentatte ganger fortalt oss at “nå er tiden inne for medlemmer og misjonærer til å komme sammen […] [og] til å arbeide i Herrens vingård for å bringe sjeler til ham.”³

President Russell M. Nelson talte om dette store innsamlingsarbeidet i de siste dager ved den verdensomspennende andakten for ungdom i juni 2018. Han sa:

“Dette er virkelig de siste dager, og Herren fremskynder sitt verk for å samle Israel. Den innsamlingen er det viktigste som foregår på jorden i dag. Ingenting annet ligner i omfang, ingenting annet ligner i betydning, ingenting annet ligner i majestet. Og om du velger det, om du ønsker det, kan du være en stor del av den. Du kan være en stor del av noe stort – noe praktfullt – noe majestetisk!

Når vi snakker om innsamlingen, sier vi simpelthen denne fundamentale sannheten: At enhver av vår himmelske Faders barn, på begge sider av sløret, fortjener å høre Jesu Kristi gjengitte evangelium.”⁴

I vers 52 til 68 forklarer olivenhagens Herre arbeidet som kreves i innsamlingen, eller innpodningen av grener i oliventreet. Han kaller tjenerne til å “[grave] … omkring dem og [beskjære] dem og gjødsle dem enda en gang […] slik at alle kan bli pleiet og få næring enda en gang – for siste gang”⁵. Mens vi drøftet sammen, ba jeg disse unge misjonærene om å beskrive med ett ord hvordan denne felles innsatsen der misjonærer og medlemmer arbeider sammen for å samle Israel ser ut. Ordene inkluderte betegnelser som kjærlighet, vennlighet, vennskap, tillit, forståelse, aksept, lykke og glede.

Alma og Amulek i byen Ammonihah er et godt eksempel. Alma, misjonæren, bygger på Amuleks læresetninger akkurat slik våre heltidsmisjonærer er beskikket og opplært til å gjøre, men det er Amulek (medlemmet) som får folkets oppmerksomhet.⁶

Jeg vitner om at når vi tar imot invitasjonen fra Herren om å arbeide side ved side med ham, sammen med andre i denne store innsamlingen, vil vi bli mer lik Kristi sanne disipler, og erfare den gledens velsignelse som han har lovet.⁷