Kapittel 30

Utvikle Kristus-like holdninger til andre

President Brigham Young så behovet for nestekjærlighet, «.Kristi rene kjærlighet», til å jevne ut livets vei. Hans handlinger overfor Lucy Groves er et eksempel på hans godhet og tjeneste for andre: På vandringen vestover falt Lucy under hjulet på familiens vogn og brakk benet og flere ribbben. President Young satte det brukne benet sammen og ga henne en velsignelse. Noen dager senere snublet Lucys datter over benet og brakk det for annen gang. Med store smerter for hvert skritt oksene tok, ba Lucy sin mann styre ut av vogntoget og la de andre fortsette uten dem. President Young sa at han ikke ville forlate dem ved veien i farlig territorium. Han ga noen menn instruks om å sage bena av Lucys seng og henge opp rammen i vognbuene så madrassen og fjærene kunne svinge uhindret, som en hengekøye. Deretter ga president Young Lucy en ny velsignelse og red ved siden av henne i flere dager for å forsikre seg om at hun ikke fikk flere problemer. «Med sitt vennlige, gode vesen,» skrev Lucys barnebarn, «vant han Lucys og hennes etterkommeres kjærlighet for evig» (HRF, 157-58).

Brigham Youngs læresetninger

Ikle dere kjærlighetens bånd

Ver ikke her isolert og alene, annerledes formet og laget av et annet materiale enn resten av menneskerasen. Vi tilhører og er en del av denne familie, og derfor har vi forpliktelser overfor hverandre (DBY, 271).

De siste-dagers-hellige må lære at deres brødres interesse er deres egen interesse, ellers kan de aldri bli frelst i Guds celestiale rike (DBY, 271).

Herren vil velsigne det folk som er fullt av nestekjærlighet, godhet og gode gjerninger (DBY, 280).

Nestekjærlighet. Det er én dyd, én egenskap eller ett prinsipp som, hvis de hellige verner om og praktiserer det, vil gi tusener på tusener frelse. Jeg sikter til nestekjærlighet, eller kjærlighet, hvorfra det utgår tilgivelse, langmodighet, godhet og tålmodighet (DNW, 11. jan. I860, 1).

Vi skulle ha nestekjærlighet. Vi skulle gjøre alt vi kan for å tilbakeføre Adams og Evas tapte sønner og døtre og bringe dem tilbake så de kan bli frelst i vår Gud og Faders nærhet. Gjør vi dette, vil vår nestekjærlighet strekke seg til det ytterste av det den er bestemt for, så Guds nestekjærlighet kan rekke ut til dette folks midte (DBY, 273).

Elsk din neste som deg selv [se Matteus 22:39]. Gjør mot andre som dere vil at andre skal gjøre mot dere [se Matteus 6:12] (DNW, 20. mars 1852, 3).

Det er den største dårskap at folk sier at de elsker Gud, når de ikke elsker sine brødre [se 1. Johannes 4:20] (DBY, 271).

Vi skulle begynne vårt kjærlighetsarbeid og vår godhet i den familien vi tilhører, og deretter utvide det til andre (DBY, 271).

Vær standhaftig, og forbli alltid i sannheten. Oppmuntre aldri til ondskapsfullhet eller hat i deres hjerter. Det passer seg ikke for en siste-dagers-hellig.

Sier jeg: Elsk deres fiender? Ja, etter bestemte prinsipper. Men det kreves ikke at dere skal elske deres ugudelighet. Det kreves bare at dere skal elske dem i den forstand at dere skal ønske og arbeide for å få dem boit fra deres onde veier, så de kan bli frelst ved å vise lydighet mot evangeliet (DBY, 272).

Gjør noen av deres naboer noe galt? Det gjør de. Mennesker kommer hit fra forskjellige kanter av jorden for å bli adoptert inn i dette landet, og de gamle beboerne venter at de straks skal føye seg etter og oppta deres måte å være på, deres skikker og tradisjoner, ellers synes de ikke nykommerne er verdige til et fellesskap med dem. Med andre ord, «hvis ikke alle menn, kvinner og barn handler, tenker og ser slik som jeg gjør, er de syndere». Det er svært nødvendig at vi har nestekjærlighet som vil dekke en mengde av det vi måtte anta er synder (DNW, 11. jan. 1861, 1).

Hvis dere elsker Gud og deres brødre av hele deres hjerte, skulle det være tilstrekkelig bevis på at dere er på livets vei (DBY, 271).

Forsikre dere om at veien deres egne føtter går på, fører til evig liv, og ta med dere så mange som mulig. Ta dem som de er. Forstå dem som de er, og behandle dem som de er. Se på dem som Gud ser på dem (DBY, 274).

Godhet. Vær gode mot alle, som vår Fader i himmelen er god. Han sender sitt regn over rettferdige og urettferdige, og lar sin sol gå opp over onde og gode [se Matteus 5:45]. La derfor vår godhet gå ut til alle hans henders verk, der vi kan, men gi ikke etter for den ondes ånd og innflytelse (DBY, 272).

Boit med all den lille ondskapsfullhet, og del ut godhet til alle. Gi tukt der tukt vil virke best, men forsøk overtalelse før du prøver kjeppen (DBY, 277).

Hvis du noen gang blir kalt på til å irettesette en person, må du aldri irettesette mer enn du kan lindre med din kjærlighet etterpå [se L&p 121:43] (.DBY, 278).

Mine følelser for enkeltpersoner, som menn og kvinner, har aldri blitt forandret enten de tror som meg eller ikke. Kan dere léve sammen med meg som naboer? Det kan jeg med dere, og jeg er ikke så voldsomt opptatt av om dere tror det samme som jeg (DBY, 278-79).

I vår [omgang] med utenforstående - kall dem ikke hedninger - la vårt eksempel være slik at det er verd å følge. Da vil alle blant dem som er ærlige, si: «Kanskje har dere rett. Jeg tror jeg vil komme og være sammen med dere» (DBY, 279).

Det å være vennlig og god, anstendig og sannferdig, det å være full av tro og integritet og ikke gjøre noe galt, er av Gud. Godhet sprer en glorie av skjønnhet rundt alle som er i besittelse av den, og får deres ansikt til å skinne av lys og gjør deres selskap ønskverdig på gmnn av denne egenskapen. De elskes av Gud, av hellige engler og av alle de gode på jorden, mens de hates, misunnes, beundres og fryktes av de ugudelige (DBY, 280).

Gode gjerninger. Det geniale ved vår religion er at vi skal ha barmhjertighet med alle, gjøre godt mot alle, så langt som de vil la oss gjøre godt mot dem (DBY, 272).

La oss ha medlidenhet med hverandre, og la de sterke kjærlig pleie de svake så de kan bli sterke, og la dem som kan se lede de blinde helt til de kan se veien selv (DBY, 271).

Be alltid for alle som er innenfor barmhjertighetens rekkevidde (DBY, 279).

Når dere ser en neste begynne å feile, så be for ham at han må få evangeliets ånd som han en gang hadde. Og hvis dere føler denne ånd i dere selv, be om mer av det lys dere fikk da dere for første gang tok imot evangeliet, og dere vil frelse dere selv og deres hus (DBY, 272).

La oss tenke oss at det i dette samfunn er ti tiggere som går fra dør til dør og tigger om noe å spise, og at ni av dem er bedragere som tigger for å slippe å arbeide, og med ondt hjerte utnytter dem som er gavmilde og viser medlidenhet, og bare én av de ti som kommer på vår dør, er verdig deres gavmildhet. Hva er best, å gi de ti mat for å være sikker på å hjelpe den virkelig trengende, eller å avvise de ti fordi dere ikke vet hvem som er den verdige? Dere vil alle si: gi nestekjærlige gaver til de ti fremfor å sende bort den eneste virkelig verdige og virkelig trengende iblant dem. Gjør dere dette, vil det ikke bety noe med hensyn til deres velsignelser om dere gir til verdige eller uverdige mennesker, så lenge som dere gir almisser i den ene hensikt å hjelpe den virkelig trengende (DBY, 274).

Fordøm ikke, fell en rettferdig dom

Døm ikke, så dere ikke skal bli dømt [se Matteus 7:1]. La ingen mann dømme sin neste med mindre han vet at han har Kristi sinn i seg [se Moroni 7:16-18]. Vi bør tenke alvorlig over dette. Hvor ofte det blir sagt: «En slik person har gjort noe galt. Han kan ikke være en hellig, ellers ville han ikke gjort noe slikt.» Hvordan kan dere vite det? … Døm ikke slike personer, for dere kjenner ikke Herrens plan med dem. Si derfor ikke at de ikke er hellige… En person som sier at en annen ikke er en siste-dagers-hellig, beviser for en fillesak i menneskelivet at han ikke har Guds ånd. Tenk på dette, brødre og søstre. Skriv det ned, så dere kan minnes på det. Bær det med dere og se på det ofte. Hvis jeg dømmer mine brødre og søstre, og ikke dømmer dem ved Jesu Kristi åpenbaringer, har jeg ikke Kristi ånd. Hadde jeg den, ville jeg ikke dømt noe menneske (DBY, 271-78).

Mitt hjerte flommer over av sorg ved å se så mange eldster i Israel som ønsker at alle skal komme opp mot deres standard og måles med deres mål. Alle må ha en viss høyde for å passe i deres seng [se Jesaja 28:20], ellers må de kuttes til riktig høyde. Er de for korte, må de strekkes så de oppfyller kravet (DBY, 279).

Hvis de ser en bror eller søster som feiler og ikke holder en kurs som er i overensstemmelse med deres bestemte oppfatning, trekker de straks den slutning at han eller hun ikke kan være en hellig. De trekker sitt fellesskap tilbake med den slutning at hvis de befinner seg på sannhetens vei, må andre være nøyaktig som de er (DBY, 279).

La oss være tålmodige med hverandre. Jeg ser overhodet ikke tingene på samme måte som dere. Min bedømmelse er ikke i alle ting som deres, og heller ikke deres som min. Når dere dømmer en mann eller kvinne, så døm hjertets hensikt. Det er ikke spesielt etter ord, og heller ikke etter handlinger, menneskene vil bli dømt på Herrens store dag, men i forbindelse med ord og handlinger vil hjertets følelser og hensikter tas med, og etter disse vil menneskene bli dømt [se L&p 137:9] (DBY, 273-74).

La alle siste-dagers-hellige lære at deres brødres svakheter ikke er synder. Når menn eller kvinner uforvarende gjør noe galt, må dere ikke tillegge dem det som en synd. La oss lære å ha medlidenhet med hverandre. La barmhjertighet og godhet dempe ethvert hissig og irritabelt sinn, så vi kan bli langmodige og velgjørende i all vår omgang med andre (DBY, 273).

Tjen Herren, og forsøk ikke å finne feil hos hverandre [se L&p 88:124], Lev slik at det ikke vil være noen feil å finne hos dere selv, og bry dere ikke om deres brødres feil, for enhver har nok med å arbeide med sine egne feil (DBY, 280).

Dere kan se, eller tro at dere ser, tusen feil hos deres brødre, og likevel er de ordnet på samme måte som dere. De er ben av deres ben og kjøtt av deres kjøtt. De er av deres Fader som er i himmelen. Vi er alle hans barn og skulle være tilfreds med hverandre så langt som mulig (DBY, 271).

Respektér hverandre. Snakk ikke lettsindig om hverandre. Enkelte har det slik at hvis de blir litt fornærmet på en person, har de en tendens til å forvise vedkommende til helvete. Å dårer, som ikke forstår at de dere fordømmer, er skapt av Gud likesom dere selv! Gud overser deres svakheter, og så langt som de gjør godt, er de like antagelige som vi er. Takk Gud for at dere vet bedre, og vær full av barmhjertighet og vennlighet (DBY, 274).

Gud velsigne de ydmyke og de rettskafne, og måtte han ha medlidenhet med oss på grunn av svakhetene i vår natur. Og la oss, når vi tar hensyn til de dødeliges store svakhet og uvitenhet, ha barmhjertighet med hverandre (DBY, 272).

De barmhjertige skal finne barmhjertighet [se Matteus 5:7] (DBY, 273).

Jeg er meget takknemlig for at det ikke er vår oppgave, i vår nåværende tilstand, å dømme verden. Hadde det vært det, ville vi ha ødelagt alt. Vi har ikke tilstrekkelig visdom. Vårt sinn er ikke fylt av Guds kunnskap og kraft. Ånden må strides mot kjødet litt til før den kan lykkes med å temme dets lidenskaper, før hele sjelen bringes i harmoni med Guds sinn og vilje. Og vi må også erverve oss det skjønn som Gud utøver for å kunne se inn i fremtiden, og for å skaffe oss kunnskap om og kjenne resultatene av våre handlinger langt inne i fremtiden, ja, i evigheten, før vi kan være skikket til å dømme (DBY, 278).

Bygg opp troen hos hverandre og unngå strid

Hvis vi kunne få en slik tro på og tillit til hverandre og vår Gud, at når vi ber om en tjeneste, kan vi gjøre det med full forsikring og kunnskap om at vi vil få den, tror dere da ikke at det ville føre oss direkte til å gjøre mot andre som vi vil de skal gjøre mot oss, i alle livets handlinger og omstendigheter? Det ville tilskynde oss til å gjøre ikke bare så mye som vi blir bedt om, men mer. Hvis din bror skulle be deg gå én mil med ham, ville du gå to. Hvis han skulle føre sak mot deg for å ta din kjortel, ville du også la ham få kappen [se Matteus 5:40-41]. Dette prinsippet tilskynder oss til å gjøre alt vi kan for å fremme hverandres interesser, Guds sak på jorden og hva som helst Herren ønsker at vi skal gjøre. Det gjør oss rede og villige til å gjøre det straks (DBY, 275).

Men mangler vi tillit til hverandre og er misunnelige på hverandre, vil vår fred bli ødelagt. Hvis vi fremelsker prinsippene for urokkelig tillit til hverandre, vil vår glede bli fullstendig (DBY, 275).

Det arbeid dere og jeg har latt oss verve til, er å gjengi tilliten i folkets sinn, og når jeg hører om omstendigheter der brødrene bryter sitt løfte, regner jeg det som en plett på dette folks karakter. Vi skulle holde vårt løfte til hverandre. Og oppstår det problemer eller misforståelser mellom dere, så snakk ut om det. Drøft saken grundig, alvorlig og diskret, og vi vil finne ut at alle problemer løses lettere på denne måten enn på noen annen måte, og vi vil også finne at nesten alle problemer som oppstår blant jordens innbyggere, oppstår på grunn av misforståelser. Og hvis det finnes noe galt i plan og hensikt, er den som forser seg i alminnelighet villig til å komme frem til en avtale hvis saken blir drøftet grundig. (DBY, 276).

Når det oppstår uenighet i bedømmelsen mellom to parter, så la dem komme sammen og legge problemene for hverandres føtter, ydmyke seg og si: «Bror (eller søster), jeg ønsker å gjøre rett, ja, jeg vil til og med gjøre urett mot meg selv for å gi deg rett.» Tror dere ikke at en mann eller kvinne som opptrer slik overfor sin neste, vil bli rettferdiggjort av rettferdighetens lov? Deres individuelle dom føres sammen, og de er enige. Derfor vil det ikke bli noe behov for å innkalle en tredje person for å ordne opp i uoverensstemmelsene. Hvis dere ikke kan bli enige etter å ha gjort dette, kan dere så innkalle en tredje person og avgjøre saken (DBY, 276-77).

Det oppstår ofte stridigheter som fører til en slik fremmedgjøring at brødre ikke har tro på hverandres oppriktighet og integritet, når kanskje begge parter har snublet på grunn av en liten, selvisk, uvitende personlig misforståelse og driver det så langt at de ønsker å utestenge hverandre fra Kirken. Svært ofte blir slike saker fremlagt for meg. Når et slikt problem avdekkes og man ser at det har begynt med en ubetydelig misforståelse i forbindelse med en liten sak, har alle problemene et meget overfladisk opphav. Unngå å gi misforståelser næring så de blir til problemer (DBY, 277).

Hvis deres naboer snakker om dere, og dere synes de gjør galt i å snakke ondt om dere, så la dem ikke få vite at dere har hørt ett ord om det, og oppfør dere som om de alltid har gjort rett (DBY, 277).

La oss fra nå av leve slik at vi skaper tillit hos alle mennesker som vi har med å gjøre og kommer i kontakt med, og sette pris på hvert fnugg av tillit vi oppnår som en av de dyrebareste eiendeler som det er mulig for dødelige å ha. Når jeg ved mine gode gjerninger har oppnådd tillit hos min neste, ber jeg om at jeg aldri må gjøre noe som kan ødelegge den (DBY, 276).

Studieforslag

Ikle dere kjærlighetens bånd

Hvilke «forpliktelser overfor hverandre» har vi som medlemmer av menneskeslekten? Hvordan innvirker våre holdninger og handlinger overfor hverandre på vår egen frelse? Hvordan kan nestekjærlighet hjelpe oss å «tilbakeføre Adams og Evas tapte sønner og døtre»?
Hvordan kan vi virkelig elske Gud hvis vi ikke elsker andre mennesker? Hvorfor er det av avgjørende betydning å «se [andre] som Gud ser dem»? Hvordan kan dere øke deres evne til å gjøre dette?
Nestekjærlighet, «Kristi rene kjærlighet», kan komme til uttrykk på mange måter (se f.eks. Moroni 7:45-47). Kan dere nevne noen uttrykk for nestekjærlighet som president Young understreket? På hvilke måter kan dere vise større nestekjærlighet til dem dere kommer i kontakt med? Hvordan har andre vist nestekjærlighet mot dere?

Fordøm ikke, fell en rettferdig dom

Hvilket råd hadde president Young om å dømme hverandre? Hvordan kan dere anvende dette råd i deres omgang med dem som kanskje tror eller oppfører seg annerledes enn dere?
Hva kan konsekvensene bli hvis vi dømmer våre medmennesker urettferdig? Hva kan hjelpe oss å dømme rettferdig hvis vi er i en stilling der vi må dømme en annen? (Se også Moroni 7:14-18.) Hvorfor er det viktig for oss å vise hverandre barmhjertighet?
Hvordan kan vi ved å huske på at vi alle er Guds barn få hjelp i forholdet til våre familiemedlemmer, venner og bekjente?

Bygg opp troen hos hverandre og unngå strid

Hvordan bygger vi opp tro og tillit hos hverandre? Hvilke følger får det hvis vi gjør det? Hva vil skje hvis vi ikke har tillit til hverandre?
Kan dere nevne noen kilder til strid? (Se også 2. Nephi 26:32-33.) Hva er strid, og hvordan kan vi unngå det? Hva har dere tidligere gjort for å greie å unngå strid? Hvordan rådet president Young oss til å opptre når det oppstår uoverensstemmelser eller konflikter?
Hvorfor tror dere president Young beskrev tilliten til andre som «noe av det mest dyrebare som det er mulig for dødelige å ha»? Hva kan dere konkret gjøre for å øke andre menneskers tillit til dere?