Bare digitalt
Du Herre, på denne vår dag
Fra en BYU-Hawaii-andakt som ble holdt 18. februar 2020.
Å følge profetene vil alltid føre til lovede velsignelser og personlig vekst.
Når vi går gjennom livets utfordringer, blir veiledning fra profeter dyrebar for oss.
Vi ser store velsignelser når vi følger rettledning fra profeter. Jeg husker et svært viktig eksempel som fant sted mindre enn tre uker etter at min hustru Jill og jeg giftet oss. Vi deltok på en andakt hvor Kirkens president den gangen, Spencer W. Kimball, talte om ekteskap.1 Det var som om han talte direkte til oss. Denne ene talen hjalp oss å sette noen mønstre da vi begynte vårt ekteskap og vår familie, og det har hjulpet oss å unngå fallgruvene Herren inspirerte ham til å advare mot. Jeg har i årenes løp reflektert over hvor velsignet vi var som fikk denne veiledningen på en så avgjørende tid for oss. Nå, 47 år senere, blir vi fortsatt velsignet på grunn av det rådet vi fikk som ungt ektepar.
Når vi følger profeten, blir vi velsignet
Jeg er sikker på at hver enkelt av dere kan fortelle om erfaringer da dere har blitt velsignet ved å følge profeten.
Å følge det profetene blir inspirert til å undervise, garanterer ikke at vi ikke vil bli latterliggjort eller forfulgt, eller at vi ikke vil møte andre vanskeligheter på grunn av vår lydighet. Men vår villighet til å adlyde bringer til slutt “fred i denne verden, og evig liv i den kommende verden” (Lære og pakter 59:23).
Nephi og den delen av Lehis og Ismaels familier som fulgte Lehis læresetninger, opplevde betydelige utfordringer, men endte opp med å leve “på en måte som bragte lykke” (2 Nephi 5:27) i det lovede land. Å vente og tro på fremtidige lovede velsignelser kan være en utfordring i en tid da vi blir frustrerte hvis et datasøk tar mer enn 0,62 sekunder.
Når samfunn begynner å drifte, forkaster mange profeters råd
Da jeg var yngre, lurte jeg på hvorfor folk i Mormons bok noensinne ville avvise profetene. Det virket nesten sprøtt for meg. Kunne de ikke se hva resultatene ville bli? Hvordan kunne folk komme til et punkt hvor de ville avvise profetens budskap og til og med forkaste og hate profetene selv?
For mange år siden bestemte jeg meg for å studere reaksjoner på budskap fra profeter. Noen ganger forkastet folk profetene fordi de var misunnelige på dem og deres kraft.
I tredje Nephi da Nephi tjente med stor kraft, “ble de sinte på ham, ja, fordi han hadde større kraft enn dem” (3 Nephi 7:18). Folket så til og med Nephi oppreise sin bror fra de døde. “Og folket så det og bar vitnesbyrd om det og var sinte på ham på grunn av hans kraft” (3 Nephi 7:20).
Da Thomas Marsh kom tilbake til Kirken etter sin misnøye, forklarte han hva som skjedde:
“Jeg må ha mistet Herrens ånd fra mitt hjerte …
Jeg ble misunnelig på profeten … overså alt som var rett, og brukte all min tid på å lete etter det onde … Jeg trodde jeg så en bjelke i bror Josephs øye, men det var ikke annet enn en flis, og mitt eget øye var fylt med bjelken … Jeg ble sint, og jeg ville at alle andre skulle bli sinte. Jeg snakket med bror Brigham Young og bror Heber C. Kimball, og jeg ville at de skulle være sinte slik jeg var. Og jeg så at de ikke var sinte, og jeg ble enda sintere fordi de ikke var det. Bror Brigham Young sa forsiktig: ‘Er du Kirkens leder, bror Thomas?’ Jeg svarte ‘Nei.’ ‘Hvorfor’, sa han, ‘lar du det da ikke være?’”2
Det er andre grunner til at folk ikke har fulgt profeters råd. En av de vanligste er at profeter vitner om folks synder og forkynner omvendelse. Dette faller ikke i god jord hos mange. Før det første verset i Mormons bok, i den korte innledningen Nephi gir til Nephis første bok, ser vi at dette temaet dukker opp. Nephi skriver, “Herren advarer Lehi og ber ham dra ut av Jerusalems land fordi han profeterer til folket om deres ugudelighet, og de forsøker å ta hans liv.” Dette mønsteret gjentas i Skriftene (se for eksempel 1 Nephi 16:2; Mosiah 13:4; Alma 35:15; Helaman 8:4; 13:26–28).
De fleste av oss ønsker ikke å høre at vi gjør noe galt. Vi liker ikke å bli irettesatt. Dette blir en større utfordring etter hvert som samfunnet beveger seg lenger og lenger bort fra Guds læresetninger og bud. I et rettferdig samfunn blir mennesker som drifter ut i synd, outsidere. Men i et samfunn som ignorerer eller avviser Herrens læresetninger, blir de som holder budene, outsiderne, og de kommer under sterkt press.
I Mormons bok var de samfunn som var mest gjennomsyret av falske filosofier og synder – som kong Noahs folk, Ammonihahs folk eller zoramittene – de som mest sannsynlig ville reagere negativt på profetenes budskap. Når samfunnet drifter, utøver den store og rommelige bygningen en sterkere innflytelse på enkeltpersoner. Den virker nærmere og større. Spotten virker mer intens og mer tydelig. Det synes å være flere fingre som peker – og det er fordi det er det. Presset på oss er ikke bare til å vende oss bort fra stien og treets frukt, men også til å spotte og angripe dem som prøver å holde seg på stien.
Hva skulle til for at disse samfunnene skulle komme til det punktet der de ville forkaste profetene og til og med tørste etter deres blod? Hvordan ble de falske filosofiene og læresetningene innlemmet i folkets hjerter? Hvilke faktorer gjorde dem i stand til å gå fra ydmykhet til stolthet og fra lydighet til krigføring? Dette er kanskje et emne for en annen gang.
Når vi ser på disse samfunn og enkeltpersoner som vender seg bort fra profetene og fra Herren, kan vi se resultatene i ettertid. Byen Ammonihah ble ødelagt på én dag. Noahs folk ble satt i trelldom, og mange ble drept. Zoramittene var opprørte over at noen av de fattige blant dem som hadde tatt imot evangeliet ble varmt mottatt i Jershons land. Dette trigget at de sluttet seg til en krig mot den nephittiske nasjon.
Vi gjør et personlig valg om å følge profeten eller ikke
Vi har alle valget å følge profeten, uansett tilstanden i det aktuelle samfunnet vi lever i. Vi kan føle press fra samfunnet til å ignorere eller til og med avvise profetens budskap, men vi har likevel evnen til å velge. Hvis vi holder våre pakter og holder oss nær til Herren, vil det bli mye lettere for oss å følge profeten. Vi vil ha Ånden til både å veilede og styrke vår beslutning om å underkaste oss Herrens vilje. Og da mottar vi Herrens velsignelser.
Jeg hadde en samtale for noen år siden om et bestemt tema som har noen politiske konsekvenser, men emnet har egentlig ikke blitt tatt opp av Kirken eller profeten. Vedkommende sa at hvis profeten noen gang ba oss om å gjøre det vi snakket om, ville ikke vedkommende gjøre det, og for ham ville det bety at profeten ikke lenger var en sann profet. Jeg ble overrasket og syntes det var en svært forhastet avgjørelse. Men etter samtalen funderte jeg på om det var noe jeg følte sterkt nok for, eller som samfunnets nåværende trender var så sterkt imot, at det kunne få meg til å forkaste profeten?
Hva er vår reaksjon når en profets råd strider mot våre personlige følelser, ønsker eller overbevisninger, eller når dette rådet motsetter seg samfunnets allment avholdte syn? Joseph Smith sa: “I en årrekke har jeg forsøkt å forberede de helliges sinn til å motta det som er av Gud, men ofte ser vi at enkelte av dem, etter å ha lidd alt det de har gjort for Guds verk, knuses som glass så snart det skjer noe som er i strid med deres tradisjoner, og de tåler ikke ilden i det hele tatt.”3
President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, talte om å agere på råd fra profeter:
“Når profeters ord synes å bli gjentatt, skulle det vekke vår oppmerksomhet og fylle vårt hjerte med takknemlighet over å få leve i en så velsignet tid
“Det å se etter veien til trygghet i profeters råd synes fornuftig for dem som er sterke i troen. Når en profet taler, kan de som har svak tro, tenke at de hører bare en klok mann gi gode råd Hvis så hans råd virker komfortable og fornuftige og er i tråd med det de ønsker å gjøre, tar de det til seg. Gjør de ikke det, anser de dem enten som feilaktige, eller de mener deres situasjon unntar dem fra rådet. De som ikke har tro, synes kanskje bare at de hører menn som søker å øve innflytelse ut fra et selvisk motiv …
Tar vi ikke imot råd fra profeter, svekker det vår kraft til å ta imot inspirerte råd i fremtiden …
Hver gang jeg har lyttet til profeters råd, følt dem bekreftet i bønn og deretter fulgt dem, har jeg sett at jeg har beveget meg mot sikkerhet …
Av og til vil vi få råd som vi ikke kan forstå eller som ikke synes å gjelde oss, selv etter grundig bønn og omtanke. Forkast ikke rådet, men hold fast på det. Hvis en du stolte på ga deg noe som ikke virket som noe mer enn sand med løfte om at det inneholdt gull, kunne det være klokt av deg å holde det i hånden en stund og riste det forsiktig. Hver gang jeg har gjort det med råd fra en profet, har gullet etter en stund begynt å komme frem, og jeg har vært takknemlig.”4
Blinde veiledere prøver å skille oss fra Jesus Kristus
Etter at lamanitten Samuel beskrev for folket hvordan de hadde forkastet profetene og i stedet lyttet til andre som lærte dem å “vandre i [sine] øynes stolthet og gjøre alt hva [deres] hjerte begjærer” (Helaman 13:27), stilte han to gjennomtrengende spørsmål: “Hvor lenge vil dere la dere lede av tåpelige og blinde veiledere?” og “Hvor lenge vil dere velge mørke fremfor lys?” (Helaman 13:29).
Ingen ville innrømme at de ønsket å bli ledet av blinde veiledere. De som hadde blitt villedet, ville ikke ha stemplet dem som lærte dem de falske filosofiene som “blinde veiledere”. Det er faktisk sannsynlig at de som utførte villedingen ofte ble sett på som opplyste, fremtidsrettede, strålende og sosialt bevisste.
Jeg lurer på hvordan noen av disse blinde veilederne fra Mormons bok ville passe inn i dag. Tenk på Sherem, som var lærd og hadde en fullkommen kunnskap om folkets språk slik at han kunne bruke mye smiger. Med sin grep om språket, er det sikkert at han ville ta Twitter-verdenen med storm. Han ville ha mange fengende, smarte tweeter som ville bli postet igjen fordi han visste akkurat hvordan han skulle vri på en setning eller komme med en spydig kommentar.
Med Nehors store styrke, kostbare klær og appell til folket, ville han fått en enorm tilhengerskare på Instagram – for å vise fram “det gode liv” uten budenes begrensninger og bruke sitt mønster for å rakke ned på Kirken og dens læresetninger.
Og Korihor ville ha millioner av abonnenter på sin YouTube-kanal hvor han ville ha frihet til å gjøre narr av troende og undervise ting som var “behagelig for det kjødelige sinn” (Alma 30:53). Han ville “[stå] frem … med store, svulmende ord … og [håne]” (Alma 30:31) Kirkens profeter og ledere. Han ville fått flere tilhengere når hans budskap kom ut at “uansett hva et menneske gjorde, så var det ingen forbrytelse” (Alma 30:17).
Den underliggende strømmen av all kommunikasjon ville naturligvis være at det ikke finnes noen Kristus. Deres læresetninger er ikke så moderne eller originale. De er plagiert fra løgnens opphavsmann. Til og med Korihor innrømmet til slutt at djevelen lærte ham hva han skulle si (se Alma 30:53).
Når enkeltpersoner eller samfunn skiller seg fra Herrens læresetninger, som kommer gjennom profetene, ser de etter alternative læresetninger som lar dem leve slik de ønsker – uten den irriterende skyldfølelsen.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte, “Dessverre, mine unge venner, er det karakteristisk for vår tid at hvis folk vil ha noen guder i det hele tatt, vil de at de skal være guder som ikke krever stort, behagelige guder, myke guder som ikke bare lar være å gynge båten, men ikke engang ror den, guder som klapper oss på skulderen, får oss til å fnise og så ber oss løpe av sted og plukke ringblomster.”5
Blinde og tåpelige veiledere vil aldri lede oss til de gleder og velsignelser Herren ønsker at vi skal motta. Når vi følger profetene, må vi være villige til å forsvare det som er rett i møte med hån og forfølgelse, selv om det ikke er populært.
Profeter kaller oss til å komme til Frelseren
Selv om blinde veiledere og verdens hån prøver å lede oss bort fra Gud og hans velsignelser, oppfordrer profeter oss til å komme til Frelseren. Profeter prøver ikke å overbevise oss om å tilbe dem, men kaller oss til å tilbe og komme nærmere vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus (se for eksempel Lehi i 1 Nephi 8:12).
For noen år siden snakket Jill og jeg med president Russell M. Nelson. Han spurte oss om vi ville være villige til å ta imot et annet oppdrag. President Nelson har alltid vært så snill mot oss og har behandlet Jill med stor kjærlighet og respekt. Etter at han hadde stilt spørsmålet om vår villighet, sa Jill: “Vi ville gjøre hva som helst for deg, president Nelson.” Han svarte umiddelbart: “Gjør det for Ham.” Dette var slående for både Jill og meg. Han lærte oss en viktig lekse. President Nelson ønsket at vi skulle ha de riktige motivene og holde blikket festet der de burde være.
Når vi blir veiledet av profetene, følger vi faktisk rådene på grunn av ham – Frelseren. Hans nåde er tilstrekkelig for hver enkelt av oss.
Konklusjon
Vi kjenner til president Nelsons egen villighet til å følge profeter gjennom hele sitt liv. Han ga avkall på en prestisjefylt karrieremulighet som følge av råd fra profeten. Som en svært travel kirurg med en stor familie studerte han kinesisk fordi profeten kom med en kommentar om at de ville trenge medlemmer av Kirken som kunne snakke kinesisk. Vi vet at da president Thomas S. Monson ba Kirkens medlemmer om å studere Mormons bok, stupte president Nelson rett inn i det. Hvordan ville Kirken eller verden vært hvis hver enkelt av oss var like villig til å følge profeten slik president Nelson har vært?
Jeg vet at det er enorme velsignelser når vi følger den veiledning Herren gir gjennom sine profeter. Hvis det de sier er i strid med dagens trender i samfunnet, la oss ha mot til å følge, oppholde og forsvare. Det vil ikke alltid føre til rolig seiling, men det vil alltid føre til lovede velsignelser og personlig vekst.