Budskap fra områdets lederskap
Tjeneste helliggjør oss: Å være oppmerksom på andres behov fører til helliggjørelse i vårt eget liv
Den senere tid har forandring på flere områder av livet blitt kastet over oss, og selv om vi ikke alle har vært i samme båt, har vi alle vært i det samme uværet. Jeg har til tider strevd med å vite nøyaktig hvordan jeg skal agere, gå fremover, være produktiv og tilpasse meg de forandringene som har skjedd i mitt liv.
Kanskje du, i likhet med meg, har hatt muligheter de siste månedene til å søke veiledning og forståelse fra Herren om forskjellige saker for å navigere gjennom situasjoner og omstendigheter som har vært ukjente og unike. Du har kanskje også følt at denne tiden har gitt en mulighet til foredling og helliggjørelse, en tid for å komme nærmere vår Fader i himmelen, være en bedre Kristi disippel. Konsekvente budskap fra president Nelson, brødrene i De tolv og presidentene i organisasjonene, har oppfordret oss til å “høre Ham”1 for å hjelpe oss å navigere gjennom denne tiden. En av de viktigste ferdighetene vi kan lære og foredle i dette liv, er hvordan vi hører Herrens røst og tilskyndelser. Å høre, gi akt på og handle ifølge disse tilskyndelsene vil gi oss anledning til å bli foredlet og helliggjort.
Jeg har opplevd at Herren har vært svært villig til å dele sin vilje og veiledning når det gjelder å bygge opp hans rike. President Nelson uttrykte den samme holdningen som oppmuntrer oss til å søke åpenbaring2. Jeg har funnet ut at åpenbaring flyter lettere og raskere når jeg har bedt om og søkt veiledning med hensyn til å tjene andre, enten i kall eller ved å tenke på en annen, fremfor for min egen vilje og omstendigheter.
Eldste Dieter F. Uchtdorf, mens han virket i Det første presidentskap, underviste:
“Ofte kommer ikke svaret på vår bønn mens vi kneler, men mens vi er oppreist og i tjeneste for Herren og menneskene rundt oss. Uselviske tjenestegjerninger og innvielse lutrer vår ånd, fjerner skjellene fra våre åndelige øyne, og åpner himmelens sluser. Ved å bli svaret på en annens bønn, finner vi ofte svaret på vår egen.”3
Åndens helliggjørende kraft er tilgjengelig for oss når vi prøver å finne ut hvordan vi mer effektivt kan yte omsorgstjeneste for andre rundt oss, det være seg familie, venner, naboer, våre lokalsamfunn eller dem vi har omsorg for gjennom våre kall. Etter hvert som vi blir mer følsomme for andres behov, blir vi mer følsomme for Ånden. Dette hjelper oss i sin tur å besvare en bønn fra salmen om å være “mer, Frelser lik deg”4. Det er min erfaring at når vi kommer frem for Herren med en bønn om hvordan vi kan hjelpe eller velsigne andre, vil han lett besvare den bønnen. Tilskyndelser til å handle kan også komme uten på forhånd å ha holdt en konkret bønn, den enkle tro til så å gå og gjøre godt, vil belønne begge. Søster Sylvia Allred, tidligere rådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, beskrev det slik:
“Kristi rene kjærlighet kommer til uttrykk gjennom uselvisk tjeneste. Å hjelpe hverandre er helliggjørende. Det opphøyer mottageren og gjør giveren ydmyk.”5
President Thomas S. Monson sa en gang at mulighetene til å gi av oss selv er ubegrensede, men de er også forgjengelige6. Min bønn er at vi kan bli betrodd av Den hellige ånd å gi akt på tilskyndelser til å handle og bli svaret på en annens bønn, noe som i sin tur gir oss en helliggjørende opplevelse.