Faren ved små avvik

Av Inaê Leandro

Åndelig uforsiktighet kan sakte styre oss bort fra paktens sti.

En sen kveld var jeg på vei hjem med buss. Jeg var trøtt, men bussjåføren var oppmerksom og våken. Så la jeg merke til hvor skumle noen av veiene var. Det var ingen veiskulder, bare motsatt veibane på den ene siden og et bratt stup på den andre. Ethvert avvik fra veien kunne føre til enten en alvorlig ulykke med motgående trafikk eller et tragisk utforkjøring utenfor stupet.

Jeg la merke til at sjåføren aldri kjørte utenfor veibanen – aldri en gang på grunn av den mulige skade på en av sidene. Jeg begynte å tenke på hvordan livet vårt likner denne situasjonen.

Fristelser kan til tider omgi oss fra alle kanter når vi reiser gjennom livet på paktens sti og beveger oss mot vårt evige bestemmelsessted. Og akkurat slik bussjåføren måtte holde seg i sitt kjørefelt for å få oss trygt til vårt bestemmelsessted, må vi holde oss på evangeliets felt som beskytter oss mot åndelig tragedie på vår reise.

Søster Rebecca L. Craven, tidligere annenrådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap, sa: “Vi … er på et spor, en paktens sti som vi forpliktet oss til å følge da vi ble døpt som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Selv om vi kan møte hindringer fra tid til annen langs veien, vil denne stien hjelpe oss fremover mot vårt dyrebare evige bestemmelsessted hvis vi fortsetter urokkelig på den.”¹

Risikoen for å bli likegyldig eller skjødesløs

Noen tror feilaktig at små avvik fra paktens sti ikke er en stor sak, og ikke fører til betydelige konsekvenser. Det er imidlertid ikke sant. Denne tankegangen er nøyaktig det Satan ønsker at vi skal tro – at å krysse over i veibanen til motgående fare (selv bare én gang) ikke vil skade oss.

Men som president Dieter F. Uchtdorf advarte da han var annenrådgiver i Det første presidentskap: “Gjennom mange års tjeneste for Herren og gjennom utallige intervjuer, har jeg lært at forskjellen mellom lykke og elendighet for enkeltpersoner, ekteskap og familier ofte skyldes en feil på bare noen få grader.”²

På grunn av vår Frelser Jesus Kristus kan vi naturligvis alltid vende oss til ham og omvende oss og gjøre en kursendring når vi gjør feil – fordi vi alle er ufullkomne. Men å strebe etter å stå på hellige steder betyr at vi verdsetter denne omvendelsens gave og lærer av våre feil. På grunn av distraksjoner og verdens røster, hvis vi ikke stadig innbyr Ånden i vårt liv, står vi i fare for å bli likegyldige eller uforsiktige i vårt disippelskap og gjøre små avvik fra paktens sti.

Søster Craven delte et perspektiv på dette da hun sa:

“Hvis vi ikke etterlever paktene våre med omhu og nøyaktighet, kan vår likegyldige innsats til slutt lede oss til forbudte stier eller til å bli med dem som allerede har gått inn i den store og rommelige bygning …

Vi kan bortforklare så mye vi vil, men faktum er at det finnes ikke en riktig måte å gjøre det som er galt på!”³

Bli hos Kristus

Bussjåføren visste at det å avvike fra hans kjørefelt kunne få skadelige resultater, og på grunn av det ville han ikke avvike fra sitt felt. Å ha en lignende tankegang om verdslige fristelser og distraksjoner kan hjelpe oss å unngå situasjoner som kan sette oss selv eller andre i åndelig fare.

I Det gamle testamente var Israels folk forpliktet til å gjøre alt Herren befalte etter å ha blitt reddet fra Faraos hærstyrker (se 2 Mosebok 24:3, 7). Etter at Moses gikk opp i fjellet for å motta de ti bud, glemte israelittene dessverre raskt Herren og begynte å tilbe gullkalven de hadde laget (se 2 Mosebok 32:7–8).

Akkurat som Israels folk, kan det å vike bort fra paktens sti skje raskt hvis vi ikke er forsiktige. Det er viktig å spørre oss selv hvor forpliktet vi er til å gjøre det Jesus Kristus har bedt oss om. Kanskje dette innbefatter å vurdere om vi setter av tid til ham og vår himmelske Fader hver dag. Eller å vurdere hvilke vaner eller distraksjoner vi kan gi slipp på. Å sjekke oss selv og hvor engasjerte og villige vi er til å holde oss på paktens sti, kan hjelpe oss å stå urokkelige.

I likhet med Nephi forstår vi noen ganger ikke alltid hva som ligger bak alt vår himmelske Fader ber oss om å gjøre (se 1 Nephi 11:17). Vi kan imidlertid stole på at han elsker oss og ønsker at vi skal holde oss på paktens sti slik at vi kan vende tilbake til ham. Han kjenner enden fra begynnelsen, noe som betyr at vi kan utøve og holde fast ved troen på at han vet hva som er best for oss, selv når vi står overfor fristelser.

Hvis vi viser vår himmelske Fader og Jesus Kristus vår forpliktelse ved å følge deres bud og profeter, stole på dem og innby Ånden i vårt liv hver dag, kan vi fortsette sikkert og trygt langs paktens sti til vårt evige mål.