Hvordan kan vi komme til Kristus?
Jeg vil begynne med et sitat fra Matteus 11:28-30:
“Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! For jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.”
Før jeg sier mer om det å komme til Kristus, ønsker jeg å konstatere at “livet er en prøve”. I Abrahams bok 3:24-25 leser vi: “… Vi vil gå ned, for det er rom der, og vi vil ta av disse elementer, og vi vil skape en jord hvorpå disse kan bo, OG VI VIL PRØVE DEM VED DETTE for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.” [Uthevelse tilføyd.] Videre leser vi i Moses 6:55 om en samtale mellom Herren og Adam: “Og Herren talte til Adam og sa: Ettersom dine barn er unnfanget i synd, vil synden også unnfanges i deres hjerter når de vokser opp, og DE MÅ SMAKE DET BITRE SÅ DE KAN VITE Å VERDSETTE DET GODE.” [Uthevelse tilføyd.] Dette er viktig informasjon, dette er noe som hører med til livet for at vi kan vokse.
Jeg vil si litt til om dette med prøvelser. Jesus Kristus har lidd for alle våre smerter og synder. Han har kjent dette på sin egen kropp, slik at Han vet hvordan vi har det og hvordan Han kan hjelpe oss. Kristus har lidd mer enn alle mennesker på jorden. Jeg har grunnet på dette, og videre på hvorfor Joseph Smith måtte lide så mye som han led. Videre har det vært, og er fremdeles, mange medlemmer som har måttet lide mye på grunn av sin tro. Tenk også på pionerene under sin vandring vestover. Dette er lidelser vi ikke bør glemme, for det har kostet å bygge opp denne gjenopprettede Kirken vår. Jeg tenker at hva Joseph Smith og andre måtte gå gjennom kan være en hjelp til oss, slik at vi også holder ut våre utfordringer. Kristus måtte lide mer enn alle mennesker, og Joseph Smith måtte lide mer enn alle Hans “etterkommere”. Vi trenger å se opp til noen, noen som har hatt det vanskeligere enn oss og som likevel holdt seg trofaste! For det er vel dette som er den store prøven: å holde fast i troen på Kristus!
Jesus Kristus er som en hønemor, Han ønsker å samle oss alle under sine vinger. Han er glad i oss. Han vil vårt beste. Han vet hvordan vi har det akkurat nå. Han vet hvilke følelser vi kjenner på. Derfor venter Han på at vi skal komme til ham for å søke trøst og veiledning, visdom og forståelse, oppmuntring og håp. Husk at vi kan alle være helt trygge på Hans kjærlighet til oss. Av oss krever Han at vi skal være ærlige og oppriktige, og at vi “stabler” på bena tro på at Han hører oss og ønsker å hjelpe oss.
Det er gjennom BØNN denne “komme til” foregår. Vi behøver ikke å være redde for å si noe galt eller for at vi ikke er bra nok. Det er viktig å åpne oss for Herren, si våre innerste tanker, fortelle om vår frykt og redsel, våre inderligste lengsler, om vår fortvilelse, vår vaklende tro, om hvilke bud vi strever med, ja, alt som vi føler det er tungt å bære. Fortell det! Han er der! Han hører! Og husk igjen at vi må spørre av et oppriktig hjerte og med ærlig hensikt, slik Moroni sier det. Når vi gjør dette så vil Herren være forpliktet til å svare oss. Men tid og sted for svar er det HAN som bestemmer. Og så må vi huske at det ikke er vår oppgave å bestemme svaret. Det kan være nærliggende å tenke at ettersom vi ikke får det svar vi forventer, så har Herren ikke hørt oss. Husk at Herren ser hva vi ikke ser, Han vet hva vi ikke vet. Han sitter med oversikten, med det rette perspektivet. Han har en plan for oss. Selv om ting ikke blir som VI ØNSKER, betyr ikke det at Han ikke hører.
Og så var det dette med ÅK. “Ta mitt åk på dere,” sier Frelseren. Hva er et åk? Et åk er noe som blir lagt på deg, eller det blir lagt på et dyr. Det er et stykke av tre til å ha over nakken vår, og i hver ende er en krok til å henge tunge ting i. Eller, det blir lagt over nakken på et trekkdyr, mest okser, slik at de kan styres av mennesker og dra sammen. I Bibelen er det tydelig at åk er en byrde. Du er en trell, det snakkes om trelldommens åk.
Når åket blir brukt på okser, er det gjerne to okser som drar sammen. Jeg har tenkt på at de går i to-spann, og det fungerer bra når de er enige og drar i samme retning. Hvis jeg skulle være en okse i denne situasjonen, så ville jeg ønsket at den andre oksen var Jesus Kristus, og jeg ville gjøre det klokt i å la Han lede. Ble ikke det en fin tanke? Å gå i to-spann med Jesus!
Jeg googlet ÅK, og der var det skrevet mye. Man kan trekke mange paralleller fra ÅK og til forskjellige virkeligheter. Jeg oppfordrer dere til å finne deres egen parallell.
Jeg har min egen som jeg vil dele med dere, det er denne tanken som kommer til mitt hjerte og sinn hver gang jeg hører dette skriftstedet i Matteus. Jeg ser for meg en kone, for ca. 100 år siden, med sid stakk og skaut. Hun har et åk over skuldrene, og i hver ende henger det en vannbøtte. Altså: et åk i denne forbindelse er et redskap som er til hjelp for å bære tunge bører. Jeg tror at Jesus er nøkkelen til så mangt, også når det gjelder å “bære tunge bører”. På denne måten har jeg kommet frem til at når jeg holder meg nær til Herren, holder Hans bud, alltid minnes Ham, studerer Hans ord, holder mine bønner, foredler mitt kall i Hjelpeforeningen, holder jevnlig kontakt med mine søstre og brødre i distriktet og bryr meg om dem, holder familiens hjemmeaften, besøker tempelet og gjør slektshistorisk arbeid, er til stede på Kirkens møter, og til slutt: setter Kristus og åndelige oppgaver først i mitt liv, ja, når jeg gjør dette etter beste evne, med de krefter jeg har og på den tid jeg har til rådighet, da føler jeg at Herren er med meg og gjør min byrde lett. Da kan jeg føle at Han står ved roret. Denne følelsen er ubeskrivelig god. Jeg er så langt, langt ifra å være der jeg burde være, men jeg føler at dette året har vært bedre enn det forrige år. Det går fremover.