Kom, følg med meg

Filipperne 2

Kan vi gjøre oss fortjent til vår frelse?

Walking with Christ [Vandre med Kristus], av Trent Gudmundsen

Apostelen Paulus ba de tidlige kristne om å “arbeide på deres egen frelse med frykt og beven” (Filipperne 2:12). President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, spurte: “Kan dette [verset] bety at totalsummen av vår egen rettferdighet vil vinne frelse og opphøyelse for oss?” Han forklarte: “Selv etter all vår lydighet og våre gode gjerninger, kan vi ikke bli frelst fra virkningene av våre synder uten den nåde som tilbys oss ved Jesu Kristi forsoning” (“Hvad tykkes eder om Messias?”, Lys over Norge, jan. 1989, 67).

Skriftene og profetene lærer oss at vi må stole på Jesu Kristi nåde og inngå og holde pakter med vår himmelske Fader for å motta evig liv. Overvei disse profetiske læresetningene mens du studerer Filipperne 2:12–13:

“Vi kan ikke fortjene vår plass i himmelen …

Men alt er ikke tapt.

Guds nåde er vårt store og evige håp.”

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum, “Nådens gave”, Liahona, mai 2015, 108.

“Vi blir i sannhet forløst ved verdens Frelsers forsonende blod, men først etter at hver av oss har gjort alt han kan for å utarbeide sin egen frelse.”

President Harold B. Lee, i Conference Report, okt. 1970, 116.

“Vårt eneste håp om sann fullkommenhet er å motta den som en gave fra himmelen – vi kan ikke ‘fortjene’ den. Dermed gir Kristi nåde oss … frelse fra sorg og synd og død.”

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum, “Vær da fullkomne – omsider”, Liahona, nov. 2017, 41.