“Hva det betyr og ikke betyr å tilgi”, Liahona, okt. 2023.
Hva det betyr og ikke betyr å tilgi
Å tilgi oss selv og andre er en guddommelig gave som gir oss indre fred og trekker oss nærmere vår Frelser.
Som psykoterapeut prøver jeg å hjelpe mange mens de strever med livets vanskelige omstendigheter og problemer, herunder tilgivelse. De lengter etter tilgivelse fra andre, fra samfunnet, fra loven eller fra seg selv. Men dessverre virker tilgivelsen flyktig, og til tider skaper det stress, angst og kanskje til og med panikk. Hvorfor?
Det er i sannhet en vanskelig oppgave å tilgi seg selv og andre. Dette fører ofte til frustrasjon, noe som gjør det vanskelig å høre eller føle Den hellige ånds røst fordi vi er opptatt av angstfylte tanker. Ånden “kjærtegner oss så mildt at vi kanskje ikke føler den i det hele tatt”.1
Å studere og grunne på Skriftene og læresetninger fra profeter i de siste dager vil åpenbare hvordan du kan vite og føle kjernen i tilgivelse – og hva det ikke er. Når du lærer disse prinsippene, begynner du å innse hvordan det å frigjøre bitterhet kan være dypt helbredende, noe som gir fred til ditt stridende hjerte.2
President James E. Faust (1920–2007), som virket som annenrådgiver i Det første presidentskap, sa: “Hvis vi kan tilgi dem som har gjort oss vondt, vil vi nå et høyere nivå av selvrespekt og velvære.”3
Joseph Smith and William W. Phelps, av Robert Anderson Mckay
Tilgi dem som gjør oss vondt
I Kirkens tidlige år var William W. Phelps en sterk tilhenger av Joseph Smith. Han var en av de første siste dagers hellige som ble sendt til Jackson fylke i Missouri, hvor Herren kalte ham som rådgiver i presidentskapet der.
Men da bror Phelps begynte å komme på avveie, ble oppførselen hans så alvorlig at Herren åpenbarte for Joseph Smith at hvis bror Phelps ikke omvendte seg, ville han bli “fjernet fra” sitt sted.4 Han omvendte seg ikke og ble utelukket 10. mars 1838.
Selv om William ble døpt på nytt, fortsatte hans vanskeligheter med Kirken og Kirkens ledere. I oktober 1838 vitnet han mot profeten og andre av Kirkens ledere. Dette førte til at Joseph Smith ble fengslet i november 1838.
De neste fem månedene satt profeten fengslet i to fengsler i Missouri, blant annet Liberty fengsel.
Innen 1840 hadde William W. Phelps opplevd en dyptgripende forandring i hjertet og skrev til profeten og ba om tilgivelse. Brevet Joseph skrev som svar, konkluderte med verset:
“Kom, kjære broder, striden er endt,
for tidligere venner er igjen dine venner.”5
Joseph tilga fritt bror Phelps og ønsket ham velkommen tilbake til fullt fellesskap.
Fire år senere, da bror Phelps fikk vite at Joseph og Hyrum hadde blitt drept av en mobb, ble han knust. Josephs tilgivelse av bror Phelps kan ha inspirert ham da han skrev de vakre og gripende ordene til salmen “Priser profeten som skuet Jehova”.6
Hva tilgivelse ikke er
For bedre å forstå hva det vil si å tilgi andre, kan det være nyttig å forstå hva tilgivelse ikke innebærer.
For det første trenger du ikke stole på den tilgitte parten når tilgivelsesprosessen er fullført. La oss for eksempel si at du hadde et par fine løpesko som jeg hadde så lyst på at jeg stjal dem fra deg. Kort tid senere fikk jeg dårlig samvittighet for tyveriet, så jeg leverte skoene tilbake til deg og ba om tilgivelse. Du svarte med et tilgivende svar, og jeg gikk min vei. Men la oss anta at jeg kom til deg senere og spurte om jeg kunne få låne disse skoene. Nølende antydet du at du hadde tilgitt meg, men at det ville ta en stund før du følte at du kunne stole på meg igjen. Tid er ofte nødvendig for helbredelse og tillit.
For det annet trenger du ikke å gå god for vedkommendes upassende adferd på grunn av en livssituasjon. I eksemplet med de stjålne skoene er det viktig å ikke si til meg: “Det er greit at du stjal skoene. Jeg vet at du har hatt det vanskelig.” Å tolerere upassende adferd gjør det mulig for den krenkende personen å unngå å ta ansvar for handlinger som i utgangspunktet krever tilgivelse.
For det tredje betyr ikke tilgivelse at den andre personen bestemmer hvordan du føler deg. Tilgivelse innebærer å innse at du avgjør hva du føler ved å styre dine tanker og ved å være en sann Kristi disippel. Igjen, i eksempelet med de stjålne skoene, hvis du fortalte meg at jeg var tilgitt, men at du følte bitterhet hver gang du så meg, ville det åpenbart være nødvendig med en dypere følelse av tilgivelse.
For det fjerde: Tilgivelse krever ikke nær kontakt med vedkommende som er tilgitt. Tilgivelse er en intern prosess som krever å gi slipp på bitterhet. Det betyr ikke nødvendigvis å heve den tilgitte personen til å bli en nær venn eller omgangsfelle. For noen som krysser vårt livs sti, er det passende å ha kjærlighet til dem på avstand.7
For det femte: Tilgivelse krever ikke at den tilgitte ber om unnskyldning. Det er vedkommendes ansvar. President Faust underviste: “De fleste av oss trenger tid til å bearbeide vår smerte og vårt tap. Vi kan finne alskens grunner til å utsette tilgivelse. En av disse grunnene er at vi venter på at den som har forurettet oss omvender seg før vi kan tilgi dem. Denne utsettelsen får oss imidlertid til å forspille den fred og lykke vi kunne hatt. Hvis vi rører rundt i gamle krenkelser, kan vi ikke bli lykkelige.”8
Tilgi oss selv
Evnen til å tilgi andre starter med vår evne til å tilgi oss selv. Men noen opplever at det å tilgi seg selv er en utfordring. Hvis de fortsetter å straffe seg selv med negative tanker om synder som de har omvendt seg fra, hindrer de uforvarende kraften i vår Frelsers forsoning til å rense dem for de negative virkningene av selvstraff.
Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har undervist: “Mange av oss har vanskelig for å tilgi og glemme tidligere feiltrinn i livet – enten det gjelder egne eller andres feiltrinn. Dette er ikke bra. Dette er ikke kristent. Det står i grell kontrast til Jesu Kristi forsonings prakt og storhet. Det å være knyttet til tidligere feiltrinn er den verste form for å henge i fortiden, noe vi absolutt burde slutte med.”9
Eller som et ofte sitert ordtak sier det: “Når djevelen minner deg om din fortid, skal du bare minne ham om hans fremtid!”
I terapipraksisen min spør ofte pasientene meg: “Men hva gjør jeg egentlig for å tilgi meg selv?”
For det første må vi godta den sannhet at Herren Jesus Kristus allerede har lidd for våre synder. Som vi lærer i Alma 7:13: “Nå vet Ånden alle ting, likevel lider Guds Sønn i kjødet så han kan påta seg sitt folks synder og kan slette ut deres overtredelser ved sin befrielses kraft.” Å straffe oss selv er en ikke-produktiv og til og med ødeleggende bestrebelse!
For det annet må vi ikke bare tro på Frelseren, men også tro ham. Med andre ord kan vi virkelig tro ham når han sa:
“For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg.
Men hvis de ikke vil omvende seg, må de lide likesom jeg” (Lære og pakter 19:16–17).
Frelseren formante oss til å tilgi (se Lære og pakter 64:9), så ved ikke å tilgi oss selv eller andre, kan vi feilaktig anta at vår lidelse på en eller annen måte kan forløse oss bedre enn Herrens lidelse. Denne stolte oppfatningen setter oss i fare for å følge motstanderen istedenfor å stole på den helbredende kraften i vår Frelsers forsoning.
Vi må ikke forvente å glemme det vi har gjort galt, men med tiden kan vi glemme smerten av bitterhet og selvstraff. Vi lærer av Alma 36:19 at Alma den yngre var i stand til å gå lenger enn sin fortid: “[Jeg kunne] ikke lenger huske mine smerter, ja, jeg ble ikke lenger opprevet ved tanken på mine synder.”
Å kunne tilgi er en guddommelig gave, og dens verdi kan ikke måles. Belønningen er en indre fred som til slutt trekker oss nærmere vår Frelser.
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.