Kapittel 26

Lykke og felles glede

President Young visste at sann lykke kun kommer ved å leve rettskaffent, men han visste også at man kan få mye glede i livet ved sunn avkobling og underholdning. Han var glad i teater, dans og andre sosiale forlystelser og ga de hellige anledninger til å nyte slike tidsfordriv, for han trodde at de var viktige for folkets velvære. I Salt Lake City førte han tilsyn med oppføringen av Social Hall, der det ble holdt dansetilstelninger og teaterfremføringer. Han sa om Social Hall: «Det er vårt fornøyelseshus og ikk.e et sted å forrette nadverden. Vi innviet det til det formål det var oppført for… Dere vet hvilken ånd som er til stede i dette rommet. Der har vi hatt guvernører, dommere, doktorer, advokater, kjøpmenn, forbipasserende osv., som ikke tilhørte vår kirke, og hva har vært et vanlig utsagn fra hver og en av dem? Jeg har aldri før i mitt liv følt meg så vel i noe selskap som jeg gjør her.’ Og de hellige føler seg ikke så vel på noe annet forlystelsessted… Alt har sin tid, og alt har sitt sted» (DNW, 26. mars 1862, 1).

Brigham Youngs læresetninger

Sann lykke finnes i rettferdighet og tjeneste

Hvilket hovedformål har menneskene? Lykke. Gi meg ære, gi meg makt, gi meg rikdom, gi meg et godt navn, gi meg innflytelse hos mine medmennesker, gi meg alt dette, og det følger ikke nødvendigvis derav at jeg blir lykkelig. Det er helt og holdent avhengig av hvordan jeg tilegner meg dette (DBY, 235).

Vi søker alle etter lykke. Vi håper på den, vi tror vi lever for den, den er vårt mål i dette liv. Men lever vi slik at vi kan nyte den lykke som vi ønsker oss så sterkt? (DBY, 236).

Hvor finnes lykke, virkelig lykke? Ingen andre steder enn i Gud. Når vi er i besittelse av vår hellige religions ånd, er vi lykkelige om morgenen, vi er lykkelige midt på dagen og vi er lykkelige om kvelden. For kjærlighetens og enhetens ånd er med oss, og vi fryder oss i ånden, for den er av Gud, og vi fryder oss i Gud, for han er den som gir alt det gode. Enhver siste-dagers-hellig som har opplevd Guds kjærlighet i sitt hjerte, etter å ha fått syndsforlatelse ved dåp og håndspåleggelse, er klar over at han er fylt med glede, lykke og trøst. Han kan ha smerter, gjøre feil, være fattig eller i fengsel, om nødvendig, og likevel føler han glede. Dette er vår erfaring, og enhver siste-dagers-hellig kan bære vitnesbyrd om det (DBY, 236).

Hva føler dere, hellige, når dere er fylt med Guds kraft og kjærlighet? Dere er akkurat så lykkelige som deres legeme kan tåle (MSS, 15:48).

Hele verden er ute etter lykke. Den finnes ikke i gull og sølv, men i fred og kjærlighet (DBY, 235).

Hva vil gi et menneske glede? Det som vil gi ham fred (DBY, 235).

Hvis hjertet er fylt med glede, er vedkommende person fylt med lys og herlighet. Der er det ingen sorg (DBY, 235).

Når mennesket er flittig og rettskaffent, er det lykkelig (DBY, 235).

Det er en misforstått tanke når jordens innbyggere kommer til at det ikke er best for dem å rette seg etter himmelens bud, fordi det kunne begrense dem i deres komfort og i deres nytelse, for det finnes ingen virkelig fred, det finnes ingen virkelig lykke i noe som helst i himmelen eller på jorden, uten for dem som tjener Herren. I denne tjeneste finnes det glede, der finnes det lykke, men dette kan ikke finnes noe annet sted. Der finnes det fred og trøst, men når sjelen er fylt med glede, med fred og herlighet og er fullkomment tilfredsstilt med det, selv da har en person bare en begrenset oppfatning av hva som venter alle trofaste (DNW, 15. juli 1857, 4).

Vi er skapt for å ha alt som Gud har, for å arve alt som han arver, for å besitte all den kraft som han har, all den fortreffelighet som han er begavet med - alt skal bringes til underkastelse under ham av hans trofaste barn, så de kan ha alle ting sammen med ham. Disse faktorer gir fred i det hjerte som er åpent for forståelse (DBY, 237).

Det er bare én utvei for siste-dagers-hellige til å bli lykkelige, og det er ganske enkelt å etterleve sin religion, eller med andre ord tro på Jesu Kristi evangelium i ett og alt og etterleve frihetens evangelium av hele sitt hjerte, noe som gjør oss virkelig fri. Hvis vi, som et samfunn, vil etterleve Guds lov og føye oss etter de frelsende ordinanser, da kan vi vente å finne den lykke som vi ønsker oss så sterkt (DBY, 236).

Som jeg ofte har tenkt og sagt, når plikten krever det, går jeg med glede hjemmefra, og jeg er glad for å komme tilbake, for det er min største glede og trøst å gjøre det Herren krever av meg og det jeg vet er min plikt, uansett hva det er hvis Herren krever det av meg. Denne kurs gir glede og fred (DN, 6. feb. 1856, s. 4).

Virkelig lykkelig er den mann eller kvinne, eller det folk, som har privilegiene i Guds Sønns evangelium, og som vet å sette pris på hans velsignelser (DBY, 236).

Vi ønsker å se alle ansikter fulle av glede og hvert øye lysende av håpet om fremtidig lykke (DBY, 236).

Jeg sier, ønsker du å nyte utsøkt glede, bli en siste-dagers-hellig, og etterlev deretter Jesu Kristi lære (DNSW, 30. juni 1874, 1).

Den som erfarer Guds rikes kunnskap på jorden og samtidig har Guds kjærlighet i seg, er lykkeligst av alle mennesker på jorden (DBY, 235).

Avkobling i den riktige ånd kan øke vårt fysiske og åndelige velvære

Vi skal lære hvordan vi skal nyte det som livet gir - hvordan vi skal leve vårt liv her på jorden. Det finnes ingen nytelse, ingen trøst, ingen glede, ikke noe som menneskehjertet kan forestille seg, med fylden av åpenbaringens ånd, som kan forskjønne, gjøre lykkelig, gi behag og fred og opphøye dødeliges følelser uten det som Herren har i vente for sitt folk. Han har aldri hatt noe imot at de har komfort. Han har aldri åpenbart noen lære, som jeg kjenner til, som ikke i sin natur er ment å skulle fylle oss med fred og herlighet og heve enhver følelse og impuls i hjertet over alle lave, bedrøvede, dødelige, falske og ynkelige følelser. Herren ønsker at vi skal leve så vi kan få den herlighetens fylde som tilhører den øvre verden og si farvel til hele den dystre, mørke, dødelige følelse som er spredt over jordens innbyggere (DBY, 237).

Er det noe umoralsk i avkobling? Hvis jeg ser mine sønner og døtre ha det hyggelig, være sammen, prate, ri, gå i selskap eller på dansetilstelninger, er det så noe umoralsk i det? Jeg følger meget nøye med, og hvis jeg hører et ord, ser et blikk eller hører en hånlig bemerkning om noe som hører Gud til eller noe som ikke sømmer seg en god moralsk karakter, føler jeg det straks, og jeg sier: «Hvis du gjør det, vil det ikke føre noe godt med seg, det er ondt. Det vil ikke føre til livets og intelligensens kilde. Følg kun den vei som fører til evig liv» (DBY, 237).

Det er de helliges privilegium å nyte alt som er godt, for jorden og alt som fyller den, tilhører Herren [se L&p 104:14], og han har lovet alt til sine trofaste hellige. Men det må nytes uten begjærlighetens og selviskhetens ånd - uten begjærets ånd, og i evangeliets ånd. Da vil solen skinne deilig på oss. Hver dag vil være fylt med velbehag, og alt vil være fullt av skjønnhet og gi de hellige glede, behag og hvile (DBY, 237).

Det er innbakt i den store plan for menneskets eksistens at vi skal gjøre oss selv lykkelig. Jeg har lært meg ikke å ergre meg over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Hvis jeg kan gjøre godt, vil jeg gjøre det, og er det noe jeg ikke kan oppnå, vil jeg være tilfreds uten det. Dette gir meg glede hele dagen lang (DBY, 236).

Lær deretter å være glad når du får dette privilegium (DBY, 235).

Vi gleder oss nå over våre fritidsbeskjeftigelser. Vi kommer ofte sammen og tilber Herren ved å synge, be og forkynne, faste og ta del i Herrens nadverd sammen. Nå er vi sammen som et sosialt samfunn - hvorfor? For at vårt sinn kan hvile og vårt legeme få den avkobling som er på sin plass og nødvendig for å bevare likevekten, for å fremme handlinger som er sunne for hele systemet (DBY, 240).

Jeg har ofte sagt til folket ved våre fritidssteder at hvis de ikke kan gå dit med Herrens ånd, er det bedre å bli hjemme (DBY, 240).

I all deres sosiale omgang, eller hvilke forbindelser dere måtte ha, la alle de mørke, misfornøyde, knurrende, ulykkelige, nedslående følelser - all sinnets onde frukt falle ned fra treet i stillhet og ubemerket, og la den gå til grunne slik, uten å ta den opp og bære den frem for naboene. Men når dere har glede og lykke, lys og intelligens, sannhet og dyd, så tilby naboene denne frukten i rikelig mål, og den vil gjøre dem godt og deretter styrke deres medmenneskers hender (DBY, 240).

Vi skulle søke sunn underholdning som er forenlig med evangeliets normer

Jeg bygde teater[et] for å tiltrekke de unge i våit samfunn og gi guttene og pikene underholdning istedenfor at de skulle løpe rundt overalt for å få avkobling. Lenge før [det] ble bygd sa jeg til biskopene: «Kom i gang med deres selskaper og fornøyelsessteder for å more folket» (DBY, 243).

Finnes det noe ondt i teatret, i ballsalen, i tilbedelseslokalet, i boligen, i verden? Ja, når mennesker er tilbøyelige til å gjøre ondt på et eller annet av disse stedene. Det er ondt i mennesker som møtes bare for å skravle, hvis de tillater seg å gjøre ondt mens de er opptatt med det (DBY, 243).

På en teaterscene kan personene fremstille det onde og dets følger, det gode og dets gledelige resultater og belønninger, menneskets svakhet og dårskap, dy dens edelmodighet og sannhetens storhet. Scenen kan brukes til å hjelpe talerstolen å innprente i samfunnets sinn en opplyst sans for et dydig liv, og også en behørig avsky for syndens uhyrlighet og en rettferdig frykt for dens følger. Syndens vei med sine torner og fallgruber, dens feller og snarer kan avsløres, samt hvordan man skyr den (DBY, 243).

Verden utenfor foretrekker tragedien. Jeg foretrekker den ikke. jeg ønsker ikke at mord og alle dets redsler og kjeltringstrekene som fører frem til den, skal fremstilles for våre kvinner og barn. Jeg ønsker ikke at barna skal bære med seg hjem frykten for … sverd, pistoler eller dolker og lide om natten på grunn av skremmende drømmer. Jeg vil ha fremført skuespill som vil få tilskuerne til å føle seg vel, og jeg vil at de som opptrer skal velge den slags skuespill som forbedrer publikums sinn og hever samfunnets litterære smak (DBY, 243-44).

Hvis dere ønsker å danse, så dans, og dere er like godt forberedt til et møte med bønn etter dansen som dere noen gang har vært, hvis dere er hellige. Hvis dere ønsker å spørre Gud om noe, er dere like godt forberedt til å gjøre det på dansen som noe annet sted, hvis dere er hellige (DBY, 243).

[Men] de som ikke kan tjene Gud med et rent hjerte i dansen, skulle ikke danse (DBY, 243).

Jeg ønsker at det skal bli klart forstått at felemusikk og dans ikke er en del av vår gudsdyrkelse. Man kan spørre: Hva er det da til for? Jeg svarer: For at kroppen skal kunne holde tritt med sinnet. Mitt sinn arbeider som en mann som hugger tømmer, hele tiden. Og dette er grunnen til at jeg liker disse fritidsbeskjeftigelsene - de gir meg anledning til å kaste av meg alt og riste på meg, så kroppen kan få trening og sinnet hvile. Hvorfor? For å få styrke og bli fornyet, oppkvikket, levendegjort og oppmuntret, så ikke mitt sinn sliter seg ut (DBY, 242).

Det er mange av våre eldre brødre og søstre som, på grunn av sine fedres tradisjoner og kravene i en falsk religion, aldri har vært i en ballsal eller et teater før de ble siste-dagers-hellige, og nå virker de ivrigere etter å få slik underholdning enn våre barn. Dette kommer av at de i mange år har vært sulteforet på den underholdning som er beregnet på å oppløfte deres ånd og gjøre kroppen sterk og kraftig, og titusener har lidd en altfor tidlig død av mangel på slik anvendelse av kropp og sinn. De krever gjensidig næring som kan gjøre dem sunne og sterke. Alle evner og krefter i legeme og sinn er en gave fra Gud. Si aldri at midler som brukes til å opprette og fortsette sunne handlinger for kropp og sinn, kommer fra helvete (DBY, 242).

Hvis dere får lyst til å danse, så løp om kapp, … eller spill ball. Gjør det, og bmk kroppen og la sinnet hvile (DBY, 243).

Hvis de som har holdt paktene og tjent sin Gud ønsker å utfolde seg på noen måte for å hvile sitt sinn og trette ut kroppen, så gå og ha det hyggelig på dans, og la Gud være med i alle deres tanker i dette, såvel som i andre ting, og han vil velsigne dere (DBY, 242).

Vårt arbeid, vårt daglige arbeid, hele vårt liv er innenfor vår religions område. Dette er det vi tror og det vi forsøker å praktisere. Men Herren tillater ganske mye som han aldri befaler… Herren har aldri befalt meg å danse, og likevel har jeg danset, det vet dere alle, for mitt liv er åpent for verden. Men selv om Herren aldri har befalt meg å gjøre det, har han tillatt det. jeg vet ikke at han noen gang har befalt guttene å gå og spille ball, men likevel tillater han det. Jeg har ikke hørt at han noen gang har befalt oss å bygge et teater, men han har tillatt det, og jeg kan si grunnen til det. Avkobling og adspredelse er like nødvendig for vårt velvære som den mer alvorlige streben i livet (DBY, 238).

Jeg er sikker på at de som tramper, klapper i hendene, plystrer og kommer med andre høylydte og støyende demonstrasjoner i teatrene i utide og uten å bli bedt om det, har lite vett og ikke vet forskjellen på et lykkelig, tilfreds smil for å oppmuntre en venn og et hånlig uttrykk som bringer et menneskes forbannelse over et annet (DBY, 241).

[Men] la vårt sinn synge av glede, og la livet spre seg ut til alle deler av kroppen, for hensikten med at vi møtes er at den skal få mosjon, til sitt eget beste (DBY, 240).

Studieforslag

Sann lykke finnes i rettferdighet og tjeneste

Hvorfor søker mennesker lykke? Hvorfor virker det som så mange mennesker ikke greier å finne den? Hvor kan vi finne sann lykke? Hvordan kan evangeliet gi lykke selv til den som «ha[r] smerter, gjør feil, [er] fattig eller i fengsel»?
Mange mennesker tror at etterlevelse av Guds bud vil begrense deres frihet og gjøre dem mindre lykkelige. Hvilke situasjoner har dere opplevd eller observert som viser at det motsatte faktisk er tilfelle - at lydighet mot budene gjør oss lykkelige, mens ulydighet gjør oss ulykkelige?
Hva føler dere når dere vet at dere er «skapt for å ha alt som Gud har» og at vår himmelske Fader og Jesus Kristus ønsker at dere skal være lykkelige?
Hva sa president Young er den eneste utvei for siste-dagers-hellige til å bli lykkelige? Hvordan kan du bli lykkelig ved å etterleve evangeliet?

Avkobling i den riktige ånd kan øke vårt fysiske og åndelige velvære

Hvorfor tror dere president Young oppmuntret til avkobling? (Se også L&p 136:28.) Hvordan kan våre avkoblende aktiviteter «fylle oss med fred og herlighet og heve enhver følelse og impuls i hjertet»?
Hvilke forpliktelser må vi leve opp til før vi deltar i avkobling, hvis våre aktiviteter skal bli til velsignelse for oss åndelig såvel som fysisk?
President Young forkynte at avkobling må skje i den rette ånd. Hvordan kan vi sikre oss at vi har Herrens ånd med oss i vår avkobling?

Vi skulle søke sunn underholdning som er forenlig med evangeliets normer

Hvorfor er det viktig å være med på forskjellige aktiviteter, også underholdning og avkoblende aktiviteter? Hva sa president Young er noen konkrete fordeler ved musikk, dans og teater? Hva sier han til dem som tror at teatre og ballsaler er ugudelige steder?
Hva skulle være våre kriterier for å velge passende underholdning? Hvordan kan dere sikre at «Gud [er] med i alle deres tanker», selv når dere er med på underholdning eller avkoblende aktiviteter? Hvordan kan foreldre være gode eksempler for sine barn ut fra hva slags underholdning de velger?
Hvorfor er avkobling «like nødvendig for vårt velvære som den mer alvorlige streben i livet»?
Hvordan kan du bidra til å skaffe trygg og sunn avkobling og underholdning til deg selv, dine barn og andre i lokalsamfunnet?

American Fork brass band — Et hornorkester i American Fork i Utah i 1866. De hellige elsket musikk, og nesten alle lokalsamfunn hadde et orkester.

cultural hall of Salt Lake City — President Young oppmuntret de hellige til å være med på kulturelle og sosiale aktiviteter. Dette fotografiet fra 1858 viser Social Ilall i Salt Lake City, der mange hellige fikk anledning til å utvikle sine talenter og gi andre del i dem.