Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 3: Etterlevelse av evangeliet

Kapittel 3

Etterlevelse av evangeliet

Som en stor kolonisator, leder i samfunnet og i Kirken og forsørger for sin familie, var president Brigham Young et eksempel på det levende, praktiske evangelium. I sine læresetninger og sitt liv understreket han at Jesu Kristi evangelium er veien til frelse for menneskeheten og også «en praktisk religion som innbefatter hverdagens plikter og dette livs realiteter» (DBY, 12).

Brigham Youngs læresetninger

Vår personlige vekst i evangeliet kommer litt etter litt og linje på linje etter hvert som vi etterlever prinsippene vi lærer

Vi. … tar alle lover, regler, ordinanser og forordninger som finnes i Skriften, og praktiserer dem så langt som mulig, og så fortsetter vi å lære og forbedre oss helt til vi kan leve ved hvert ord som går ut av Guds munn (DBY, 3).

Vi har livets og frelsens evangelium til å gjøre dårlige mennesker gode og gode mennesker bedre (DBY, 6).

Under en samtale for ikke lenge siden med en besøkende som skulle reise tilbake til øststatene, sa den besøkende: «Regner dere som et folk dere for fullkomne?» «Å, nei,» svarte jeg, «på ingen måte… Læren som vi har tatt i mot, er fullkommen, men når det gjelder folket, har vi alle ufullkommenheter som man kan tenke seg. Vi er ikke fullkomne, men det evangelium som vi forkynner, er ment å skulle fullkommengjøre folket så de kan få en herlig oppstandelse og gå inn til Faderens og Sønnens nærhet» (DBY, 7).

Menneskene [kan ikke få lovene] i sin fullkomne fylde, men de kan få litt her og litt der, litt i dag og litt i morgen, litt mer neste uke og litt mer i tillegg neste år, hvis de viselig gjør forbedring ved hver liten bit de får. Gjør de ikke det, blir de værende i uvitenhet, og lyset som Herren åpenbarer vil for dem se ut som mørke, og himmelens rike vil gå videre og la dem sitte der i sin uvitenhet. Hvis vi derfor ønsker å handle på fylden av den kunnskap som Herren har til hensikt å åpenbare, litt etter litt, til jordens innbyggere, må vi gjøre forbedringer ved hver liten bit som blir åpenbart (DBY, 4).

Jeg … føler at jeg overfor de hellige må slå kraftig til lyd for hvor nødvendig det er å nøye anvende evangeliets prinsipper på vårt liv, vår oppførsel og våre ord og alt vi gjør, og det krever at hele mennesket, hele livet må vies til forbedring for å kunne komme til kunnskap om sannheten slik den er i Jesus Kristus. I dette ligger fylden av fullkommengjørelse. Den kom til uttrykk i vår Frelsers karakter, selv om bare en liten del av den ble tilkjennegitt for folket, på grunn av at de ikke var i stand til å ta imot den. ITan ga dem alt de var beredt til å ta imot. Herren gir oss alt vi er beredt til å ta imot, alt som jordens nasjoner er beredt til å ta imot, blir gitt dem (DBY, 11-12).

Det er skrevet om Frelseren i Bibelen at han steg ned under alt så han kunne stige opp over alt. Er det ikke slik med alle mennesker? Javisst er det det. Det er derfor på sin plass at vi stiger ned under alt og stiger gradvis opp og lærer litt nå og da, mottar «bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der» [se Jesaja 28:9-10, L&p 98:12) (DBY, 60) helt til vi rekker inn i evigheten og favner en fylde av hans herlighet, fortreffelighet og kraft (DBY, 3).

Det åndelige og det timelige aspekt ved evangeliet er ett

For Gud, og også for dem som forstår prinsippene for liv og frelse, prestedømmet, sannhetens orakler og Guds gaver og kall til menneskenes barn, er det ingen forskjell på åndelig og timelig arbeid - alt er ett. Hvis jeg utfører min plikt, gjør jeg Guds vilje, enten jeg forkynner, ber, arbeider med mine hender i et hederlig yrke, enten jeg er ute på marken, i et mekanisk verksted eller arbeider i forretningslivet eller hvor plikten måtte kalle meg, tjener jeg Gud like mye på ett sted som på et annet, og slik er det med alle, hver på sitt sted, i sin tur og til sin tid (DBY, 8).

I Guds tanker finnes det ikke noe som heter å skille åndelig fra timelig eller timelig fra åndelig, for de er ett i Herren [se L&p 29:34-35] (DBY, 13).

Hva som helst som har å gjøre med oppbyggingen av Herrens rike på jorden, enten det gjelder å forkynne evangeliet eller bygge templer til hans navn, har vi blitt lært å regne som åndelig arbeid, selv om det åpenbart må legemlig styrke til for å utføre det (DBY, 13).

Vi kan ikke engang gå inn i templet når det er oppført og utføre disse ordinanser som fører til åndelige velsignelser, uten å utføre et timelig arbeid. Timelige ordinanser må utføres for å sikre de åndelige velsignelser Den aller høyeste har i vente for sine trofaste barn. Enhver handling er først en timelig handling. Apostelen sier at tro kommer ved å høre [se Romerbrevet 10:17]. Hva skulle høres for å frembringe tro? Forkynnelsen av ordet. Til det må vi ha en forkynner, og han er ingen usynlig ånd, men et jordisk, vanlig menneske som oss selv, og underlagt de samme bestemmelser og regler i livet. Å forkynne evangeliet er timelig arbeid, og å tro på den Herre Jesus Kristus er resultatet av timelig arbeid. Å bli døpt er timelig arbeid, både for den som døpes og den som døper. Jeg er et levende vitne om at dette utsagnet er sant, for jeg har gått mine føtter såre mange ganger og trettet meg ut ved å reise og forkynne så folk ved å høre evangeliet kunne ha tro. Velsignelsene vi så oppriktig søker, vil vi få ved å utføre det kroppslige arbeid som må til, og dermed berede alt som er nødvendig for å motta den usynlige velsignelse Jehova har til sine barn (DBY, 13-14).

Evangeliet er en veileder for dagliglivet - en praktisk religion

Jesu Kristi religion er en praktisk religion som omfatter hverdagens plikter og dette livs realiteter (DBY, 12).

Evighetens prinsipper og evig opphøyelse er ikke til noen hjelp for oss hvis de ikke bringes ned på vålt nivå så vi kan praktisere dem (DBY, 14).

Jeg begrenser evangeliet til folkets nåværende tid, omstendigheter og forhold (DBY, 8).

Det system som gir sikkerhet og fred her og nå, er det beste å leve under, og det beste å dø under. Det er det beste for å gjøre forretninger, det er det beste for å opparbeide gårder, for å bygge byer og templer, og dette systemet er Guds lov. Men det krever streng lydighet. Det at det som er rett er fremherskende og de normer som Gud har fastsatt for menneskene å leve etter, sikrer fred, trøst og lykke nå og evig herlighet og opphøyelse, men intet mindre streng lydighet mot Guds lov vil gjøre dette (DBY, 8).

Av og til når jeg tenker på å tale til dere, forekommer det meg at streng moralpreken over emner som angår en fjern fremtid, eller en gjennomgåelse av fortidens historie, utvilsomt vil behage og være av stor interesse for en del av mine tilhørere. Men min bedømmelse og intelligensens ånd som jeg har i meg, lærer meg at hvis jeg gjør det slik, kan ikke folket få undervisning om sine hverdagsplikter. Av denne grunn føler jeg meg ikke påvirket til å undervise dere i plikter som skal utføres om hundre år, men heller gi de instruksjoner som gjelder nåtiden, vår daglige vandel og tale, så vi kan vite hvordan vi skal nyttiggjøre oss skiftende tider og nåværende privilegier og kunne legge et grunnlag for fremtidig lykke (DBY, 12).

Min misjon til folket er å undervise dem med hensyn til hverdagslivet. Jeg antar at det er mange her som har hørt meg si, for mange år siden, at jeg brydde meg svært lite om hva som skal finne sted etter tusenårsriket. Eldstene kan holde lange forelesninger om hva som skjedde på Adams tid, hva som skjedde før skapelsen og hva som skal skje om tusener av år fra nå, snakke om ting som har skjedd eller skal skje i fremtiden, som de ikke vet mye om, og fore folket med tomme ord, men det er ikke min undervisningsmetode. Det er mitt ønske å lære folket hva de bør gjøre nå og la tusenårsriket greie seg selv. Det er min misjon å lære dem å tjene Gud og bygge opp hans rike. Jeg har forkynt tro, omvendelse, dåp til syndenes forlatelse og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave. Vi skal undervises i forhold til vårt hverdagsliv fra et timelig synspunkt (DBY, 8-9).

Vi tillater oss ikke å gå ut på et jorde for å pløye uten å ta vår religion med oss. Vi går ikke inn på et kontor, bak disken for å levere ut varer, inn i en kontorbygning til bokholderiet eller noe sted for å ta oss av eller utføre noen forretning uten å ta vår religion med oss. Hvis vi reiser med jernbane eller er ute på lysttur, må vi ha vår Gud og vår religion med oss (DBY, 8).

Jeg vil at de hellige skal vokse i godhet helt til f.eks. våre mekanikere er så ærlige og pålitelige at jernbaneselskapet vil si: «Gi oss en ’mormon’-eldste til ingeniør. Da trenger ingen å frykte for å reise, for hvis han vet om en fare, vil han ta alle nødvendige forholdsregler for å redde livet til dem som er betrodd ham.» Jeg ønsker å se våre eldster så fulle av rettskaffenhet at dette selskap vil foretrekke dem som lokomotivbyggere, vakter, ingeniører, kontormedarbeidere og direktører. Hvis vi etterlever vår religion og er verdige til å kalles siste-dagers-hellige, er vi nettopp slike mennesker som alle foretak kan betros i fullkommen trygghet. Hvis ikke, viser det at vi ikke etterlever vår religion (DBY, 232-33).

Vår religion omfatter alle menneskets ord og handlinger. Ingen skulle drive med salg uten at han gjør det i Herren. Ingen skulle drive jordbruk uten at han gjør det i Herren. Ingen som sitter i råd, skulle dømme folket uten at han dømmer i Herren, så han rettferdig og upartisk kan skjelne mellom rett og galt, sannhet og villfarelse, lys og mørke, rettferdighet og urettferdighet (DBY, 9).

Ved å lese Det gamle og Det nye testamente omhyggelig kan vi oppdage at de fleste av åpenbaringene menneskene fikk i fordums tid gjaldt deres daglige plikter, og vi følger det samme mønster. Åpenbaringene i Bibelen og Mormons bok er eksempler for oss, og Lære og pakter inneholder direkte åpenbaring til denne kirke. De er en veiledning for oss, og vi ønsker ikke å kvitte oss med dem. Vi ønsker ikke at de skal bli umoderne og tilsidesette dem. Vi ønsker å fortsette i den Herre Jesu Kristi åpenbaringer fra dag til dag og stadig å ha hans Ånd med oss. Hvis vi kan gjøre dette, skal vi aldri mer vandre i mørket, men ha livets lys (DBY, 12).

Hvis vi ønsker å nyte godt av Sions ånd, må vi leve slik at vi kan ha den. Vår religion er ikke bare teori. Den er en praktisk religion som gir ethvert hjerte glede nå (DBY, 12).

Arbeidet med å bygge opp Sion er på alle måter et praktisk arbeid, det er ikke bare teori. En teoretisk religion gir ingen noe særlig som er virkelig godt eller gavnlig. Å ha en arv i Sion eller i Jerusalem kun i teorien - kun i fantasien - ville være det samme som ikke å ha noen arv i det hele tatt. Det er nødvendig å få et skjøte på den for å gjøre en arv reell, håndgripelig og givende. La oss derfor ikke være tilfreds med bare en teoretisk religion, men la den være praktisk, selvrensende og selvoppholdende, bevare kjærligheten til Gud i oss og la oss leve ved hver forskrift, ved hver lov og ved hvert ord som gis for å lede oss (DBY, 12).

Og hvis jeg i dag tar hånd om det som det tilfaller meg å gjøre, og deretter gjør det som oppstår i morgen, osv., vil jeg, når evigheten kommer, være beredt til å gå inn til det som hører evigheten til. Men jeg vil ikke være beredt til den handlingssfære uten at jeg greier det som nå er innenfor min rekkevidde. Dere må alle lære å gjøre dette (DBY, 11).

Selve målet med vår eksistens her er at vi skal håndtere de timelige elementer i denne verden og underlegge oss jorden og forøke de planter og dyr som Gud har planlagt skal bo på den (DBY, 15).

Livet er for oss, og det er opp til oss å ta imot det i dag og ikke vente til tusenårsriket. La oss gå inn for å bli frelst i dag, og når kvelden kommer, gjennomgå dagens gjerninger og omvende oss fra våre synder, hvis vi har noen å omvende oss fra, og be våre bønner. Da kan vi legge oss ned og sove i fred til morgenen kommer, stå opp med takknemlighet overfor Gud, ta fatt på en ny dags arbeid og strebe etter å leve hele dagen til Guds ære og ingen annens (DBY, 16).

Ansvaret for å ta vare på oss selv og vår familie er en viktig praktisk anvendelse av evangeliet

Jeg har stadig forsøkt å få dette folk til å følge en kurs som vil gjøre dem selvforsynt, sørge for sine fattige, de vanføre, de halte og de blinde, løfte de uvitende opp fra der de ikke får noen anledning til å iaktta verdens veier og forstå den felles kunnskap som menneskenes barn har, bringe dem sammen fra jordens fire hjørner og gjøre dem til et intelligent, arbeidssomt og selvforsynt folk (DBY, 16).

Min kamp er, og har vært i årevis, å få folket til å forstå at hvis de ikke sørger for seg selv, vil vi ikke bli sørget for, og hvis vi ikke legger grunnlaget for å skaffe oss mat, klær og husly, kommer vi til å stryke med av sult og kulde. Vi kan også komme til å lide om sommeren på grunn av direkte solstråler på vårt nakne og ubeskyttede legeme (DBY, 16-17).

Hvem fortjener ros? De som sørger for seg selv eller de som alltid stoler på at Herrens store barmhjertighet skal sørge for dem? Det er like konsekvent å forvente at Herren skal gi oss frukt når vi ikke planter frukttrær, eller at vi skulle rope til Herren om å befri oss fra mangel når vi ikke pløyer og sår og blir spart for arbeidet med innhøstingen, som å be ham redde oss fra konsekvensene av vår egen tåpelighet, ulydighet og sløsing (DBY, 293).

La oss, istedenfor å lete etter hva Herren kan gjøre for oss, spørre hva vi kan gjøre for oss selv (DBY, 293).

Fordi vi har rik jord her i dalen og frø til å legge i jorden, trenger vi ikke å be Gud gi oss mat, og heller ikke å følge etter oss med et brød og bønnfalle oss om å spise det. Han vil ikke gjøre det, og det ville ikke jeg heller om jeg var Herren. Vi kan fø oss selv her, og hvis vi noen gang skulle komme i omstendigheter der vi ikke kan det, vil det da være tid nok for Herren til å utføre et mirakel for å hjelpe oss (DBY, 294).

Hvis dere ikke greier å sørge for deres eget liv på jorden, hvordan kan dere da vente å ha visdom til å kunne få evig liv? Gud har gitt dere livet - deres legeme og ånd, og har velsignet dere med evner og derved lagt grunnlaget for all kunnskap, visdom og forståelse, samt all herlighet og evig liv. Hvis dere ikke har oppnådd evner til å sørge for deres naturlige behov, og for en hustru og noen barn, hva har dere da med himmelske ting å gjøre? (DBY, 13.)

Se på dere selv i deres egenskap som hjelpeforeninger i denne byen og i hele fjellområdet. Se på deres tilstand. Tenk over det selv, og avgjør om dere vil sette i gang og lære hvilken innflytelse dere har, og så bruke denne innflytelsen til å gjøre godt og hjelpe de fattige blant folket (DNW, 17. aug. 1869, 3).

Studieforslag

Vår personlige vekst i evangeliet kommer litt etter litt og linje på linje når vi etterlever prinsippene vi lærer

  • Hvorfor lærer Herren oss evangeliets sannheter «litt i dag og litt i morgen»? (Se også Jesaja 28:9-10, 2. Nephi 28:30, L&p 98:12.) Hva må vi gjøre for å få en større del av evangeliets sannheter? (Se også Alma 12:9-11.) Hva kan skje hvis vi får mer sannhet enn vi er beredt til å ta imot?

  • Hvorfor er etterlevelse av et prinsipp i evangeliet av og til avgjørende for å kunne lære dette prinsipp? (Se også Johannes 7:17, L&p 93:28.)

  • Hvordan begrenser vi det Gud kan lære oss?

Det åndelige og det timelige aspekt ved evangeliet er ett

  • President Young sa at det finnes «ikke noe som heter å skille åndelig fra timelig». Hvordan burde forståelse av dette utsagnet påvirke vår innstilling til våre daglige oppgaver?

Evangeliet er en veileder for dagliglivet - en praktisk religion

  • President Young lærte de hellige å anvende evangeliets prinsipper på en praktisk måte i dagliglivet. Hvordan skulle evangeliets innflytelse virke inn på våre avgjørelser om familie, arbeid og andre ansvarsoppgaver?

  • Hva tror du president Young mente da han sa at vi ikke skulle gå «noe sted for å ta oss av eller utføre noen forretning uten å ta vår religion med oss»? Hvordan kan vi ta vår religion med oss overalt hvor vi går og likevel være følsom overfor andres trosoppfatninger? Hvordan kan vi stole mer på at Ånden hjelper oss å ta vår religion med oss uansett hvor vi er?

  • Hvilket ansvar har vi overfor lokalsamfunnet, i tillegg til misjonærarbeid og tjeneste i Kirken?

Ansvaret for å ta vare på oss selv og vår familie er en viktig praktisk anvendelse av evangeliet

  • Hva lærte president Young oss om vårt ansvar for å dra omsorg for oss selv? Hvordan kan vi bli selvforsynt åndelig, utdannelsesmessig, fysisk, følelsesmessig og økonomisk? Hvordan kan vi hjelpe andre å bli det?

  • Hvorfor er selvforsynthet en viktig del av evangeliet?

  • President Young snakket om den dyd og nødvendighet å forsørge oss selv. Hvilke velsignelser får vi når vi gjør dette? Under hvilke omstendigheter sier president Young at Herren vil «utføre et mirakel for å oppholde oss»?