Liv Anna Andersen, femte generasjon

Liv Anna er nylig kommet hjem fra misjonstjeneste i England, Birmingham Mission

Mine tippoldeforeldre Teoline og Nils er to personer jeg er veldig takknemlig for. Deres valg og handlinger har hatt en stor påvirkning på min familie, men også på meg personlig. Som misjonær i England Birmingham misjon fikk jeg virkelig anledning til å se hvordan evangeliet kan forandre liv. På samme måte som det også forandrer meg selv. Det å være en misjonær er noe helt spesielt. Det er et stort ansvar og vi vet aldri hvem som er forberedt til å motta det budskapet vi deler. At jeg vet at mine forfedre ble bragt inn i Kirken fordi noen delte evangeliet med dem, og jeg vet hvor mange mennesker det over tid har velsignet, er en kunnskap som hjalp meg i mitt misjonsarbeid, spesielt da jeg strevde med å se effekten av det arbeidet jeg gjorde.

Fra de historiene jeg har hørt om Teoline og Nils var de veldig handlekraftige mennesker som tok sitt medlemskap i Kirken seriøst og virkelig levde evangeliet. Selv om deres egne barn ikke var aktive medlemmer som voksne, tok de med seg barnebarna. Og de gjorde alt de kunne for å tjene menigheten de selv var en del av. Jeg er overbevist om at måten de lot evangeliet være virksomt på i deres eget liv, er en gave de har gitt til sine etterkommere helt ned til min generasjon.

Selv om jeg har vokst opp i Kirken, og har hatt evangeliet med meg siden jeg var liten, har jeg selv måttet ta et aktivt valg for å finne ut av om dette er noe jeg tror på eller ikke. Før jeg reiste på misjon hadde jeg et vitnesbyrd om evangeliet, men når jeg tenker på det nå var det mer som et håp. I løpet av den tiden jeg var i England har det håpet virkelig slått rot og blitt til kunnskap. På grunn av evangeliet vet jeg hvem jeg er, og hva mitt mål i livet er. Gjennom skriftstudium har jeg kommet nærmere vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og lært hvordan jeg kan bli mer lik dem og hva som er viktig for meg her i dette jordelivet. Jeg vet at evangeliet er det eneste som kan bringe en evigvarende følelse av fred og glede uavhengig av hva som foregår rundt meg. De budene vi er bedt om å følge gir frihet istedenfor å ta vekk frihet, slik mange tror. Min tro er ikke bare noe jeg tror på, men noe som jeg prøver å gjøre til en like stor del av livet mitt og min væremåte, som det det var for Nils og Teoline. Det valget de tok har velsignet så mange flere mennesker en jeg tror de noen gang kunne tenkt seg. Jeg er utrolig takknemlig for dem.