Det nye testamente i kontekst

Elsk hverandre: Det nye testamente om familieliv

Av Mark D. Ellison

Førsteamanuensis i oldtidsskrifter, Brigham Young University

Å forstå Det nye testamentes husstand kan hjelpe oss å styrke “Guds husstand” i vår tid.

Jesus Kristus underviser

Hør ham, av Simon Dewey

Familien danner et viktig bakteppe i Det nye testamente. Kristen tilbedelse utviklet seg i en husstand (gresk oikos eller oikia, “hus” eller “husstand”, med henvisning til både et fysisk byggverk og dets innbyggere).¹ Kristne brukte familiebilder og terminologi for å beskrive seg selv – troende var “brødre” og “søstre”, og Kirken var Guds husstand (oikos theou) eller Guds familie (se 1 Timoteus 3:15; 5:1–2).

Mange aktiviteter i den tidlige kirken og læresetninger i Det nye testamente dreide seg om husstanden. Å forstå familielivet i Det nye testamente kan hjelpe oss å styrke enkeltpersoner, ektepar og familier og fremme inkludering blant alle de forskjellige medlemmene av “Guds husstand” i de siste dager.

Det nye testamentes husstand

Oldtidens middelhavshusstander besto vanligvis ikke bare av foreldre og barn, men også slektninger som søskenbarn, eldre slektninger eller foreldrenes voksne søsken og deres ektefeller. Familier i galileiske landsbyer omfattet disse slektningene, som bodde og arbeidet sammen (se Markus 10:29). Velstående husstander over hele den romerske verden omfattet andre avhengige som ansatte, slaver, frigjorte slaver og klienter.

Kristne endringer i vanlige husstandskoder

Flere bøker i Det nye testamente gir instruksjoner til medlemmer av tidlige kristne husstander (se Kolosserne 3:18-4:1, 1 Peter 2:13-3:12; Efeserne 5:21-6:9; 1 Timoteus 2:8–15; 5:1–22; 6:1–10; Titus 2:1-10). Disse “husstandskodene”, som forskere kaller dem, ligner på beretninger i gresk og hellenistisk jødisk litteratur som fremmer sosial stabilitet ved å opphøye ordnede, velstyrte hjem der familiemedlemmene fyller sine kulturelt definerte roller i riktig forhold til hverandre.

Disse skriftstedene fra Det nye testamente lærer oss den tids tradisjonelle verdinormer som opprettholder eksisterende sosiale strukturer, som i rådet om å være underlagt ledere, unngå konflikter og være høflige mot alle (se 1 Peter 2:17; 1 Timoteus 2:1–2; Titus 3:1-2).

Husstandskodene i Det nye testamente gir imidlertid også noen viktige endringer. De legger for eksempel vekt på gjensidig hensyn til hverandre og reorientere forhold til å inkludere Gud:

• Barn skulle adlyde sine foreldre i Herren (se Efeserne 6:1–3; Kolosserne 3:20).

• Fedre skulle ikke provosere sine barn til sinne, men oppdra dem i Herrens disiplin og instruksjoner (se Efeserne 6:4; Kolosserne 3:21).

• Ektemenn skulle ikke behandle en hustru strengt, men være hensynsfull overfor henne, ære henne og elske henne slik Kristus elsket Kirken og ga seg selv for den (se Efeserne 5:25–33; Kolosserne 3:19; 1 Peter 3:7).

• Instruksjonen i Efeserne 5:22 om at en hustru skal underordne seg sin ektemann som Herren, dukker først opp etter den tidligere uttalelsen i Efeserne 5:21 om at alle medlemmer av husstanden – både ektemann og hustru – skulle “underordne [seg] under hverandre i Kristi frykt” (Efeserne 5:21.² Som Paulus sa: “akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv” (Filipperne 2:3).

Vi ser en annen kristen endring i måten de tradisjonelt underordnede medlemmene av hvert par – hustruer, barn og slaver³– først omtales “som personer i sin egen rett begavet med verdighet”, og viser at de “også har en betydelig rolle å spille”.⁴

Og rådet til hustruer i 1 Peter 3:1-6 går direkte i strid med skikken i fordums tid om at en hustru skulle frykte sin mann og tilbe hans guder. I stedet kan den troende kvinnens tro vinne over hennes vantro ektemann.

Selv om gamle husstander var patriarkalske og hierarkiske i henhold til den tidens skikker, oppfordret disse endringene kristne husstander til større likestilling og respekt for hver enkelt og minnet dem om å “elske hverandre” (Johannes 13:34) slik Frelseren gjorde.

Se hen til Jesus Kristus

Instruksjoner til familier i Det nye testamente lærer oss prinsipper som velsigner enhver familie eller enkeltpersoner som arbeider med flid for å være Jesu Kristi disipler i den moderne verden. Den sentrale lærdommen da og nå er å se hen til Jesus Kristus og følge hans eksempel på uselvisk, generøs tjeneste i alle våre relasjoner (se Filipperne 2:3–11). Som eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum har minnet oss på: “Kjærlighet er en Kristi disippels grunntrekk.”⁵

Noter

1. Denne artikkelen er hentet fra Mark D. Ellison, “Family, Marriage, and Celibacy in the New Testament,”, i New Testament History, Culture, and Society: A Background to the Texts of the New Testament, red. Lincoln Blumell (2019), 532–54.

2. Verbet “submit” er på norsk oversatt med “underordne”. Betydningen av de to versene er: “[21] Underordne dere hverandre, [22] hustruer til deres ektemenn”, og så videre gjennom husstanden, med instruksjoner som spesifiserer hvordan hvert medlem kan vise denne gjensidige underordningen.

3. Slaveri var en vanlig praksis i oldtidens samfunn, og var ikke basert på rase eller nasjonalitet. I Romerriket på nytestamentlig tid hadde mange husstander slaver, også kristne husstander. Slaveri var ikke alltid livslangt. I vår evangelieutdeling erklærte Herren, “[det er] ikke riktig at noe menneske skal være i trelldom under et annet” (Lære og pakter 101:79).

4. Carolyn Osiek, “Family Matters”, i Christian Origins: A People’s History of Christianity, bind 1, red. Richard A. Horsley (2005), 216.

5. Dieter F. Uchtdorf, “Guds kjærlighet”, Liahona, nov. 2009, 22, se også Johannes 13:35.