“Alltid vandre i dyd”, Liahona, okt. 2023.

“Alltid vandre i dyd”

Av eldste Lynn G. Robbins

Emeritus generalautoritet-sytti

I vår innsats for å bli som Jesus Kristus, er det seks viktige ting å huske på når vi utvikler Kristus-lignende egenskaper.

Den største og mest imponerende preken Frelseren noensinne holdt, var hans syndfrie liv – hans livs preken. Med den kom denne inspirerende oppfordringen: “Hva slags menn [og kvinner] burde dere være? Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er” (3 Nephi 27:27).

“Dere må alltid vandre i dyd” (Lære og pakter 46:33)

Dyd er “rettskaffenhet og moralsk mønstergyldig adferd”.¹ Å vandre i dyd krever kontinuerlig jevn innsats med en inspirert liste over gjøremål. Verbene å være og å gjøre er et doktrinært par. Å Være uten å gjøre – som tro uten gjerninger eller kjærlighet uten omsorgstjeneste – “er … død i seg selv” (Jakobs brev 2:17). På samme måte beskriver å gjøre uten å være dem som “ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg” (Markus 7:6). Frelseren fordømmer å gjøre uten å være som hykleri (se Matteus 23:23; Markus 7:6).

Folk har ofte gjøremålslister og merker av med en hake etter å ha fullført en oppgave på listen. Men du kan ikke gjøre deg fortjent til haker med å være. For eksempel, når kan du krysse av barneoppdragelse fra listen din som gjort? Du blir aldri ferdig med å være mor eller far, noe som er en livslang innsats.

Vi øver på hver dyd (å være) gjennom en inspirert gjøremålsliste over tilsvarende handlinger. Hvis jeg ønsker å bli mer kjærlig, hvilke handlinger i omsorgstjenesten kan jeg gjøre i dag for å hjelpe meg å bli mer kjærlig? Hvis jeg ønsker å bli mer tålmodig, hva kan jeg gjøre i dag for å forbedre meg?

Når vi er i et moralsk veiskille i livet, spør vi ofte oss selv: Hva ville Jesus gjort? Når vi gjør det han ville ha gjort, vandrer vi i dyd og blir ham lik. Hvis vi går “omkring og gjør vel” (se Apostlenes gjerninger 10:38) slik han gjorde, vil vi, med hver god gjerning, vokse i kjærlighet og medfølelse, og de blir en del av vår natur.

Ildflue-effekten

Ildfluer kan bare ses om natten. Dette fortryllende, lille naturens underverk er usynlig om dagen. Det krever et mørkt bakteppe for at ildfluens lys skal bli synlig. Det er kontrasten som åpenbarer dens lys.

Ildfluen og stjernene er eksempler på hvordan mørke er nødvendig for å åpenbare lys som ellers er skjult i det som er synlig for alle. Fordi Kristi lys alltid er til stede, gjenkjenner mange medlemmer av Kirken ikke de daglige tilkjennegivelsene som inspirerer dem til å vandre i dyd.

Et vitnesbyrd om Kristus-lignende egenskaper oppnås i stor grad ved motsetninger, eller “smake det bitre så [vi] kan vite å verdsette det gode” (Moses 6:55). Hvis Adam og Eva ikke hadde falt, ville de ha vært “uten glede, for de kjente ikke elendighet” (2 Nephi 2:23). President Brigham Young underviste: “Alle fakta bevises og synliggjøres av det motsatte.”²

Barn lærer ved motsetninger: Ja/nei, opp/ned, over/under, stor/liten, varm/kald, rask/langsom og så videre. Det er kontrasten som gir klarere forståelse. På samme måte krever det å forstå en dyd et studium av det motsatte.

Vi ønsker for eksempel alle å være sunne, men takknemlighet for god helse og ønsket om å opprettholde den, kommer ofte først etter at man har hatt det motsatte av god helse: sykdom, lidelse, skade. Selv Frelseren “lærte… lydighet av det han led” (Hebreerne 5:8).

Noen ganger beskrives en dyd best når det gjelder det motsatte, for eksempel “uten hykleri” og “uten svik” (Lære og pakter 121:42), “blir ikke lett bitter” (Moroni 7:45) og så videre.

Å vandre i dyd er ikke bare en livslang innsats for å utvikle Kristus-lignende egenskaper. Det er også et forsøk på å “fornekte [oss] ugudelighet og de verdslige lystene” (Titus 2:12; se også Joseph Smiths oversettelse, Matteus 16:26 [i Matteus 16:24, fotnote e]; Moroni 10:32). Når vi streber etter å utvikle en Kristus-lignende dyd, vokser den når vi eliminerer dens motsatte kraft: Vi “avlegger det naturlige menneske” når vi “blir en hellig gjennom … Kristi forsoning” (Mosiah 3:19).

Å anvende ildflue-effekten på et utvalg av egenskaper åpenbarer sannheten, kraften og vitnesbyrdet til hver enkelt:

Kjærlig kontra hatefull, fiendtlig, uvennlig
Ærlig kontra uærlig, bedragersk, hyklersk
Tilgivende kontra hevngjerrighet, fornærmet, bitter
Snill kontra slem, sint, uvennlig
Tålmodig kontra temperamentsfull, hissig, intolerant
Saktmodig kontra arrogant, innbilsk, nedlatende
Fredsstiftende kontra kranglevoren, splittende og provoserende

Kontrasten hjelper oss å se styrken i vårt vitnesbyrd om hver dyd og hvor mange åndelige opplevelser vi har hver dag med vår samvittighet. Kontrasten åpenbarer Kristi lys slik at det blir synlig for oss.

For mye av enhver dyd blir en svakhet.

For sterke lyster fører til fordervelse og må “brukes med måte, ikke med overdådighet” (Lære og pakter 59:20). Lidenskaper kan bli tvangsmessige. Derfor, hold “alle dine lidenskaper i tømme” (Alma 38:12). Ønsker kan bli uberegnelige og fanatiske, så vær “avholdne i alt” (1 Korinter 9:25; Alma 7:23; 38:10; Lære og pakter 12:8).

For ytterligere å illustrere, her er noen dyder når de bringes til ytterlighet:

Overdreven frimodighet fører til overmodighet (se Alma 38:12).
Overdreven flid fører til utbrenthet eller at en løper fortere enn en er i stand til (se Mosiah 4:27).
Overdreven ærlighet fører til at en blir krass og taktløs. Dette kan unnskyldes for barn, men ikke for voksne som mangler dyder som å være omtenksomme, vennlige og empatiske.
Overdreven nøysomhet fører til egoisme, gjerrighet og elendighet.
Overdreven toleranse fører til at en blir ettergivende, slapp, lar det skure.
Overdreven kjærlighet fører til bortskjemthet, er kvelende, lammende, passiverende.

Hver dyd trenger en komplementær dyd eller dyder, en guddommelig kontroll og balanse, for å hindre at den blir overdreven. Akkurat slik rettferdighetens vekt symboliserer behovet for balanse mellom rettferdighet og barmhjertighet, trenger alle dyder en klok balanse med sine komplementære dyder.

President Ezra Taft Benson (1899–1994) delte denne innsikten om Frelseren: “I hans liv ble alle dyder levd og holdt i fullkommen balanse.”³

Når folk føler at livet er ute av balanse, eller de oppfører seg på en fanatisk eller ekstrem måte, ville det være klokt å overveie hvilke dyder som mangler og trengs for å gjenopprette balanse i livet. Ellers kan en dyd bli fordervet og en sterk side “kan bli vårt fall”, slik president Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, har undervist.⁴

En dyd uten dens komplementære dyd er en halvsannhet

En halvsannhet er villedende fordi den bare er delvis sann, eller kan være fullstendig sann, men bare en del av hele sannheten. Noen eksempler på halvsannheter med dyder:

Handlefrihet uten ansvar er det Korihor forkynte: “Hvert menneske seiret i forhold til sin styrke, og uansett hva et menneske gjorde, så var det ingen forbrytelse” (Alma 30:17).
Tro uten gjerninger og barmhjertighet uten rettferdighet er eksempler på det Nehor forkynte: “Hele menneskeheten skulle bli frelst … for Herren hadde skapt alle mennesker og hadde også forløst alle mennesker. Og til slutt skulle alle mennesker få evig liv” (Alma 1:4).
Rettferdighet uten barmhjertighet fremstilles gripende i Victor Hugos mesterverk Les Misérables, i Javerts karakter. Rettferdighet er bare en dyd når den modereres ved barmhjertighet. Ellers blir det urettferdighet, det motsatte.
Kjærlighet og medfølelse uten selvhjulpenhet sees i Helen Kellers liv.⁵ Foreldrene hadde få eller ingen forventninger til sin blinde og døve datter. Det var Anne Sullivan, en lærer for blinde og døve, som introduserte den komplementære dyden selvhjulpenhet og hjalp Helen å nå sitt sanne potensial.
Toleranse uten sannhet og kjærlighet uten lov nedvurderer, inngår kompromisser og forderver Herrens normer og fører til frafall ved selvbedrag (se 4 Nephi 1:27).
På den annen side ble lov uten kjærlighet og sannhet uten toleranse illustrert av fariseerne og resulterte i frafall ved stolthet.
Å være rettferdig uten å være inkluderende (se Lukas 15:1-7) kan føre til selvgodhet, fordommer og hykleri.
Tro og håp uten tålmodighet (Herren “velsigner dere øyeblikkelig” [Mosiah 2:24], men “han prøver deres tålmodighet” [Mosiah 23:21]) kan føre til selvtvil og tap av tro.

Enhver dyd er en halvsannhet, med mindre den motvirkes av dens komplementære dyder som er nødvendig for doktrinær likevekt.

Kraften og betydningen av og

Som “stridighetens far” (3 Nephi 11:29) vekker Satan listig sinne ved å sette dyder opp mot hverandre med en “kontra”-mentalitet, for eksempel rettferdighet kontra barmhjertighet. Men Herren “råder … i rettferdighet og i stor barmhjertighet” (Jakobs bok 4:10, uthevelse tilføyd). Disse to egenskapene er ikke motsetninger, men komplementære. For å oppnå en fullkommen balanse, er det doktrinært mer korrekt og klokere å si:

Rettferdighet og barmhjertighet (i motsetning til rettferdighet kontra urettferdighet)
Handlefrihet og ansvar
Tro og gjerninger
Religiøs/paktsoverholdelse (utvendig) og åndelig/disippelskap (innvendig)
Ensartethet og fleksibilitet
Enhet og mangfold
Lovens bokstav og bokstavens ånd
Ærbødighet/høytidelighet og glede/sosialitet
Frimodighet og saktmodighet
Tapperhet og diskresjon
Disiplin og vennlig kjærlighet
Rettferdighet for alle og kompromissløshet
Mildhet og fasthet
“La deres lys skinne for menneskene” (Matteus 5:16) og trakt[er] [ikke] etter menneskers ære” (Lære og pakter 121:35)
Og så videre

Nestekjærlighet – den universelle dyd

Sentralt i de to store budene – å elske Gud og elske vår neste – er dyden kjærlighet. “På disse to bud,” sa Jesus, “hviler hele loven og profetene” (Matteus 22:40–40). Eldste James E. Talmage (1862–1933) i De tolv apostlers quorum kalte nestekjærlighet “det første og store og altomfattende bud”, og sa at det er det største “på grunnlag av den enkle og matematiske sannhet at helheten er større enn noen del”.⁶

“Hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ordet: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse”(Romerne 13:9–10). Kjærlighet er den dyd som beveger menneskeheten fra Moseloven til evangeliets lov.

På grunn av kjærlighetens altomfattende natur, kan alle andre dyder sies å være dens komponentdyder, for den “er velvillig”, den “skryter ikke”, og den “blåser seg ikke opp” (se 1 Korinter 13:4–8; Moroni 7:45).

liten jente som kaster en skje — Når en mor gir en skje til sitt lille barn, er det et innsiktsfullt studium av nestekjærlighet. Moren viser tillit, kjærlighet, håp, toleranse (for søl), tålmodighet, ro, overtalelse og så videre.

Overvei dette eksemplet: Når en mor gir en skje til sitt lille barn, er det et innsiktsfullt studium av nestekjærlighet, eller Kristus-lignende kjærlighet. Tenk på de mange dyder i denne situasjonen: Tillit, kjærlighet, håp, selvhjulpenhet, toleranse (for søl og trass), mildhet, vennlighet, tålmodighet, ro, fasthet, overtalelse og så videre. Moren “blir ikke bitter … utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. [Hennes] kjærlighet faller aldri bort” (1 Korinter 13:5, 7–8).

Hvor takknemlige vi er for en kjærlig Fader i himmelen hvis kjærlighet er tålmodig og langmodig med sølet vi lager i vårt liv!

Er det da noe rart hvorfor Skriftene identifiserer nestekjærlighet som “størst blant dem” (1 Korinter 13:13; Moroni 7:46), som “en enda bedre vei” (1 Korinter 12:31), og som “fremfor alt”? (1 Peter 4:8). I bunn og grunn er oppfordringen om å “be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet” (Moroni 7:48) en innbydelse til å be om alle dyder og strebe etter en fullkommen balanse blant dem. Uten balanse kan til og med nestekjærlighet bringes til ytterlighet, for eksempel med Helen Kellers kjærlige, men ettergivende og overbærende foreldre.

Dyder er Åndens gaver

I Forkynn mitt evangelium kapittel 6, “Hvordan utvikler jeg Kristus-lignende egenskaper?” lærer misjonærene at “Kristus-lignende egenskaper er gaver fra Gud. De kommer når du bruker din handlefrihet rettferdig. Be vår himmelske Fader om å velsigne deg med disse egenskapene. Du kan ikke utvikle dem uten hans hjelp.”⁷

Å vandre i dyd krever at vi balanserer tro på Jesus Kristus og bønn og “med glede gjør alt som står i vår makt” (Lære og pakter 123:17).

Moroni lærte oss at vårt håp om å bli som Jesus Kristus er sentrert i ham: “Kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham og nekt dere all ugudelighet. Og hvis dere … elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus” (Moroni 10:32).

Måtte Herrens livs preken bli vår bønn og vår søken. Når vi “alltid vandre[r] i dyd” (Lære og pakter 46:33; uthevelse tilføyd), “[vil] alltid [våre] tanker være prydet med dyd, da skal [vi] ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på [vår sjel som himmelens dugg” (Lære og pakter 121:45, uthevelse tilføyd).