Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 36: Jordiske styremakter og Guds rike


Kapittel 36

Jordiske styremakter og Guds rike

President Brigham Young - kolonisator, statsmann og Utahs første guvernør - hedret og tjente sin regjering. I juli 1846, mens de hellige forberedte seg til reisen fra Iowa til Saltsjødalen, fikk de en anmodning fra USAs myndigheter om assistanse i krigen mot Mexico. Selv om ikke myndighetene hadde støttet de hellige under deres prøvelser i Missouri og Illinois, ga Brigham Young ordre om å rekruttere Mormon-bataljonen for å hjelpe til i krigen, og lovet mennene at de ikke ville måtte slåss hvis de oppførte seg skikkelig. Dette løfte gikk i oppfyllelse. Rekrutteringen av Mormon-bataljonen ga også penger som hjalp de hellige med flyttingen vestover. Fem hundre menn dro fra Israels leir til en slitsom marsj på 3200 kilometer til California og Stillehavet. President Young sa om de frivillige: «Jeg tenker aldri på denne lille gruppen av menn uten at den neste tanke er: ’Gud velsigne dem for evig og alltid.’ Alt dette gjorde vi for å vise myndighetene at vi var lojale.» (DBY, 476). President Young oppmuntret stadig de hellige til å være lojale mot myndighetene, rette seg etter lovene og velge dydige og rettskafne mennesker til offentlige embeder.

Brigham Youngs læresetninger

Jordiske myndigheter må baseres på Guds lover for å bestå

Hvis en nasjon overtrer gode lover og undertrykker noen av sine eller et annet lands borgere til ugudelighetens beger er fullt, ved handlinger som fullt ut er under deres kontroll, vil Gud kaste dem som har myndighet fra deres maktposisjon, og de vil bli glemt. Og han vil ta et annet folk, om det så er fattig og foraktet, til spott og forhånelse blant nasjonene, og gi dem makt og visdom, og de vil øke og vokse til de i sin tur blir en stor nasjon på jorden (DBY, 357).

Han har oppreist store og mektige imperier til toppen av menneskelig storhet for å oppfylle sine uransakelige hensikter, og etter hans ønske har de blitt feid bort og gått tapt i fortidens store glemsel. Alle disse mektige forandringene peker mot og bereder veien for innføringen av hans rike i de siste tider, som vil stå for evig og vokse i storhet og makt inntil en hellig, varig, religiøs og politisk fred vil få hjertene til de fattige blant menneskene til å juble av glede over Israels hellige og fordi hans rike seirer overalt (DBY, 357).

Et teokratisk styre [er] et styre der alle lover vedtas og utøves i rettferdighet, og dets embedsmenn har den makt som utgår fra Den allmektige (DBY, 354).

Hvis Guds rike, eller et teokratisk styre, ble opprettet på jorden, ville mye av den praksis som nå er fremherskende, blitt avskaffet (DBY, 354).

Et samfunn ville ikke få anledning til å gå i opposisjon mot et annet for å tvinge dem til å følge deres normer. Et kirkesamfunn ville ikke få anledning til å forfølge et annet fordi deres religiøse tro og tilbedelsesmåte var en annen. Alle ville være fullstendig beskyttet så de kunne nyte godt av alle religiøse og sosiale rettigheter, og ingen stat, ingen regjering, intet samfunn, ingen person ville få anledning til å krenke andres rettigheter. Et kristent samfunn ville ikke gå til det skritt å forfølge et annet (DBY, 354).

Hvem som helst som lever og får se Guds rike fullt ut opprettet på jorden, vil se et styre som vil beskytte enhver persons rettigheter. Hadde dette styre nå sittet ved makten, … ville dere sett de romersk-katolske, de gresk-katolske, de episkopale, presbyterianerne, metodistene, baptistene, kvekerne, shakerne, [hinduene], [muslimlene og alle klasser av gudsdyrkere meget strengt beskyttet i alle sine borgerlige rettigheter og i anledningen til å tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte de ønsker, uten å krenke andres rettigheter. Ønsker noen oppriktig person med god dømmekraft noen større frihet? (DBY, 355).

Hvordan kan et fritt valgt styre bestå? Det er kun på én måte det kan bestå. Det kan vare, men hvordan? Det kan vare slik himmelens styre varer, på sannhetens og dydens evige klippe, og det er det eneste gainnlag noe styre kan bestå på (DBY, 355).

De som styrer, skulle være i besittelse av visdom og rettskaffenhet

Jeg liker et godt styre, og da liker jeg at det blir klokt og rettferdig utøvet. Hvis himmelens styre ble utøvet på en ugudelig måte, ville det blitt et av de verste styresett på jorden. Uansett hvor godt et styre er, så vil det, hvis det ikke utøves av rettferdige mennesker, bli til et ugudelig styre (DNW, 3. juni 1863, s. 2).

Intet vesen er skikket til å styre, regjere og bestemme før det har … underlagt seg loven og vist seg verdig, ved å hedre den lov som var over ham, og mestre denne lov (DBY, 357).

[Et godt styre krever en leder som er] i stand til å kommunisere slik at folket, etter sin evne, forstår informasjon på alle punkter som angår rettferdig utøvelse av styreformen. Han skulle forstå hvilken administrativ fremgangsmåte som vil være mest fordelaktig for landet. Han skulle også ha kunnskap og karakter til å kunne utøve den etablerte makt på en klok måte, så langt som det konstitusjonelt er innenfor hans kontroll, og kun velge gode og dyktige menn til embeder. Han skulle ikke bare oppfylle sine velgeres riktige og rettmessige ønsker, men skulle også kunne opplyse deres forståelse og korrigere deres dømmekraft. Og alle gode embedsmenn i et virkelig fritt valgt styre vil hele tiden arbeide for å sikre alles rettigheter, uansett sekt eller parti (DBY, 363).

Folket skulle konsentrere sine følelser, sin innflytelse og sin tro om å velge den beste mann de kan finne til president, selv om han ikke har noe mer å spise enn poteter og salt - en mann som ikke vil trakte etter å bli større enn folket som utpeker ham, men være tilfreds med å leve slik som de lever, gå kledd slik som de går kledd og i alle gode ting være ett med dem (DBY, 363).

Vi ønsker menn til å styre nasjonen som tar seg bedre av og er mer opptatt av nasjonens velferd enn av gull og sølv, berømmelse eller popularitet (DBY, 364).

Medlemmer av Kirken plikter å være ansvarlige borgere

Individuelt selvstyre er grunnlaget for alt sant og effektivt styre, både i himmelen og på jorden… Styremakt i hendene på et ugudelig folk må ende i elendighet for det folket, men i hendene på de rettferdige er den evig og dens makt stiger opp til himmelen (DBY, 355).

Hvis vi etterlever vår religion og hedrer vår Gud og hans prestedømme, vil vi hedre ethvert godt styre og enhver god lov som finnes på jorden… I de forskjellige nasjoner, riker og styreformer i verden må det finnes lover, bestemmelser og vedtekter som er så gode som dødelige mennesker kan lage dem (DBY, 358).

Er vi et politisk folk? Ja, meget politisk. Men hvilket parti tilhører dere eller vil dere stemme på? Jeg skal fortelle dere hvem vi vil stemme på: Vi vil stemme på den mann som vil støtte prinsippene for borgerrettslig og religiøs frihet, den mann som vet mest og har det beste hjerte og den beste hjerne til å være statsmann. Og vi bryr oss ikke et dugg om hvorvidt han er konservativ, demokrat, … republikaner, … eller hva som helst annet. Dette er vår politikk (DBY, 358).

Vi skulle, som alle andre gode borgere, søke å få de menn til makten som vil føle den forpliktelse og det ansvar de har overfor et mektig folk, som vil føle og realisere den viktige tillit de har fått ved deres røst som kaller dem til å forvalte loven (DBY, 362).

Hvem ønsker vi til å bekle våre offentlige embeder? Vi ønsker de beste menn vi kan finne til guvernør, president og statsmenn, og til ethvert annet embede med tillit og ansvar, og når vi har fått dem, vil vi be for dem og gi dem vår tillit og innflytelse til å gjøre Guds vilje og bevare seg og folket i sannhet og rettferdighet (DBY, 358).

Studieforslag

Jordiske myndigheter må baseres på Guds lover for å bestå

  • Hvorfor må styresett baseres på Guds lover for å lykkes? Hva vil til syvende og sist skje med et hvilket som helst styresett som ikke er basert på rettferdige prinsipper? (Som eksempler på resultatet kan dere tenke på de nephittiske og lamanittiske rikers vekst og fall til forskjellige tider gjennom hele Mormons bok.)

  • Hva sier president Young er formålet med jordiske styresett? (Se også L&p 134:1.)

  • På hvilke måter ville samfunnet vært annerledes hvis det ble opprettet et teokratisk styresett på jorden? Hva regnet president Young for å være den største frihet et teokratisk styresett ville gi? (Se også L&p 134:4, 7, 9.)

De som styrer skulle være i besittelse av visdom og rettskaffenhet

  • Hvilke egenskaper skulle en regjeringssjef ha? Hvis regjeringssjefer er intelligente, kunnskapsrike og hardt arbeidende, hvorfor er det da viktig at de også har egenskaper som ærlighet og dyd?

  • Hvorfor må en potensiell leder ha erfaring med å bli styrt før han eller hun er skikket til å styre? Hvorfor er det viktig for ledere å vise at de har fulgt loven?

Medlemmer av Kirken plikter å være ansvarlige borgere

  • Hvorfor er «individuelt selvstyre» så viktig for at et jordisk styresett skal lykkes? Hvordan påvirkes styresettets suksess av rettferdigheten til det folk som er under dette styre?

  • Hvorfor er det viktig å stemme når du får anledning til det? Hvordan skulle du bestemme deg for hvem du skal stemme på?

  • Hvordan kan du gjøre din plikt og være en ansvarlig borger? (Se også L&p 134:5-6.)