Sagt av Siste Dagers Hellige
Min vei inn i Kirken
Jeg vil snakke om min reise inn i Kirken og hvordan det har vært for meg. Det har ikke vært en dans på roser, det har vært mange vanskelige dager og jeg har måtte jobbe med meg selv gjentatte ganger.
For dere som ikke kjenner meg så møtte jeg misjonærene på en softballturnering i sommer og etter jeg hadde lært litt om Kirken og hva vi står for valgte jeg å bli med i kirken dagen etterpå. Jeg ble møtt med åpne armer og jeg følte meg veldig hjemme allerede første dag. Jeg har alltid vært en person som har vært veldig nysgjerrig og jeg mener at man ikke kan dømme noen før man vet mer om det, så etter jeg hadde vært med i kirken og hatt mange leksjoner med misjonærene valgte jeg å bli døpt.
Så hvordan har jeg egentlig endret meg etter jeg ble medlem?
Familien min og mange rundt meg mener jeg har blitt mer positiv, noe jeg selv også føler. Jeg har opparbeidet meg en visjon for livet mitt - en spesifikk retning jeg ønsker å ta livet mitt. Jeg har erstattet dårlige vaner som for eksempel snus og alkohol med gode vaner som Skriftene, bønn. Jeg hjelper og tjener andre og setter dem før meg selv. Jeg liker å snakke med mennesker og bryr meg genuint om hva de har å si. Tålmodigheten min har fått prøvd seg, men jeg har lært meg å være mer tålmodig. Jeg føler jeg har skjønt meningen med livet; Hvor jeg kommer fra, hvorfor jeg er her, og hvor jeg en dag skal. Jeg har lagt mye av mitt gamle liv bak meg, og jeg har erstattet det med gode vaner og verdier jeg ønsker å ha videre i livet.
Ting er ikke alltid lett og jeg har møtt på flere vanskeligheter, men siden jeg vet hva Kirken gjør for meg velger jeg alltid å bli. Jeg har gått rundt i flere uker og vært lei meg fordi jeg ikke klarer å være et såkalt “perfekt medlem,” for min del så har det vært vanskelig å etterleve budene, lese Skriftene og til og med be. Etter at covid-19 nok en gang stengte kirken gikk alt i feil retning for min del! Jeg begynte å dette mer og mer ut av Kirken og vitnesbyrdet mitt begynte å falme, jeg følte ingenting! Likevel var det alltid noe i meg som visste at Kirken var sann og at jeg måtte fortsette å holde meg til jernstangen. I denne perioden gjorde jeg feil, og jeg var ikke stolt over det men jeg tror at jeg på mange måter trengte det. Jeg trengte å føle på usikkerheten, hvordan det er å miste det og måtte jobbe for å opprettholde det. Jeg var til og med så usikker at jeg vurderte for tre dager siden å si fra meg denne talen. Jeg følte meg ikke klar, jeg ville ikke ha en tale som ikke var genuin! Men det var akkurat dette jeg trengte, jeg trengte noe å jobbe mot, og det var ikke før i går at jeg hadde mot til å skrive denne talen og være sikker i det jeg står og snakker om.
Jeg nevnte tidligere at jeg trodde man måtte være perfekt, fordi som relativt nytt medlem så kan det virke som at alle andre i Kirken er perfekte, at ingen gjør feil eller at alle andre har alt på stell. Det virker som at ingen andre sliter, at man er alene om å ha det vanskelig. Jeg lærte ganske fort at det er ingen ting som heter perfekt, vi har alle perioder hvor vi sliter og det er så viktig å ikke glemme det! Vi må hjelpe hverandre når man kommer i sånne perioder. Jeg mener at vi må legge vekk ordet PERFEKT, fordi ingen av oss kommer noen gang til å bli perfekte! Vi kan bare bli en bedre versjon av oss selv og jobbe for å bli bedre hver dag.
Jeg lærte tidlig at ingenting kommer gratis, og hvis vi ønsker hjelp, veiledning eller svar så må vi be om det, og vi må be ordentlig, med hele vårt hjerte og vi må være ydmyke. Men vi må også lese Skriftene for å kunne forsterke vår tro, og vårt vitnesbyrd om Gud og evangeliet. Skriftene kan fortelle oss mye og veilede oss på mange måter, hver enkelt person vil sitte igjen med forskjellige tanker og bli veiledet på forskjellige måter gjennom skriftstudium, derfor er det viktig å lese, ta notater, be og snakke om det man lærer.
Selv i vanskelige tider kommer jeg alltid tilbake til kirken, fordi jeg vet at denne Kirken og evangeliet er sann, at Jesus Kristus er vår Forløser og at Gud alltid er her for oss.