Lokalnytt
Seminar – 50 år i Norge
Slik husker jeg Seminarprogrammets begynnelse i Norge for femti år siden: Det var februar 1973. Jeg var relativt nygift, hjemvendt misjonær fra Frankrike, student ved Historisk-filosofisk fakultet på Blindern i Oslo. Da ble jeg kalt og beskikket som tilsynsfører for
Hjemmestudieseminaret i Norge. Det ble holdt opplæringsmøter i København for nordiske
tilsynsførere, Risto Kurra fra Finland, Håkan Palm fra Sverige, Jens Kristoffersen fra Danmark og jeg fra Norge. Opplæringen ble gitt av James R. Christianson, avdelingskordinator for Kirkens skoleverk i Europa, med hovedkontor i Frankfurt. Han hadde doktorgrad i antropologi og var en spennende lærer. Vi møttes kvartalsvis.
På distriktskonferanser i Den norske misjon under ledelse av Gøsta Berling våren 1973 ble
programmet introdusert, og det ble kalt tilsynsførere i hvert distrikt: Ole Petter Gjevik i Trondheim distrikt (som dekket nord-Norge), Nils Erling Sterri i Oslo distrikt, Kåre Waal i Drammen distrikt og Albert Vedeler i Bergen distrikt. Så ble det kalt lærere i de forskjellige enhetene. Siden vi ikke fikk Instituttprogrammet før i 1975 ble det opprettet klasser for aldersgruppene 14-17 og 18-26. Det var også et strevsomt år. Underveis våren 1973 var jeg oppe til eksamener i fransk mellomfag, og Tone hadde flere sykehusopphold etter en dødfødsel sommeren 1972. Skoleåret 1973/74 tok jeg Kristendomskunnskap mellomfag, ble kalt som rådgiver til grenspresident Espen Lynne Amundsen i Oslo og påbegynte militær førstegangstjeneste i april 1974.
Alle 18 lærere for til sammen 130 påmeldte elever kom til opplæringsmøtet som ble holdt 11.
august før kursstart. Der var også James. R Christianson og underviste og motiverte. Til tross for at vi fikk dansk materiell de to første årene, tok elever og lærer utfordringene på strak arm.
I tillegg til ukentlige klasser ble det holdt månedlige møter i hvert distrikt - noe som brakte
ungdommene sammen til læring og aktiviteter som ikke hadde skjedd på samme måte før.
Oslo distrikt avholdt 8 månedlige møter, Trondheim likeså. Drammen distrikt avholdt 4 månedlige møter, Bergen distrikt 2.
Den historiske rapporten forteller om åndelige erfaringer på grunn av Seminarprogrammet. Lasse Bjerga i Stavanger ble eksempelvis seminarlærer 18-år gammel, og inviterte mindre aktive Stein Arthur Andersen til klassen - halvannen times reise fra kirken. Så reiste Lasse på misjon etter et år, inspirert av det han lærte. Stein Arthur gjennomførte fire år i Seminar og reiste så på misjon og giftet seg i tempelet. Rolf Isaksen, seminarelev i Skien, skrev: “Før jeg begynte med Seminar turte jeg ikke fortelle vennene mine at jeg var medlem av kirken. Nå er jeg blitt ivrig etter å dele evangeliet. Seminarprogrammet er det beste programmet Kirken har gitt til ungdommen.”
Da Seminarprogrammet kom, var det tre heltidsmisjonærer fra Norge på misjon. Etter et år var det blitt ti. Jeg skrev den gang i Lys over Norge: “Vi har blitt kalt til å bygge opp kirken i vårt eget land. Det er ingen grunn til å flykte til Sion. Sion er her om vi ønsker det. Sion er de rene av hjerte.”