Sagt av siste dagers hellige
Mentale modeller
For de av dere som kjenner meg, så vet dere at jeg er veldig glad i systematikk og hvordan ting henger sammen. Mitt tema i dag er mentale modeller, altså hvordan evangeliet kan brukes i dagliglivet for å ta rette valg. Dersom dette kan være til hjelp for noen neste gang de blir spurt om verdisynet vårt eller om hvordan vi bruker troen, så regner jeg dette som en suksess. Jeg tar utgangspunkt i eldste Dieter F. Uchtdorf sin tale “Det er vel ikke meg, Herre?” og president Joseph Fielding Smith sine læresetninger om “Vår frelser Jesus Kristus”.
Før jeg snakker om mentale modeller, så vil jeg starte meg å snakke litt om bruken av bilder i kirkespråket vårt. I Bibelen og Mormons bok brukes mye similer, altså sammenligninger, og metaforer, altså bilder. Eksempler på dette er når vi omtaler Jesus som verdens lys – vi sammenligner Jesus med et lys, eller når vi omtaler Jesus som hyrden for verdens flokk – hvor hyrden er et bilde for Jesus og flokken et bilde på verdens befolkning.
Videre så bruker vi lignelser som et mer komplekst bilde, hvor det fortelles en historie for å illustrere en lærdom eller en sannhet. I primær så bruker vi også sanger for å illustrere poenger, eksempelvis sangen “En klok mann og en dum mann” som er basert på Jesu Bergpreken. Felles for alt dette er at ved å bruke de samme bildene i kirkespråket vårt så danner vi et felles rammeverk hvor det gir mening å snakke om mer komplekse ting som mentale modeller.
En mental modell er i denne sammenheng en modell som prøver å forklare hvordan vi oppfatter virkeligheten og handler i den. De to eksemplene jeg vil sette søkelys på er to som er godt kjent i menigheten. “Hva ville Jesus gjort?” og “Det er vel ikke meg, Herre?” (på engelsk “Lord, is it I?”) Grunnleggende kan vi si at en mental modell må ha en eller flere aksiomer i bunn. Et aksiom eller grunnprinsipp er en antakelse som ligger i bunn som ikke kan avledes av andre antagelser. President Joseph Fielding Smith oppsummerer det så fint i setningene: “… Jesus Kristus er Guds Sønn. Det er en sannhet som ikke kan endres.” og “Han døde for verdens synder, han tilveiebragte forløsning fra døden, han gjorde det mulig for menneskene å omvende seg og få syndsforlatelse ved å tro på og akseptere evangeliets prinsipper og hans misjon. Disse sannhetene er grunnleggende og vil bestå.” Med andre ord, det er viktig at vi har et bevisst forhold til de grunnleggende sannhetene i diskusjonen om hvorfor vi har det verdenssynet vi har og hvorfor vi handler slik som vi gjør.
Det første eksempelet på en mental modell som jeg ønsker å snakke om er: Hva ville Jesus gjort? President Fielding Smith oppsummerer det som “Når dere har et problem og må gjøre et valg, gjør det ved å spørre dere selv: ‘Hva ville Jesus gjort?’ Gjør så det som han ville gjort.” [uthevelse tilføyd.] Spørsmålet er enkelt, men i utførelse så kan dette oppleves som komplekst. For å kunne resonere seg frem til hva Jesus ville gjort i den relevante situasjonen trenger vi skriftstudier, forståelse av Kirkens læresetninger og prinsipper og evnen til å bruke bildene og lignelsene jeg har snakket om tidligere i situasjonen. “Hva ville Jesus gjort?” er et verktøy for å unngå impulsive handlinger og ta tilstrekkelig tid til å stoppe opp, tenke, og be før vi reagerer eller handler. Vi bør strebe etter å ikke behandle spørsmålet “Hva ville Jesus gjort?” som trivielt eller noe vi kun sier i forbifarten, men heller bruke det som en rettesnor og et fundament for hvordan vi tanker før vi handler.
Det andre eksempelet jeg har lyst til å snakke om gjelder “Det er vel ikke meg, Herre?” Eldste Dieter F. Uchtdorf holdt en hel tale om setningen “Det er vel ikke meg, Herre?” hvor han snakker om hva vi ville gjort dersom Jesus fortalte oss at vi kunne være en av dem som ville forråde ham. Talen fokuserer på viktigheten av å være ydmyk og være oppmerksomme på åndelige blindsoner. “Det er vel ikke meg, Herre?” brukes ofte sammen med den velkjente historien om flisen i din brors øye, og bjelken i ditt eget. Eldste Uchtdorf sier: “I disse enkle ordene, ‘Det er vel ikke meg, Herre?’ ligger begynnelsen til visdom og veien til personlig omvendelse og varig forandring. Videre så sier Eldste Uchtdorf: “I denne tidsalder med selvrettferdiggjørelse og ekstrem selvopptatthet er det lett å bli ganske kreativ til å komme med unnskyldninger for ikke regelmessig å komme til Gud i bønn, utsette skriftstudium, unngå Kirkens møter og familiens hjemmeaften eller ikke betale ærlig tiende og offergaver. Mine kjære brødre, vil dere være så snill å gå i dere selv og stille det enkle spørsmålet: ‘Det er vel ikke meg, Herre?’”. I denne sammenheng så må jeg innrømme at det er nok gjerne her jeg har mest å arbeide med. Å være ydmyk i forhold til egne feil og læringspotensialet mitt kan være vanskelig, og jeg er takknemlig for de rundt meg som hjelper meg med å holde beina på bakken.
Evangeliet gir oss verktøy for å hjelpe oss å bekjempe det naturlige mennesket. Vi har mottatt mange ulike modeller for å hjelpe oss å følge i Frelserens fotspor. Jeg har bare snakket om to i dag. Den gjenopprettede kirke hjelper oss med å gi kunnskap om hvordan vi kan bruke disse verktøyene på en god måte. Oppriktig omvendelse og en streben etter å anvende de mentale modellene på en ydmyk og ærlig måte vil være til hjelp og gi oss styrke til å holde oss på paktens sti.
Avslutningsvis så ønsker jeg å snakke om viktigheten av å sette ord på hvorfor vi gjør som vi gjør i møte med verden. Vi er alle representanter for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i lys av å være medlemmer av Kirken. Hvordan vi oppfører oss og hvordan vi velger å snakke med andre om vår tro har stor betydning for hvilke muligheter vi får for å dele evangeliet med andre. Jeg har tro på at dersom vi lærer å sette ord på hvorfor vi velger å handle slik vi gjør, så vil dette hjelpe med å bygge ned fordommer andre kan ha mot oss. Frykten for det ukjente er et gjentagende tema når vi snakker om fordommer, og vi er de som er best skikket til å fortelle om Jesu liv og lære og hvorfor det gir helt og holdent mening at vi gjør som vi gjør.
Jeg er overbevist om at kunnskap om Skriftene og de evige prinsippene er den eneste måten å kunne følge Jesu ord. Ingen bok kan gi nok regler for å dekke enhver situasjon, og derfor setter jeg pris på det fokuset som finnes i evangeliet, der vi lærer evige prinsipper slik at vi selv kan lære oss hva som er rett og galt i enhver situasjon.