Kapittel 38

Åndeverdenen

Mens president Brigbam Young talte på begravelsen til eldste Thomas Williams, omtalte han åndeverdenen som følger:«Hvor ofte oppstår ikke spørsmålet i menneskenes tanker. ‘Jeg skulle ønske jeg visste hvor jeg skal hen!’ Kan dere finne ut av det? Nå, dere vil gå til åndeverdenen, der bror Thomas nå er. Han har nå gått inn i en høyere tilstand enn mens han var i dette legeme, dvs., hans ånd har det. Hvorfor kan jeg ikke se ham? Hvorfor kan jeg ikke samtale med hans ånd? Jeg skulle ønske jeg kunne se min mann eller min far og snakke med ham!’ Det er ikke rimelig at dere skulle det. Det er ikke riktig at dere skulle det. Kanskje ville dere gått glipp av selve hensikten med livet hvis dere fikk denne anledning, og den samme prøve på tro ville engasjere dere, ikke noen stor kamp å kjempe og ikke noen stor seier å vinne, og dere ville gått glipp av selve hensikten med deres kamp. Det er riktig som det er, at dette sløret skal være trukket ned, at vi ikke ser Gud, at vi ikke ser engler, at vi ikke samtaler med dem uten ved streng lydighet mot hans krav og tro på Jesus Kristus (DNSW, 28. juli 1874, 1).

Brigham Youngs læresetninger

De dødes ånder går til åndeverdenen

Hvor går du hen når du legger ned dette tabernakel? Til den åndelige verden (DBY, 376).

De ugudelige ånder som drar herfra og til åndeverdenen, er de ugudelige der? Ja (DNW, 27. aug. 1856, 3).

Når ånden forlater sitt legeme, … blir den beredt til å se, høre og forstå åndelige ting… Kan dere se ånder i dette rom? Nei. La oss tenke oss at Herren rørte ved deres øyne så dere kunne se, kunne dere da se åndene? Ja, like tydelig som dere nå ser legemer, likesom [Elisas] tjener [se 2. Kongebok 6:16-17]. Hvis Herren tillot det, og det var hans vilje at det skulle skje, kunne dere sett åndene som har forlatt denne verden, like tydelig som dere ser legemer med deres naturlige øyne (DBY, 376-77).

Jesus åpnet døren til frelse for dem som er i åndeverdenen

Jesus er det første menneske som noen gang har dratt for å forkynne for åndene som var i varetekt, og hadde med seg evangeliets nøkler til frelse for dem. Disse nøkler ble levert ham i den dag og time da han gikk inn i åndeverdenen, og med dem åpnet han døren til frelse for åndene som var i varetekt (DBY, 378).

Vi ønsker å ofre nok til å gjøre Guds vilje med hensyn til å hjelpe frem dem som ikke har fått anledning til å høre evangeliet mens de var i kjødet, av den enkle grunn at i åndeverdenen kan de ikke forrette ordinansene i Guds hus. De har gjennomgått prøvene og har ikke lenger noen mulighet for personlig å virke for forlatelse for sine egne synder og for sin opphøyelse. Derfor er de nødt til å sette sin lit til at deres venner, deres barn og barnebarn gjør dette for dem, så de kan bli hjulpet opp til Guds celestiale rike (DBY, 406).

Sammenlign disse jordens innbyggere som har hørt evangeliet i vår tid, med de millioner som aldri har hørt det eller fått nøklene til frelse fremlagt for seg, og dere vil straks trekke den samme slutning som jeg, at det er et mektig verk å utføre i åndeverdenen (DBY, 377).

Tenk på de millioner og millioner og atter millioner av mennesker som har levd og dødd uten å få høre evangeliet på jorden, uten rikets nøkler. De ble ikke beredt til celestial herlighet, og det var ingen kraft som kunne berede dem uten dette prestedømmes nøkler (DBY, 378).

Fader Smith [Joseph Smith sen.] og Carlos [Smith] og bror [Edward] Partridge, ja, og alle andre gode hellige, har det like travelt i åndeverdenen som dere og jeg har det her. De kan se oss, men vi kan ikke se dem uten at våre øyne blir åpnet. Hva gjør de der? De forkynner, forkynner hele tiden, og bereder veien for oss så vi kan påskynde vårt arbeid med å bygge templer her og andre steder (DBY, 378).

Alle trofaste menns arbeid vil fortsette like lenge som Jesu arbeid, til alt er forløst som kan forløses, og overlevert til Faderen. Det ligger et stort arbeid foran oss (DBY, 378).

Når åndene som bor i disse tabernakler på denne jord, forlater dem, går de direkte inn i denne åndenes verden. Hva? En samlet flokk av innbyggere der i ånden som blander seg med hverandre, slik som de gjør her? Ja, brødre, de er der sammen, og hvis de har omgang med hverandre og kommer sammen, i stammer og i samfunn som de gjør her, er det deres privilegium. Det er ingen tvil om at de fremdeles, mer eller mindre, ser, hører, samtaler og har med hverandre å gjøre, både gode og onde. Hvis Israels eldster i denne siste tid går og forkynner for åndene som er i varetekt, har de omgang med dem, nøyaktig som våre eldster har omgang med de ugudelige i kjødet når de drar for å forkynne for dem (DBY, 378).

Åndeverdenen er et aktivt sted der vekst og fremgang er mulig

Når dere kommer til åndeverdenen, vil alt der virke like naturlig som det gjør nå. Ånder vil kjenne ånder i åndeverdenen - de vil snakke sammen, se og foreta alle varianter av kommunikasjon med hverandre like fortrolig og naturlig som mens de er i sitt tabernakel her. Der, som her, vil alt være naturlig, og dere vil forstå det som dere nå forstår naturlige ting. Der vil dere se at disse ånder vi snakker om, er aktive, de sover ikke. Dere vil finne ut at de strever av all makt - arbeider og sliter like flittig som noen ville gjøre for å få utført noe i denne verden (DBY, 380).

Ånder kjenner ånder like godt som legemer kjenner legemer, selv om ånder består av stoff som er så foredlet at det ikke er følbart for dette grovere legeme. De går, snakker med hverandre og har sine møter, og åndene til gode menn som Joseph og eldstene, som har forlatt denne kirke på jorden for en tid for å virke i en annen sfære, samler alle sine krefter og går fra sted til sted og forkynner evangeliet, og Joseph leder dem og sier: Gå ut, mine brødre, og hvis de stiller seg i veien for dere, går dere bare frem og befaler dem å spre seg. Dere har prestedømmet og kan spre dem, men hvis noen av dem ønsker å høre evangeliet, så forkynn for dem (DBY, 379).

Med hensyn til dette med å ta avskjed med våre venner, og vår egen død, kan jeg si at jeg har vært nær nok til å forstå evigheten, så jeg har måttet utøve ganske mye mer tro for å ønske å leve enn jeg noen gang før har gjort i hele mitt liv. Lyset og herligheten i den neste bolig kan ikke forklares. Den er ikke overlesset så vi, når vi blir eldre, må støte borti ting og være forsiktig så vi ikke faller. Vi ser at til og med våre unge støter tærne sine og faller. Men hvor annerledes er det ikke på den andre siden! De beveger seg med letthet og som lynet. Hvis vi ønsker å besøke Jerusalem eller et hvilket som helst annet sted - og jeg antar vi vil få lov til det om vi skulle ønske det - er vi straks der og ser dens gater. Hvis vi ønsker å se Jerusalem som den var på Frelserens tid, eller hvis vi ønsker å se Edens have som den var da den ble skapt, er vi straks der, og vi ser den slik den eksisterte åndelig, for den ble først skapt åndelig, og deretter timelig, og den eksisterer fremdeles åndelig. Og mens vi er der, kan vi se jorden som den var ved begynnelsen av skapelsen, eller vi kan besøke en hvilken som helst by som vi måtte ønske, som finnes på dens overflate. Hvis vi ønsker å forstå hvordan de lever her på disse øyene i vest, eller i Kina, er vi der. Vi er faktisk som lyset om morgenen… Gud har åpenbart noen småting med hensyn til sine bevegelser og sin makt, og lynets drift og bevegelse illustrerer Den allmektiges evner på en god måte (DBY, 380).

Når vi går inn i åndeverdenen, vil vi ha en grad av hans makt. Her har vi stadig problemer med sykdommer og lidelser av forskjellig slag. I åndeverdenen er vi fri fra alt dette og nyter liv, herlighet og intelligens, og vi har Faderen som snakker til oss, Jesus som snakker til oss, og engler som snakker til oss, og vi vil nyte samværet med de rettferdige og de rene som blir i åndeverdenen til oppstandelsen (DBY, 380-81).

La oss tenke oss at en mann er ugudelig i sitt hjerte - fullstendig oppslukt av ugudelighet, og dør i denne tilstand. Hans ånd vil gå inn i åndeverdenen med den hensikt å gjøre det som er ondt. Hvis vi, på den annen side, strever med alle krefter og evner Gud har gitt oss for å forbedre våre talenter, forberede oss til å leve et evig liv og får vårt legeme lagt i graven mens vi er opptatt med dette, med hvilken tilbøyelighet vil da vår ånd komme inn i sin neste tilstand? Den vil fremdeles strebe etter å gjøre det som hører Gud til, bare i en mye større grad - lære, forøkes og vokse i nåde og i kunnskap om sannheten (DBY, 379).

Hvis vi er trofaste mot vår religion, vil ikke de falne ånder - Lucifer og den tredjedel av himmelens hærskarer som ble sammen med ham, og åndene til ugudelige mennesker som har bodd på denne jord, alle disse tilsammen, ha noen innflytelse over vår ånd når vi kommer til åndeverdenen. Er ikke det en fordel? Jo. Hele resten av menneskenes barn er mer eller mindre underlagt dem, og de er underlagt dem som de var mens de var her i kjødet (DBY, 379).

Her vil [de trofaste] bli forvirret og jaget av ham, men når vi kommer inn i åndeverdenen, vil vi være herre over Satans makt, og han kan ikke plage oss mer, og det er nok for meg å vite dette (DNW, 1. okt. 1856, 3).

Hvis en person blir døpt til syndenes forlatelse og dør kort tid senere, blir vedkommende ikke straks beredt til å nyte en fylde av den herlighet som loves dem som er trofaste i evangeliet, for han må skoleres mens han er i ånden i de andre deler av Guds hus, og gå videre fra sannhet til sannhet, fra intelligens til intelligens, helt til han igjen er beredt til å få sitt legeme tilbake og gå inn til Faderens og Sønnens nærhet. Vi kan ikke gå inn til en celestial herlighet i vår nåværende tilstand av uvitenhet og mentalt mørke (DBY, 378-79).

Vi har flere venner bak sløret enn på denne siden, og de vil hylle oss med større glede enn du noen gang har blitt ønsket velkommen av dine foreldre og venner i denne verden, og du vil fryde deg mer når du møter dem, enn du noen gang har gledet deg over å se en venn i dette liv. Og deretter skal vi gå videre fra trinn til trinn, fra glede til glede og fra en intelligens og kraft til den neste, og vår lykke vil bli mer og mer utsøkt og merkbar etter hvert som vi går fremover i livets ord og kraft (DBY, 379-80).

Når vi kommer gjennom denne tilværelses tilstand til det neste rom, som jeg kanskje kan kalle det, kommer vi ikke til å stoppe der. Vi skal ennå gå videre og gjøre alt det gode vi kan, og lede og virke for alle som vi får anledning til å lede og virke for, og deretter gå videre til den neste og den neste etter den igjen, helt til Herren kroner alle som har vært trofaste på denne jord, og arbeidet i forbindelse med jorden er ferdig, og Frelseren, som vi har hjulpet, er ferdig med sin oppgave, og jorden med alt som hører den til, fremlegges for Faderen. Da vil disse trofaste få sine velsignelser og kroner, og deres arvelodd vil bli opprettet for dem og gitt dem, og da vil de fortsette, verdener på verdener, og forøkes for evig og alltid (DBY, 376).

Studieforslag

De dødes ånder går til åndeverdenen

Hvor går ånden når legemet dør? (Se også Alma 40:11-14.) Hvorfor kan ikke vi se og samtale med dem som er i åndeverdenen?

Jesus åpnet døren til frelse for dem som er i åndeverdenen

Hva vil det si at Jesus «åpnet døren til frelse for åndene som var i varetekt»? (Se også L&p 138, 1. Peter 3:18-19.)
Hvordan har evangeliet blitt forkynt i åndeverdenen etter at Kristus åpnet dørene til frelse der? (Se også L&p 138:30.)
Hvis ingen av ordinansene som hører kjødet til, forrettes i åndeverdenen, hvorfor blir da evangeliet forkynt for åndene der? (Se også L&p 138:58-59.) Hva kan vi gjøre for dem som er i åndeverdenen, og ikke har mottatt de frelsende ordinanser? Hvordan kan vi aktivt være med på forløsningen av de døde, selv om vi ikke har et tempel i nærheten?
Hvordan blir ditt liv i åndeverdenen påvirket av ditt liv på jorden?

Åndeverdenen er et aktivt sted der vekst og fremgang er mulig

Hva forkynte president Young om livet i åndeverdenen? På hvilke måter vil livet i åndeverdenen bli lik jordelivet? Hvordan vil det bli annerledes? Hvilke aspekter ved livet i åndeverdenen ser du frem til?
Hvilken makt og innflytelse har Satan i åndeverdenen?
Hvorfor er ikke en person som nettopp er blitt døpt, straks rede til å motta en fylde av herlighet? Hva må vedkommende gjøre for å forberede seg til denne velsignelse? Hvor kan dette gjøres?