“En vannflom og velsignelser”, Liahona, okt. 2023.
Eksempler på tro
En vannflom og velsignelser
En flom av prøvelser kan komme inn i vårt liv, men vi vitner om at vår tro på Guds kraft vil velsigne oss.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatterne; innfelt foto: Christine Hair
Som misjonærledsagere tok vi en 45-minutters flyreise fra Efate Island syd til Tanna Island. Vi hadde med oss en stor bunke med dåpsskjemaer og brukte en av misjonens pickuper til våre besøk til øyas åtte grener. Da vi kom frem i august, hadde antall mennesker som var klare for dåp, vokst til 114.
18. august 2022 dro vi til grenen i Sideseawi. Vi hadde ingen måte å kontakte grenspresidenten på for å fortelle ham at vi skulle komme. Vi bare dro og håpet å finne ham.
Når du tenker på Tanna, tenk på jungelveier. Vi kjørte pickupen så langt opp i fjellet som vi kunne. Så forlot vi den og begynte å gå. Det tok oss tre timer å nå landsbyen. Alt vi hadde å spise, var kokosnøtter vi fant underveis.
Da vi kom frem til landsbyen, var ikke grenspresidenten der, men rådgiveren hans var det. Vi snakket med ham om misjonærarbeid, og så begynte det å regne. Når det begynner å regne i Sideseawi, gjør folk sitt aller beste for å finne et trygt område. Vi skyndte oss ned fjellet til pickupen vår.
Når det ikke regner i Tanna, er det trygt å kjøre. Men når det regner, da er det skremmende. Da vi kom frem til pickupen, begynte vi å kjøre, men ble snart sittende fast da vi skulle krysse en elv.
Vi prøvde å dytte pickupen, men det gikk ikke. Så vi ringte distriktspresidenten for å få hjelp. Hjelpen kom, og vi prøvde igjen å flytte bilen, men det bare fortsatte å regne mer og mer. Flere elver ble fylt og strømmet ned fra forskjellige steder rundt oss.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatterne
“Forlat pickupen!”
De som hjalp oss kom seg ut av elven, men vi holdt godt fast i bilsetene når elven steg. Vi ønsket ikke å forlate pickupen. Vannet nådde nå opp til pickupens dørhåndtak på den ene siden.
Vi ringte til misjonspresidenten vår, Mark Messick, og fortalte ham hva som foregikk. “Akkurat nå stiger vannet raskt,” sa vi. Vi spurte om det var greit å redde livet og forlate pickupen.
“Takk for at dere ringte meg,” sa president Messick. “Det er greit! La pickupen være der den er, og finn et trygt sted nå!”
Vi var i nærheten av der to elver møttes. Den andre elven nær oss var allerede stor og rask, men elven der vi var, var fortsatt liten, som om den ventet på at vi skulle komme oss ut. Men så, bang!
Noen ropte fra elvebredden. Eldste Nalin fra Tanna forsto advarselen: “Vann!”
Bilen vår satt fast sidelengs, mens den stigende strømmen kom farende mot eldste Toas dør. Eldste Nalin kom seg ut først. Eldste Toa måtte klatre opp i baksetet og ut døren på den andre siden av førerhuset for å komme seg ut. Han så raskt i baksetet etter dåpsskjemaene og Skriftene våre, men så dem ikke. Han trodde eldste Nalin allerede hadde tatt dem. Så snart eldste Toa kom ut, tok elven pickupen.
Hvis vannet ødela skjemaene, ville vi måtte vende tilbake til områder vi hadde besøkt, og gjøre intervjuene om igjen. Vi måtte også fly tilbake til misjonskontoret i Efate for å få flere dåpsskjemaer og deretter vende tilbake til Tanna.
Eldste Silas Toa
Foto: Christine Hair
Eldste Brian Moses Nalin
Foto: Christine Hair
Tro på Guds kraft
Da vi så pickupen bli feid bort, oppdaget eldste Toa endelig Skriftene og dåpsskjemaene i baksetet. “Hvordan er det mulig?” Han lurte på hvordan han ikke hadde sett dem før.
Mens vi fortsatt var i elven, ba vi om at Guds kraft måtte beskytte Skriftene og dåpsskjemaene våre. Vi hadde tro på at han kunne redde dem ifølge sin vilje.
Så gikk vi ut av elven og knelte ned og ba angående pickupen og dåpsskjemaene og Skriftene våre. Vi kunne ikke se pickupen lenger, men vi visste at alt ville gå bra.
Folk fra Sideseawi fant pickupen senere den dagen og ringte til distriktspresidenten. Pickupen hadde blitt fraktet ca. 250 meter nedstrøms. Alt i bilen var vått, bortsett fra dåpsskjemaene og Skriftene våre! De var tørre og lå oppå noen brosjyrer, notatbøker og håndbøker.
Vi samlet en gruppe for å hjelpe oss å få pickupen ut av elven. Pickupen måtte tørke, men ble raskt reparert. Den hadde ingen bulker eller skrammer.
Etter stormen gikk vi stort sett til fots til de forskjellige grenene i Tanna. Når bena dine blir lei av å gå, går du med hjertet.
I løpet av de neste dagene avsluttet vi våre dåpsintervjuer og døpte 114 personer, mange av dem familier. Én gren hadde 48 personer klare til dåp. Vi begynte å intervjue dem klokken 07.00 om morgenen. Da vi var ferdige, så vi solen gå ned.
En flom av prøvelser kan komme inn i vårt liv, men vi vitner om at vår tro på Guds kraft vil velsigne oss. Ikke engang Tannas vannflom kunne overmanne vår himmelske Faders flom av velsignelser.