Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 18: Prestedømmet

Kapittel 18

Prestedømmet

President Brigham Young ble ordinert til en av de opprinnelige tolv apostler i denne evangelieutdeling. Som en del av velsignelsen han fikk da han ble ordinert, fikk han vite at «det hellige prestedømme [ble] overdratt til ham så han kunne utføre undere i Jesu navn, så han kunne kaste ut djevler, helbrede syke, oppvekke døde, åpne blindes øyne, gå frem fra land til land og fra hav til hav» (WC, 2:188-89). Han sa at det prestedømme som ble overdratt til ham, er et «fullkomment styresett med lover og ordinanser» som, «når de forstås riktig», gir de rettskafne kraft så de «faktisk kan åpne Herrens skattkammer» (DBY, 130, 131).

Brigham Youngs læresetninger

Herren leder sitt verk i himmelen og på jorden ved prestedømmet

Hvis noen ønsker å vite hva Guds Sønns prestedømme er, så er det loven hvorved verdener er til, var til og vil fortsette å være til for evig og alltid. Det er det system som bringer verdener til eksistens og befolker dem, gir dem deres omdreiningsperioder - deres dager, uker, måneder og år, deres tider og årstider og hvorved de på en måte miles sammen som en bokrull og går inn i en høyere eksistens (DBY, 130).

Guds Sønns prestedømme, som vi har i vår midte, er en fullkommen orden og styreform, og dette alene kan fri den menneskelige familie for alle de onder som nå plager dens medlemmer, og sikre dem glede og lykke i det hinsidige (DBY, 130).

Dette prestedømme har vært på jorden til forskjellige tider. Adam hadde det, Set hadde det, Enok hadde det, Noah hadde det, Abraham og Lot hadde det, og det ble overlevert helt ned til profetenes tid, lenge etter de gamles tid. Dette høye prestedømme regjerer, leder, styrer og kontrollerer alle prestedømmer, fordi det er det høyeste av alle (DBY, 131).

Når vi snakker om den celestiale lov som er åpenbart fra himmelen, dvs. prestedømmet, snakker vi om frelsens prinsipp, et fullkomment styresett med lover og ordinanser, hvorved vi kan bli beredt til å gå fra én port til en annen og fra én vaktpost til en annen, helt til vi kommer inn i vår Fader og Guds nærhet (DBY, 130).

Det er ikke det at jeg blir kalt kveker, metodist eller «mormon» som er den virkelige årsak til strid mellom disse to store krefter - Kristus og Belial [den onde], men det ligger i den kjensgjerning at Gud har opprettet sitt rike på jorden og gjengitt Det hellige prestedømme som gir mennesker makt og myndighet til å lede i hans navn (DBY, 76).

Evangeliet har bragt oss Det hellige prestedømme, som igjen er gjengitt til menneskenes barn. Dette prestedømmes nøkler er her. Vi er i besittelse av dem, vi kan løse og vi kan besegle. Vi kan oppnå frelse, og vi kan administrere den (DBY, 130-31).

Hvis dere, med deres følelsers evner og krefter, er sikre på at Gud har åpenbart Det hellige prestedømme, opprettet sitt rike på jorden, gjengitt evangeliets fylde og løftet sin hånd for å samle Israels hus, vil dette være nok for dere, som om dere dro inn i himmelen for å se selv (DBY, 429).

Denne loven har ikke alltid vært på jorden, og i dens fravær har det blitt gitt andre lover til menneskenes barn for at de skulle forbedre seg, bli opplært og styrt, og for at de skulle prøves og vise hva de ville gjøre når de ble overlatt til å kontrollere seg selv, og det vi nå kaller tradisjon har vokst ut av disse omstendigheter (DBY, 130).

Det finnes ingen handling av en siste-dagers-hellig - ingen plikt som kreves - ingen tid som gis som utelukker eller er uavhengig av prestedømmet. Alt er underlagt det, enten det er forkynnelse, forretningsvirksomhet eller noen annen handling forbundet med det å leve dette liv riktig (DBY, 133).

Herren den allmektige vil ikke mer la sitt prestedømme presses bort fra jorden (DBY, 131).

Når de trofaste eldster som har dette prestedømme går inn i åndeverdenen, vil de bære med seg den samme kraft og det samme prestedømme som de hadde mens de var i sitt jordiske tabernakel (DBY, 132).

Mye har blitt sagt om de siste-dagers-helliges kraft. Er det folket som kalles siste-dagers-hellige som har denne kraft, eller er det prestedømmet? Det er prestedømmet, og hvis de lever i overensstemmelse med dette prestedømme, kan de begynne sitt verk her og oppnå mange seire og bli beredt til å motta herlighet, udødelighet og evig liv, slik at deres verk når de går inn i åndeverdenen kan langt overgå verket til noe annet menneske eller vesen som ikke har blitt velsignet med prestedømmets nøkler her (DBY, 131-32).

Prestedømmets nøkler «åpner Herrens skattkammer»

Folket har fått prestedømmet og dets nøkler, og når det forstås riktig, kan de faktisk åpne Herrens skattkammer og motta til sin største tilfredsstillelse. Men på grunn av våre egne svakheter, på grunn av menneskenaturens skrøpelighet, er vi ikke i stand til å gjøre det (DBY, 131).

Tilintetgjorde de den da de tok Josephs liv? Nei. «Mormonismen» er her, prestedømmet er her, rikets nøkler er her på jorden. Da Joseph gikk, tok han dem ikke med seg. Og skulle de ugudelige lykkes med å ta mitt liv, vil rikets nøkler være igjen hos Kirken (DBY, 134).

Ordinansene i Guds hus er til frelse for hele menneskeslekten. Vi er de eneste på jorden nå, som vi vet om, som har nøklene til frelse som Den allmektige Gud har gitt menneskenes barn fra himmelen, og ettersom det er noen som har disse nøklene, er det viktig at de brukes til frelse for menneskeslekten. Bygging av templer, steder der de frelsende ordinanser forrettes, er nødvendig for å gjennomføre frelsesplanen, og det er et enestående emne å tale til de hellige om (DBY, 396-97).

Vi taler sant og lyver ikke. Alle som tror at Joseph Smith jr. var en profet som ble sendt av Gud, og som ble ordinert av ham til å motta og inneha nøklene til Det hellige prestedømme, som er etter Guds Sønns orden, og makt til å bygge opp Guds rike på jorden for å samle Israels hus, for å lede alle som tror og er lydige til forløsning, for å gjengi det som har gått tapt ved overtredelse - alle som tror dette og tror på Herren og overholder hans bud helt til livets slutt, deres navn skal ikke slettes fra livets bok hos Lammet, og de skal få sine kroner av herlighet, udødelighet og evig liv (DBY, 5).

Personlig rettferdighet kreves for å motta og utøve prestedømskraft

En person som har del i prestedømmet og trofast fortsetter i sitt kall, som stadig finner glede i å gjøre det Gud krever av ham og gjennom hele livet fortsetter å utføre enhver plikt, vil sikre seg ikke bare det privilegium å motta, men også kunnskap om hvordan han skal motta det som hører Gud til, så han hele tiden kan kjenne Guds sinn. Han vil bli i stand til å skjelne mellom rett og galt, mellom det som er av Gud og det som ikke er av Gud. Og prestedømmet - Ånden som er i ham, vil fortsette å forøkes til den blir som en kilde med levende vann, inntil den er som livets tre, inntil det er en stadig kilde til intelligens og undervisning for denne person (DBY, 132).

Menn som er Herrens utvalgte i Det hellige prestedømme, som er betrodd å gå ut til verden med det evige livs ord, skulle stadig tilstrebe i sine ord og gjerninger og sin daglige opptreden å gjøre ære på den store verdighet som er knyttet til deres kall og embede som Den høyestes tjenere og representanter (DBY, 130).

Når Det hellige prestedømme er på jorden og Guds rikes fylde har kommet til folket, kreves det streng overholdelse av alle punkter i loven og læren og av alle ordinanser som Herren åpenbarer (DBY, 132).

Hvis deres tro var konsentrert om riktig mål, deres tillit urokkelig, deres liv rent og hellig og alle utførte pliktene i sine kall ifølge prestedømmet og de evner som er gitt dere, ville dere vært fylt av Den hellige ånd, og det ville blitt like umulig for noe menneske å bedra dere og lede dere til tilintetgjørelse som for en fjær å ikke bli fortært i intens varme GDBY, 132).

Før en egoistisk, individuell interesse er fordrevet fra vårt sinn og vi blir interessert i alles velferd, vil vi aldri kunne foredle vårt hellige prestedømme som vi skulle (DBY, 133).

Det hellige prestedømme gir enkeltpersoner og familier hellige velsignelser

Dette prestedømme har igjen blitt gjengitt, og ved dets myndighet skal vi bli sammenføyet med våre fedre, ved beseglingsordinansen, helt til vi danner en fullkommen kjede fra fader Adam og ned til jordens siste tid [se L&p 128:18] (DBY, 400). Jeg ber inderlig Israels eldster dag etter dag, så sant jeg får en anledning, om å etterleve sin religion - om å leve slik at Den hellige ånd stadig kan være deres ledsager. Da vil de være kvalifisert til å være dommere i Israel, til å presidere som biskoper, presiderende eldster og høyrådsmedlemmer, og som Guds menn, kvalifisert til å ta familie og venner ved hånden og lede dem på sannhetens og dydens vei, og til slutt inn i Guds rike (DBY, 136-37).

Studieforslag

Herren leder sitt verk i himmelen og på jorden ved prestedømmet

  • Hva sier president Young at prestedømmet er? (Se også L&p 84:17-22.)

  • Hvordan skulle alt vi gjør «forbundet med det å leve dette liv riktig» være underlagt prestedømmet? Hvordan ville dette påvirke deres handlinger hjemme, i kirken, på skolen og på jobben?

  • Hva vil prestedømmet tillate trofaste eldster å gjøre i åndeverdenen?

  • Hvordan lever vi, som medlemmer av Kirken, i samsvar med prestedømmets prinsipper og orden? (Se også L&p 20:38-60.) Hvilken innflytelse har prestedømmet hatt på deg? Hvordan kan du gjøre prestedømmets innflytelse og kraft mer virksom for deg og din familie?

Prestedømmets nøkler «åpner Herrens skattkammer»

  • Hvorfor mistet ikke Kirken prestedømmets nøkler da profeten Joseph Smith døde?

  • På hvilken måte «åpner [prestedømmets nøkler] Herrens skattkammer» og gir menneskeslekten frelse?

  • Hva forkynte president Brigham Young om prestedømmets nøkler? (Se også L&p 107:18-20, 35, 132:7.) Hva bemyndiger disse nøklene Herrens tjenere til?

Personlig rettferdighet kreves for å motta og utøve prestedømskraft

  • Hvordan vil en prestedømsbærers personlige livsførsel påvirke hans evne til å handle på vegne av Herren? Hvorfor er personlig rettferdighet så viktig? (Se også L&p 107:99-100, 121:41-46.)

  • Hvordan kan «menn som er Herrens utvalgte i Det hellige prestedømme», hedre sitt embede og kall? Hvilke velsignelser får medlemmer som utfører pliktene i sitt kall?

  • Hvordan er egoisme og prestedømskraft uforenlig? Hvorfor må vi bannlyse egoisme hvis vi skal foredle prestedømmet? (Se også L&p 121:37.) På hvilke måter er egoisme et problem blant oss i dag? Hvordan kan vi overvinne egoisme?

Det hellige prestedømme gir enkeltpersoner og familier hellige velsignelser

  • Hvordan har prestedømmet velsignet og styrket din familie? Hvorfor er prestedømskraft så viktig for å danne evige familier? (Se også L&p 128:18, 131:1-4, 132:19.)

  • Hva kan prestedømsbærere gjøre for å «ta familie og venner ved hånden og lede dem på sannhetens og dydens vei»?

leadership of the Church in 1853

Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum i 1853