“Det sikre vitnesbyrd fra vår tids profeter”, Liahona, okt. 2023.
Det sikre vitnesbyrd fra vår tids profeter
Prestedømsmyndighet kommer bare ved ordinasjon bemyndiget av Herren Jesus Kristus, som leder sin gjenopprettede kirke i dag.
President Russell M. Nelson og hans hustru Wendy, på en samling for misjonærer i Auckland på New Zealand, mai 2019. Som president Nelson har undervist, styrer Frelseren sin kirke gjennom “en rolig fremdrift i en guddommelig plan for suksesjon”.
Som Bibelen erklærer, er Jesu Kristi sanne kirke “bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv” (Efeserne 2:20). Jeg opplevde en anvendelse av dette grunnleggende prinsippet i det gjengitte evangelium for mange år siden.
Et medlem av Kirken tok naboen sin med til kontoret mitt. Naboens mann var en protestantisk prest med en stor menighet. I mange år hadde dette paret tjent Herren med stor flid i sin kristne tjenestegjerning. Han hadde døpt mange mennesker inn i denne kirken.
Gjennom sine siste dagers hellige naboers innflytelse hadde han lest Mormons bok og blitt omvendt til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han var klar til å fratre sin tjenestegjerning og slutte seg til den gjenopprettede kirke. Men først trengte han og hans hustru svar på sitt spørsmål vedrørende prestedømsmyndighet. Da hun minnet meg om at hennes mann hadde døpt mange, spurte hans hustru: “Forteller du meg at min mann ikke hadde noen myndighet til å døpe alle de menneskene han døpte?”
Ånden tilskyndet mitt svar, slik den vil i disse situasjonene.
“Nei,” sa jeg. “Jeg er sikker på at mannen din hadde myndighet til å døpe alle de menneskene han døpte. Han hadde all den myndighet som hans kirke kunne gi ham. Han kunne utføre vielser. Han kunne gjøre folk til medlemmer av forsamlingen. Han kunne leie en entreprenør til å sette et nytt tak på kirken deres. Men det er ikke den slags myndighet vi drøfter. Myndigheten i ditt spørsmål er den myndighet Jesus ga Peter, at alt han bandt på jorden, ville være bundet i himmelen (se Matteus 16:19). Og fordi denne guddommelige myndigheten må være sporbar tilbake til apostler, finnes den bare i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige”.
Prestedømsnøkler
Prestedømsmyndighet oppnås ikke gjennom et studiekurs eller en grad fra Seminar. Skriftene kan opplyse, styrke vitnesbyrdet om Frelseren Jesus Kristus og til og med skape ønsker om å tjene Gud, men det overdrar ikke myndighet. Prestedømsmyndighet kommer heller ikke ved inspirasjon eller ambisjon. Prestedømsmyndighet kommer bare ved ordinasjon. Bibelen gjør dette klart.
Under sitt jordiske virke sa Frelseren Jesus Kristus til De tolv apostler: “Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt” (Johannes 15:16). Apostelen Paulus sa: “Ingen tiltar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, likesom Aron.” (Hebreerne 5:4).
Visse ting følger av at myndighet bare oppnås ved å bli utvalgt og ordinert av Gud. For det første er det betydningen av de “nøkler” Jesus ga Peter ved denne hellige anledningen (se Matteus 16:19). “Prestedømsnøkler er myndighet til å lede bruken av prestedømmet på vegne av Guds barn.”1
Slik Frelseren viste ved å gi nøklene til Peter, blir prestedømsnøkler gitt til hans apostler. Disse nøklene, som gikk tapt ved de opprinnelige apostlenes død, måtte gjengis slik at prestedømsmyndighet kunne overdras og utøves i den gjenopprettede kirke. Dette ble gjort da himmelske sendebud, som handlet under ledelse av Jesus Kristus, kom for å gjenopprette Jesu Kristi Kirke. De gjorde dette ved å undervise og ordinere profeten Joseph Smith og gi ham de nødvendige prestedømsnøkler. Disse nøklene finnes ikke utenfor Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
På denne måten har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – den gjenopprettede kirke – myndighet til å utføre alle handlinger og ordinanser som ble utført i evangeliets tidligere evangelieutdelinger, og å få dem “bundet i himmelen” (Matteus 16:19; Lære og pakter 128:8). Disse nødvendige ordinansene for frelse og opphøyelse innbefatter dåp, overdragelse av Den hellige ånd, tempelbegavelsen og ekteskap for evigheten. Alt dette, for de levende og de døde, muliggjør vår tilbakekomst til Gud Faderen og Sønnen, med fortsettelse av familieforhold for evig.
Gjennom sine læresetninger og sin forsoning er Herren Jesus Kristus hovedhjørnestenen i alt dette, og hans verk går gjennom hans apostler og profeter.
Profeten Joseph Smith underviste: “De fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han døde, ble begravet, oppsto på den tredje dag og for opp til himmelen, og alt annet som henhører til vår religion, er bare supplement til dette.”2
Dette bildet fra 1984 (under) av De tolv apostlers quorum, viser fire av Kirkens fremtidige presidenter. En femte apostel, president Gordon B. Hinckley, virket da i Det første presidentskap. Gjennom tjeneste og erfaring blir hver apostel forberedt på fremtidige ansvarsoppgaver, herunder for noen, som Kirkens president.
Spesielle vitner
De tolv apostler kalles for å være “spesielle vitner om Kristi navn i hele verden” (Lære og pakter 107:23). De har et unikt vitnesbyrd om Jesus Kristus. De vitner om hans virkelighet, hans guddommelighet, hans misjon og forsoning, hans oppstandelse, hans hellige prestedømme og vår mulighet til evig liv. Apostler får hjelp til dette av andre som er kalt til å utøve “profetiens ånd” (Johannes’ åpenbaring 19:10).
I en verden som tviler på Frelserens guddommelighet, vitner jeg med mine brødre i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum om hans guddommelige misjon og forsoning. Vi vitner om “at han er Faderens enbårne” (Lære og pakter 76:23). Vi vitner om at han har et oppstandent “legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets” (Lære og pakter 130:22). Vi vitner om at på grunn av hans oppstandelse vil alle Guds barn også oppstå (se 1 Korinter 15:21–22; 2 Nephi 9:6, 22; Mormon 9:13; Lære og pakter 29:26). Vi vitner om at han taler til sine tjenere i vår tid (se Lære og pakter 1:38). Vi vitner om at “det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved” (Apostlenes gjerninger 4:12; se også Mosiah 3:17; Moses 6:52).
Vi deler vårt vitnesbyrd – og vår Frelsers læresetninger – med kjærlighet. President Russell M. Nelson har erklært:
“Guds lover er helt og holdent motivert av hans uendelige kjærlighet til oss og hans ønske om at vi skal bli alt det vi kan bli …
Herren Jesus Kristus, hvis kirke dette er, utnevner profeter og apostler til å formidle hans kjærlighet og undervise i hans lover.”3
President Nelson har også sagt: “Dere vil kanskje ikke alltid forstå enhver erklæring fra en levende profet. Men når dere vet at en profet er en profet, kan dere komme til Herren i ydmykhet og tro og be om deres eget vitnesbyrd om hva som helst hans profet har erklært.”4
Alt dette oppnås gjennom Herrens kirke, ledet av hans apostlers profetiske tjenestegjerning. Den dagen hans ledelse av Kirken ble bekjentgjort, ga president Nelson denne verdifulle forklaringen på det han kalte “den majestetiske måten Herren leder sin Kirke på”:
“Når Kirkens president går bort, er det ikke noe mysterium hvem som blir den neste som kalles til å tjene i det kallet. Det er ingen avstemning, ingen valgkamp, kun en rolig fremdrift i en guddommelig plan for suksesjon, lagt til rette av Herren selv.
Hver dag i en apostels tjeneste, er en dag med læring og forberedelse til mer ansvar i fremtiden. Det tar tiår med tjeneste for en apostel å forflytte seg fra juniorsetet til seniorsetet i sirkelen. I løpet av den tiden får han førstehåndserfaring i hvert av områdene knyttet til Kirkens arbeid. Han blir også godt kjent med jordens folkeslag, deres historie, kultur og språk, etter hvert som oppdragene tar ham gjentatte ganger rundt kloden. Denne suksesjonsprosessen i Kirkens lederskap er helt unik. Jeg kjenner ikke til noe lignende. Det burde ikke overraske oss, for dette er Herrens kirke. Han arbeider ikke på menneskers vis.”5
Jeg bærer vitnesbyrd om denne guddommelige prosessen, som Herren leder sin kirke gjennom i dag.