Mitt vitnesbyrd
Tiendeloven
Jeg er konvertitt på tiende året og jeg har et vitnesbyrd om tiendeloven som jeg ønsker å dele. Et spørsmål som nok ofte oppstår hos en konvertitt er: “Hvordan skal jeg klare å betale tiende?” Det samme lurte jeg og min mann på da vi var undersøkte Kirken. Vi lyttet til mange vitnesbyrd fra unge misjonærer som omhandlet både dem selv og deres familier under oppveksten. Vi forstod gjennom dette at også det å betale tiende er et åndelig bud.
Vi begynte å betale tiende og erfarte at det gikk helt fint økonomisk. Et par år senere oppdaget vi en måned at utgiftene var større enn forventet og vi manglet tre tusen kroner for å få betalt alle regningene. Vi gikk gjennom alle tallene flere ganger men kom alltid til samme resultat. Vi ble nervøse og hadde vanskelig for å se en løsning.
En dag mens dette pågikk så gikk jeg forbi en tigger i byen. Jeg hadde en femkroning i lomma og ga den til ham. Etter å ha lagt femkroningen i koppen hans, så han meg rett inn i øynene og sa “God bless you”. Jeg kjente at det stakk i samvittigheten min at jeg som hadde alt jeg trengte grublet over vår pengesituasjon mens andre som bodde på gata viste så stor takknemlighet for en femmer.
Samme kveld før vi skulle legge oss, sa jeg til min mann at jeg nok ikke ville klare å sove uten først å se igjennom tallene en gang til. Til min store forundring så fant jeg da en feil som utgjorde at vi hadde fem tusen kroner mer den måneden enn tidligere antatt. Jeg undret meg over at vi ikke hadde oppdaget dette tidligere siden vi så mange ganger hadde gransket de samme tallene.
Jeg følte stor takknemlighet for den velsignelsen som vår himmelske Fader hadde gitt oss. Jeg følte at min lille femkroning var blitt til fem tusen. Ikke bare ville vi kunne betale alle regningene, vi hadde også penger som vi kunne legge til side.
Denne opplevelsen har styrket mitt vitnesbyrd om tiendeloven. Det føles så godt og så riktig at Herrens kirke er selvhjulpen gjennom medlemmenes tro og trofasthet, og vi mottar store velsignelser som følge av å holde Herrens bud.