Kapittel 41
Tempelordinanser
Mens forfølgelsene økte og behovet for å forlate Nauvoo la et press på de hellige, arbeidet president Young i templet for å velsigne de hellige med hellige ordinanser før de dro. Han skrev at på én dag «[fikk] 143 personer sin begavelse i templet … Så stor iver har de hellige lagt for dagen for å motta ordinansene, og så opptatt har vi vært av å forrette dem for dem, at jeg har gått fullstendig opp i Herrens verk i templet natt og dag og ikke tatt meg tid til å sove mer enn gjennomsnittlig fire timer i døgnet, og jeg har gått hjem bare en gang i uken» (HC, 7:567). Da president Young ankom dette stedet i vest, bestemte han umiddelbart hvor det nye templet skulle stå. Han ledet oppføringen av fire templer i Utah - i Salt Lake City, St. George, Manti og Logan, men kun St. George tempel ble ferdig i hans levetid. Den 1. januar 1877, da hans ben var så svake at han måtte bæres inn i rommet i en stol, talte han til forsamlingen som hadde kommet for å innvie underetasjen i St. George tempel og sa: «Vi nyter godt av privilegier som ingen andre på jordens overflate har… Når jeg tenker på dette emne, ønsker jeg at syv tordeners tunge skal vekke opp folket» (DNSW, 16. jan. 1877, 1).
Brigham Youngs læresetninger
Templer er Herrens hus der hellige ordinanser forrettes for å forberede de hellige til opphøyelse
JV^an kan spørre hvorfor vi bygger templer. Vi bygger templer fordi det ikke finnes noe hus på hele jordens overflate som har blitt reist til Guds navn som på noen måte kan harmonere med hans karakter, og som han konsekvent kan kalle sitt hus. Det finnes steder på jorden der Herren kan komme og bo, hvis han vil. De kan finnes på høye fjelltopper eller i en stor hule eller på steder der syndige mennesker aldri har satt merker på jorden med sine forurensede føtter (DBY, 393-94).
Han krever at hans tjenere skal bygge et hus for ham som han kan komme til og hvor han kan bekjentgjøre sin vilje (DBY, 394).
«Krever Herren at vi skal bygge et tempel?» Jeg kan si at han krever det like mye som han noen gang har krevet at det skulle bygges tempel andre steder. Kanskje dere spør: «Bror Brigham, har du noen kunnskap om dette, har du noen gang fått en åpenbaring fra himmelen om dette?» Jeg kan svare som sant er, at det ligger meg på sinne hele tiden (DBY, 411).
Vi skal bygge templer. Denne lov er gitt menneskenes barn (DBY, 393).
Vi kan ikke … forrette Guds ytterligere ordinanser, i fullt mål, rettmessig for folket … før vi har bygd et tempel til dette formål (DBY, 394-95).
Enkelte sier: «Jeg liker ikke å gjøre det, for vi har aldri begynt å bygge et tempel uten at helvetes bjeller har begynt å ringe.» Jeg vil høre dem ringe igjen (DBY, 410).
Vi fullførte et tempel i Kirtland og et i Nauvoo, og ringte ikke helvetes bjeller hele tiden mens vi bygde dem? Det gjorde de, hver uke og hver dag (DBY, 410).
Med hjelp fra Herren og hans folk har jeg bestemt meg for å bygge et hus til ham. Dere kan spørre: «Vil han bo i det?» Han kan gjøre som han ønsker. Jeg har ingen rett til å diktere Herren. Men vi vil bygge et hus til ham, så han, hvis han ønsker å avlegge oss et besøk, kan ha et sted å bo, eller hvis han skulle sende noen av sine tjenere, at vi kan ha en passende bolig til dem. Jeg har bygd meg selv et hus, og de fleste av dere har gjort det samme, skal vi da ikke bygge et hus til Herren nå? (DBY, 411).
Trenger vi et tempel? Det gjør vi, for å forberede oss til å gå inn gjennom porten til byen der de hellige hviler. Ordinanser som er nødvendige for dette … kan ikke [forrettes] når man ikke har et passende sted. Vi ønsker et tempel, ikke for den offentlige forsamling, men for prestedømmet, der vi kan sette i orden og fullt ut organisere prestedømmet i sin orden og sine grader [Det aronske og Det melkisedekske], for å forrette prestedømmets ordinanser til de hellige til opphøyelse for dem (DBY, 394).
Templet vil være for begavelsene - for organiseringen og undervisningen av prestedømmet (DBY, 412).
Vi vil få anledning til å gå inn i et tempel, bygd til Guds navn, og motta ordinansene i hans hus, med alle nøkler og velsignelser som forbereder oss til å gå inn til «evig liv» [se L&p 132:22]. Vi har også anledning til å forrette for våre fedre og mødre, våre bestefedre og bestemødre, for dem som har sovnet inn uten evangeliet (DBY, 394).
Kun de som har fått del i tempelordinansene sammen med oss, vet selv hvilken tilfredsstillelse det er å være klar over at vi virkelig er vår Herre og Frelsers medarbeidere, at vi har en beskjeden del i det store frelsesverk, at vi har anledning til å motta og følge sannheten samt å sikre oss den lykke som kun evangeliet gir, og ikke bare utføre disse ordinansene for oss selv, men utføre det nødvendige arbeid for våre foreldre og forfedre som er gått bort uten evangeliet, så også de kan ta livets vann uforskyldt og bli dømt som mennesker i kjødet [se 1. Peter 4:6]. Dette er et privilegium, en velsignelse som ingen kan føle uten å være i besittelse av den. Det gleder oss å vite ved vår tro og våre følelser ved åpenbaringens ånd som er i oss, at vårt arbeid har blitt godtatt av Herren. Vi har gledet oss meget i samvær med hverandre, de eldre, de middelaldrende og de unge har frydet seg og blitt meget glade i dette strålende verk (DBY, 419-20).
Vi må gjøre det som Herren krever av oss og overlate resultatet til ham. Vi må arbeide med glede og god vilje, og hvis vi bygger et tempel som er verd en million dollar og det krever all vår tid og alle våre midler, skulle vi gi ham det med glede i vårt hjerte, hvis Herren i sin forutseenhet ber oss gjøre det. Hvis Herren tillater våre fiender å drive oss bort fra det, skulle vi forlate det med like stor glede i vårt hjerte som noen gang når vi får en velsignelse. Det er ikke vår sak hva Herren gjør eller hvordan han disponerer sine tjeneres arbeid. Men når han befaler, skal hans folk adlyde. Vi skulle bygge dette tempel med like stor glede selv om vi på forhånd visste at vi aldri ville komme inn i det når det er ferdig, som vi ville gjøre om vi visste at vi skulle bo her i tusen år og glede oss over det (DBY, 411).
Dere må utføre arbeidet, ellers vil det ikke bli gjort. Vi ønsker ikke noen klaging rundt dette tempel. Hvis dere ikke kan begynne med glede og utføre arbeidet på hele bygningen med glede, så dra til California, jo før jo heller. Lag dere en gullkalv, og tilbe den. Hvis omsorg for de frelsende ordinanser, for dere selv og deres levende og døde ikke kommer først i deres hjerte, i deres handlinger og i alt dere eier, så dra! Betal deres gjeld, hvis dere har noen, og dra i fred, og bevis for Gud og alle hans hellige at dere er det dere gir dere ut for å være, ved deres handlinger (DBY, 417-18).
Vi … har et privilegium som vi ikke vet om noe annet folk har hatt siden Adams tid. Det er at vi har et ferdig tempel der alle ordinanser som tilhører Guds hus kan gis hans folk. Brødre og søstre, forstår dere dette? (DBY, 393).
Begavelsen gjør oss i stand til en gang å vende tilbake til Herrens nærhet
De forberedende ordinanser … som ble forrettet [i Kirtland tempel], var selv om de ble ledsaget av englers betjening og den Herre Jesu nærvær, bare et blekt sinnbilde på ordinansene i Herrens hus i sin fylde. Likevel trodde mange, ved djevelens tilskyndelse, at de hadde mottatt alt og visste like mye som Gud. De har falt fra og gått til helvete. Men vær forsikret, brødre, det er bare noen få, meget få av Israels eldster som er på jorden som kjenner betydningen av ordet begavelse. For å kunne vite må de erfare, og for at de skal erfare, må det bygges et tempel (DBY, 415-16).
Jeg vil gi dere en kort definisjon. Deres begavelse er å motta alle ordinanser i Herrens hus som er nødvendige for at dere, etter å ha forlatt dette liv, skal kunne gå tilbake til Faderens nærhet og passere englene som står vakt (DBY, 416).
Hvem i denne forsamling har mottatt og forstår en slik begavelse? … Nøklene til disse begavelser finnes iblant dere, og tusener har mottatt dem, så djevelen, med alle sine hjelpere, trenger ikke å regne med at han igjen kan fjerne Det hellige prestedømme fra jorden ved å drepe noen få, for det kan han ikke gjøre. Gud har strakt ut sin hånd for siste gang for å forløse sitt folk, de ærlige av hjertet, og Lucifer kan ikke hindre ham (DBY, 416).
Det er absolutt nødvendig at de hellige mottar de andre ordinanser i Guds hus før dette korte liv er over, så de kan være beredt og fullt i stand til å passere alle vakter på veien til det celestiale rike og inn i Guds nærhet (DBY, 395).
Ordinansene i Guds hus er til frelse for hele menneskeslekten. Vi … har nøklene til frelse som Den allmektige Gud har gitt menneskenes barn fra himmelen, og ettersom det er noen som har disse nøklene, er det viktig at de brukes til frelse for menneskeslekten. Bygging av templer, steder der de frelsende ordinanser forrettes, er nødvendig for å gjennomføre frelsesplanen, og det er et enestående emne å tale til de hellige om (DBY, 396-97).
Jeg har ofte lyst til å holde en alvorlig preken for menn og kvinner som inngår paktene uten å være klar over hva slags pakter det er de inngår, og dem som anstrenger seg lite eller ikke i det hele tatt for å oppfylle dem (DBY, 396).
Enkelte eldster drar ut til nasjonene og forkynner livets og frelsens evangelium, og vender tilbake uten en grundig forståelse av hvordan pakten er. Det står skrevet i Bibelen at et menneske skulle holde sine løfter, selv om det skulle gjøre vondt [se Predikanten 5:4-5]. På denne måten vil du vise Gud og hele hans skaperverk at du er full av integritet (DBY, 396).
Beseglingsordinansen kan knytte Adams rettferdige etterkommere sammen for evig ved prestedømmets myndighet
Det er mange av ordinansene i Guds hus som må utføres i et tempel som er oppført spesielt for det formål. Det er andre ordinanser som vi kan forrette uten et tempel. Dere vet at det er noen som dere har mottatt - dåpen, håndspåleggelsen for Den hellige ånds gave, … og mange velsignelser som gis folket, har vi fått anledning til å motta uten et tempel. Det finnes andre velsignelser som vi ikke vil få, og ordinanser som ikke vil bli forrettet ifølge den lov som Herren har åpenbart, uten at de blir utført i et tempel beredt for det formål… Når vi kommer til … beseglingsordinanser [for de døde], ordinanser som gjelder Det hellige prestedømme, for å binde sammen prestedømslenken fra Fader Adam til vår tid ved å besegle barn til sine foreldre, til våre forfedre, osv., kan de ikke utføres uten et tempel. Når ordinansene utføres i templene som vil bli oppført, vil [barn] bli velsignet til sine [foreldre], og de som har sovet, helt tilbake til fader Adam. Dette vil måtte gjøres, siden prestedømslenken har vært brutt på jorden. Prestedømmet har forlatt folket, men først forlot folket prestedømmet. De overtrådte lovene, forandret ordinansene og brøt den evige pakt [se Jesaja 24:5], og prestedømmet forlot dem, men ikke før de hadde forlatt prestedømmet. Dette prestedømme har atter blitt gjengitt, og ved dets myndighet skal vi bli knyttet til våre fedre, ved beseglingsordinansen, inntil vi skal danne en fullkommen kjede fra fader Adam til verdens ende [se L&p 128:18]. Denne ordinans vil ikke bli utført noe annet sted enn i et tempel, og heller ikke vil barn bli beseglet til sine levende foreldre noe annet sted enn i templet… Når så foreldre, etter å ha fått sin begavelse og blitt beseglet for tid og evighet, får andre barn, blir de unnfanget og født under pakten, er de er rettmessige arvinger til riket, de har rikets nøkler. Barn født til foreldre før disse inngår i paktenes fylde, må besegles til dem i et tempel for å bli rettmessige arvinger til prestedømmet. Det er riktig at de kan motta ordinansene, de kan motta sin begavelse og bli velsignet sammen med sine foreldre, men likevel kan ikke foreldrene lovlig og rettmessig gjøre krav på dem i evigheten uten at de er beseglet til dem. Likevel ville ikke denne kjede være fullstendig uten at denne beseglende ordinans utføres (DBY, 399-401).
Hadde det ikke vært for det som er åpenbart angående de beseglende ordinanser, kunne ikke barn født utenfor pakten blitt beseglet til sine foreldre (DBY, 397).
Beseglingsordinansen må utføres her … inntil generasjonskjeden er fullkommengjort i beseglingsordinanser tilbake til fader Adam. Derfor har vi blitt befalt å samle oss, å komme ut fra Babylon [se L&p 133:5, 7, 14] og helliggjøre oss og bygge opp Guds Sion, ved å bygge byer og templer og forløse land fra naturens isolasjon, helt til jorden er helliggjort og beredt som bolig for Gud og engler (DBY, 407).
Studieforslag
Templer er Herrens hus der hellige ordinanser forrettes for å forberede de hellige til opphøyelse
-
Hvorfor bygger vi templer? Hvorfor får tempelbygging «helvetes bjeller [til] å ringe»? Hvorfor tror du president Young sa: «Jeg vil høre dem ringe igjen»?
-
På hvilke måter gjør tempeltjeneste oss til «vår Herre og Frelsers medarbeidere»? Hvordan kan vi vite at vårt «arbeid har blitt godtatt av Herren»?
-
President Young sa: «Vi ønsker ikke noen klaging mndt … templet.» Hvorfor kreves «glede og god vilje» og villig lydighet for å bygge templer og for tilbedelse i templet? Hva har du gjort som har hjulpet deg å unngå å klage over oppføring av templer og tilbedelse i templet?
Hvorfor må de frelsende ordinanser komme «først og fremst» i vårt hjerte og våre handlinger?
-
Hva forkynte president Young om formålet med tempelbegavelsen?
-
Hvilke farer er forbundet med å inngå pakter uten å være klar over hvor hellige de er? Hvordan kan vi forstå våre pakters natur og «anstrenge … [oss] for å oppfylle dem»? Hvordan kan vi hjelpe våre barn å forstå hvor hellige paktene vi inngår i templet er?
Beseglingsordinansen kan knytte Adams rettferdige etterkommere sammen for evig ved prestedømmets myndighet
-
Hva vil det si å danne «en fullkommen kjede fra fader Adam til verdens ende»? Hvilket ansvar har vi for å danne denne kjeden? (Se også L&p 128:18.) Hvordan kan det at vi danner slike forbindelser bli til velsignelse for oss og våre familier nå og i fremtiden?
-
Hvordan hjelper beseglingsordinansen oss «å komme ut av Babylon og helliggjøre oss selv, og bygge opp vår Guds Sion»?
-
Hva kan du gjøre for å få beseglingsordinansen til å virke fullt ut for deg? Hva føler du når du er klar over at du kan knytte evige familiebånd til dine forfedre, dine etterkommere og din nærmeste familie? Hvordan kan denne kunnskap påvirke hva du føler for å etterleve evangeliet hver dag?