Kapittel 4
Kjenn og hedre Guddommen
Gud Faderen, hans Sønn Jesus Kristus og Den hellige ånd utgjør Guddommen. President Brigham Young lærte de siste-dagers-hellige å tilbe Gud Faderen og rette bønner til ham i Jesu Kristi navn. Han lærte dem videre at Gud Faderen en gang var et menneske på en annen planet som «gjennomgikk de ildprøver som vi nå gjennomgår. Han har fått erfaring, har opplevd lidelse og glede og vet alt som vi nå vet om anstrengelsene, lidelsene, liv og død i dette jordelivet» (DBY, 22).
Brigham Youngs læresetninger
Gud Faderen formet og styrer utallige verdener, skapte menneskene og er en person som vi kan kjenne og tilbe
Vi tror på en Gud, en talsmann og en Hellig ånd [se 1. trosartikkel]. Vi kan ikke et øyeblikk tro at Gud ikke har legeme, legemsdeler, følelser eller egenskaper. Egenskaper kan kun tilkjennegis gjennom en reell person. Alle egenskaper kommer til uttrykk i og er resultater av organisert eksistens (DBY, 23).
Enkelte vil ha oss til å tro at Gud er til stede overalt. Slik er det ikke. Han er ikke mer personlig til stede overalt enn Faderen og Sønnen er ett i person (DBY, 23-24).
Gud regnes for å være til stede overalt i en og samme stund, og salmisten sier: «Hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?» (Salme 139:7). Han er til stede med alle sine skapninger ved sin innflytelse, ved sin ledelse, ånd og kraft, men han er selv et tabernakel i en persons skikkelse, og vi er skapt i hans bilde (DBY, 24).
Enkelte tror eller tenker seg at det å kjenne Gud vil gjøre ham mindre i vår aktelse, men jeg kan si at om jeg forstår et hvilket som helst prinsipp eller vesen, på jorden eller i himmelen, svekker det ikke dets sanne verdi for meg, tvert imot, det øker det, og jo mer jeg kan vite om Gud, jo kjærere og mer dyrebar er han for meg, og jo mer opphøyde er mine følelser overfor ham (DBY, 18).
La enhver være Guds venn [se Jakobs brev 2:23] (DBY, 18).
Den store arkitekt, leder og sjef, kontrollør og eneveldig styrer som leder dette verk, kan vi ikke se med våre naturlige øyne. Han lever i en annen verden. Han er i en annen slags eksistens. Han har gjennomgått de ildprøver som vi nå gjennomgår. Han har fått erfaring, har opplevd lidelse og glede og vet alt som vi nå vet om anstrengelsene, lidelsene, liv og død i dette jordelivet, for han har gjennomgått det alt sammen, og han har fått sin krone og opphøyelse og innehar dette rikes nøkler og krefter. Han svinger sitt septer og gjør sin vilje blant menneskenes barn, blant hellige og blant syndere, og tilveiebringer resultater som passer hans formål blant riker, nasjoner og herredømmer, så alt kan føre til hans herlighet og til fullkommenhet i hans verk (DBY, 22).
Han presiderer over utallige verdener som opplyser denne lille planet, og millioner på millioner av verdener som vi ikke kan se, og likevel ser han på det minste som han har skapt, ikke én av disse skapninger unngår hans oppmerksomhet, og det er ikke én av dem som ikke hans visdom og kraft har skapt (DBY, 20).
Vår Fader i himmelen avlet alle ånder som noen gang har vært eller vil være på denne jord [se Hebreerbrevet 12:9], og de ble født som ånder i den evige verden. Deretter organiserte Herren ved sin kraft og visdom menneskets dødelige tabernakel. Vi ble først skapt åndelig, og senere timelig (DBY, 24).
Det er skrevet at Gud kjenner alle ting og har all makt [se 1. Nephi 9:6] (DBY, 20).
Han er den som har den øverste kontroll over universet. På hans bud uttørres havet, og elver blir til ørken. Han måler vannene med sin hule hånd og måler ut himmelen med sine utspente fingre og samler jordens muld i skjeppe og veier fjell på vekt og hauger i vektskåler. Folkeslag er for ham som en dråpe i et spann, og øyene er som det fine støvet han lar fare til værs. Han teller hårene på vårt hode, og ikke en spurv faller til jorden uten vår Fader, og han kjenner alle levendes hjerters tanker og hensikter, for han er allestedsnærværende ved sin Ånds kraft - hans representant, Den hellige ånd. Han er alles Fader, er over alle, gjennom alle og i alle [se Efeserbrevet 4:6]. Han vet alt om denne jord, og han vet alt om millioner av jorder som denne (DBY, 19).
Han har gitt denne materielle verden form, bevegelse og liv. Han har skapt det større og det mindre lys på firmamentet over oss. Han har gitt dem sine tider og årstider og har markert deres sfærer. Han har fått luften og vannene til å vrimle av liv og har dekket høydene og slettene med krypende ting og har gjort mennesket til hersker over sitt skaperverk (DBY, 18).
Gud er kilden, utspringet til all intelligens, uansett hvem som har den, enten det er mennesket på jorden, åndene i åndeverdenen, englene som bor i gudenes evigheter, eller den mest underlegne intelligens blant djevlene i helvete. Alle har fått den intelligens, det lys, den kraft og den eksistens de har fra Gud - fra den samme kilde som vi har fått vår fra. Enhver god og fullkommen gave kommer fra Gud [se Jakobs brev 1:17]. Enhver oppdagelse innen vitenskap og kunst som virkelig er sann og nyttig for menneskene, har blitt gitt ved direkte åpenbaring fra Gud, selv om få vil erkjenne det. Den har blitt gitt med den hensikt å berede veien for sannhetens endelige seier og jordens forløsning fra syndens og Satans makt (DBY, 18).
Mange har forsøkt å trenge inn til den første årsak til alt, men det ville vært like lett for en maur å telle sandkornene på jorden. Det er ikke for mennesket, med sin begrensede intelligens, å forstå evigheten… Det ville vært like lett for en mygg å spore menneskets historie helt tilbake til opprinnelsen som for mennesket å forstå den første årsak til alt, løfte evighetens slør, og åpenbare de mysterier som filosofene har vært på jakt etter fra begynnelsen av. Hva skulle så være menneskenes barns kall og plikt? La dem, istedenfor å spørre etter gudenes opprinnelse - istedenfor å forsøke å utforske dybdene i evigheter som har vært, som er og som vil komme, istedenfor å bestrebe seg på å finne grensene for det endeløse rom, forsøke å bli kjent med formålet med deres nåværende eksistens og hvordan de, med størst utbytte for deres felles beste og frelse, kan anvende den intelligens de har. La dem søke å kjenne og få en grundig forståelse av det som ligger innenfor deres rekkevidde og gjøre seg godt kjent med formålet med at de er her, ved med flid å søke hen til en supermakt for å få opplysning og ved å studere de beste bøker omhyggelig (DBY, 25).
Jesus Kristus, Faderens enbårne Sønn i kjødet, sonet for syndene til alle som omvender seg
De siste-dagers-hellige tror på Jesus Kristus, Faderens enbårne Sønn [i kjødet], som kom i tidens midte, utførte sitt verk, led straffen og betalte gjelden for menneskets opprinnelige synd ved å gi seg selv, oppsto fra de døde og for opp til sin Fader, og som Jesus steg ned under alt, skal han stige opp over alt. Vi tror at Jesus Kristus skal komme tilbake, som det er skrevet om ham: «Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem. Og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen» [Ap.gj. 1:10-11] (DBY, 26).
Vår tro er konsentrert om Guds Sønn, og gjennom ham om Faderen (DBY, 26).
De siste-dagers-hellige og enhver annen som er berettiget til frelse, og alle unntatt dem som har syndet mot Den hellige ånd, kan vite at Jesus er Kristus på samme måte som Peter visste det [se Matteus 16:13-19]. Mirakler gir ikke menneskeheten denne kunnskap, selv om de kan tjene som støtte for vitnesbyrd og styrke den troende. Jødene kjente til Jesu mirakler, og likevel tillot de at han ble drept som en som hadde bedratt menneskeheten og som var besatt av en djevel (DBY, 28).
Jesus påtok seg å opprette Guds rike på jorden. Han innførte rikets lover og ordinanser (DBY, 29).
Han gjorde ikke noe av seg selv. Han gjorde mirakler og utførte et godt verk på jorden, men av seg selv gjorde han intet. Han sa: «Det jeg har sett Faderen gjøre, det gjør jeg» [se Johannes 5:19]. «Jeg kom ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som sendte meg» [se Johannes 5:30]. Vi må trekke den konklusjon at Guds Sønn ikke foreslo, dikterte, handlet eller frembragte noen tilkjennegivelse av sin makt, av sin herlighet eller av sin oppgave på jorden, uten det som kom fra hans Faders sinn og vilje (DBY, 26).
«Jeg og Faderen er ett,» [Johannes 10:30] sier Jesus. Hva, ett legeme? Nei… De er ikke mer én person enn jeg og en av mine sønner er én person. Hvis min sønn tar imot det jeg lærer ham, vil gå på den vei jeg staker ut for ham, hvis hans tro er den samme som min, hans hensikt den samme og han utfører sin fars verk, slik Jesus utførte sin Faders verk, da er min sønn ett med meg i Skriftens betydning (DBY, 28).
Herren har åpenbart for oss en plan hvorved vi kan bli frelst både her og i neste liv. Gud har gjort alt vi kan be om, og mer enn vi kan be om. Jesu oppgave på jorden var å bringe sine brødre og søstre tilbake til Faderens nærhet. Han har utført sin del av arbeidet, og det gjenstår for oss å gjøre vår del. Det er ikke noe Herren kunne gjøre for menneskenes frelse som han har unnlatt å gjøre, og det gjenstår for menneskenes barn å ta imot sannheten eller forkaste den. Alt som kan gjøres for deres frelse, uavhengig av dem, er blitt gjort i og av Frelseren… Han er nå kongers Konge og herrers Herre, og tiden vil komme da hvert kne skal bøye seg og hver tunge bekjenne [se Mosiah 27:31], at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære [se Filipperbrevet 2:10-11]. Nettopp han som ble sett på, ikke som Frelseren, men som en utstøtt, som ble korsfestet mellom to røvere og behandlet med hån og spott, skal bli hilst av alle mennesker som det eneste vesen som kan gi dem frelse (DBY, 27).
Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse som bærer vitnesbyrd om sannheten
Vi tror at Den hellige ånd er en av personene som utgjør … Guddommen. Ikke én person i tre, heller ikke tre personer i én. Men Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er ett i sitt vesen, som hjertene til tre mennesker som står forenet i alt. Han er en av de tre personer vi tror på, hvis oppgave det er å betjene dem av menneskene som elsker sannheten. Jeg har sagt at de er ett, som tre menneskers hjerter kan være ett. For at dere ikke skal misforstå meg, vil jeg si at jeg ikke ønsker at dere skal oppfatte det slik at Den hellige ånd er en person som har et tabernakel, som Faderen og Sønnen, men han er Guds sendebud som sprer sin innflytelse gjennom hele Den allmektiges verk (DBY, 30).
Den hellige ånd er [Faderen og Sønnens] representant som skal minne oss på sannheter, som skal åpenbare ny sannhet for oss og undervise, veilede og vise riktig vei for alle sinn, helt til vi blir fullkommengjort og beredt til å komme hjem, der vi kan se og samtale med vår Fader i himmelen (DBY, 26).
Jeg har vist til min tilfredsstillelse, etter den beste kunnskap jeg kan samle, at mennesket kan bedras ved hva det ser med det naturlige øye, det kan bedras ved hva det hører med sitt øre og ved hva det berører med sin hånd, at det kan bli bedratt av alt som kalles de naturlige sanser. Men det er én ting mennesket ikke kan bedras ved. Hva er det? Det er virkningen av Den hellige ånd, Guds ånd og kraft, på skapningen. Den lærer ham om det som hører himmelen til, den leder ham på livets vei, den gir ham nøklene hvorved han kan prøve menneskets planer og som anbefaler det som hører Gud til. Ikke bare de hellige som er til stede, og som er samlet i Sion, men de som er i alle nasjoner, på alle kontinenter eller alle øyer som etterlever den religion som vår Frelser og hans apostler, og også Joseph Smith, forkynner. De bærer også det samme vitnesbyrd, deres øyne har blitt levendegjort ved Guds ånd, og de oppfatter likt, deres hjerter har blitt levendegjort og de føler og forstår likt og der er ikke noen uenighet blant dem med hensyn til Frelserens læresetninger (DBY, 31).
Uten Den hellige ånds kraft er en person tilbøyelig til å gå til høyre og venstre fra pliktens rette sti, de er tilbøyelige til å gjøre ting som de blir lei seg for, de et tilbøyelige til å gjøre feil, og når de forsøker å gjøre sitt beste, se, da gjør de det som de misliker (DBY, 31).
Jeg ønsker å se menn og kvinner puste inn Den hellige ånd i hvert åndedrag i sitt liv og hele tiden leve i lyset av Guds åsyn (DBY, 31).
Studieforslag
Gud Faderen formet og styrer utallige verdener, skapte menneskene og er en person som vi kan kjenne og tilbe
-
Hva forkynte president Young om hvor viktig det er å kjenne Gud Faderen? (Se også Johannes 17:3.) Hvilken innvirkning får det på vårt forhold til en person at vi kjenner vedkommende? Hva har hjulpet deg til å bli kjent med Gud Faderen?
-
Hvordan kan Guds innflytelse «regnes for å være til stede overalt i en og samme stund»? Kan du nevne noen eksempler på vår himmelske Faders omsorg for selv det «minste som han har skapt»?
-
Den lære at Gud en gang var et menneske og har utviklet seg til en Gud, er enestående for denne kirke. Hva føler du når du vet at Gud, ved egen erfaring, «vet alt som vi nå vet om anstrengelsene [og] lidelsene» i jordelivet?
-
President Young forkynte at alle gode og sanne oppdagelser innen vitenskap og kunst har «blitt gitt ved direkte åpenbaring fra Gud». Hvordan har inspirert fremgang på disse områdene bidratt til å føre Guds verk fremover?
-
Hva sier president Young er «menneskenes barns kall og plikt»? Hvordan kan vi bedre forstå det som er innenfor vår rekkevidde og bli kjent med vårt formål på jorden? Hvor skulle vi lete etter slik forståelse?
Jesus Kristus, Faderens enbårne Sønn i kjødet, sonet for syndene til alle som omvender seg
-
Hva forkynte president Young om Jesus Kristus og hans oppgave på jorden?
-
Evangeliets første prinsipp er tro på den Herre Jesus Kristus. På hvilke måter vil tro på Guds Sønn forandre vårt liv? (Se også Jakobs bok 4:10-11 og Moroni 7:41-42.)
-
President Young forkynte at enhver siste-dagers-hellig kan vite at Jesus er Kristus på samme måte som apostelen Peter visste .det (se også Matteus 16:13-19). Hvordan kan noen få vite at Jesus er Kristus? Hvorfor gir ikke mirakler i seg selv tilstrekkelig kunnskap til at et menneske kan vite at Jesus er Krisrtis? Hvorfor er denne kunnskap så viktig for vår frelse?
-
Hvis ærend utførte Jesus da han betjente jordens innbyggere? Hva kan vi lære av Jesu eksempel og anvende på oss selv? Hvordan kan vi lære og godta våre ærend fra Herren?
-
President Young minnet oss på at en gang skal «hvert kne … bøye seg og hver tunge bekjenne» at Jesus er Kristus (Mosiah 27:31, se også Filipperbrevet 2:9-11). Det å leve som en sann Jesu Kristi disippel er vanskeligere enn bare å si at Jesus er Kristus. Hva kan gi deg styrke til å etterleve evangeliet som en hengiven disippel?
Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse som bærer vitnesbyrd om sannheten
-
Hva er Den hellige ånds misjon? Hvordan virker han i Guds barns liv?
-
På hvilken måte er Den hellige ånds person annerledes enn Gud Faderen og Jesus Kristus? (Se også L&p 130:22.) På hvilken måte er de tre medlemmer av Guddommen «ett»?
-
På hvilken måte er Den hellige ånd Faderens og Sønnens representant?
-
Hvilke erfaringer har du hatt som vitner for deg om Den hellige ånds evne til å undervise og lede deg?