Kapittel 19

Hj elpeforeningen og individuelt ansvar

Den kvinnelige hjelpeforening i Nauvoo, som ble organisert av profeten Joseph Smith, var et viktig middel til å hjelpe de fattige og styrke søstrene i Nauvoo fra 1842 til 1844. Etter Josephs martyrdød var Hjelpeforeningen oppløst i flere år. Tilskyndet av søstrenes arbeid for de fattige opprettet president Young hjelpeforeninger i noen ward i Utah i 1854. Men da USA sendte Johnsons hæravdeling til Utah i 1857, opphørte flere wardsorganisasjoner, deriblant Hjelpeforeningen, igjen. I slutten av 1867 kom president Young til at man ikke kunne dekke de fattiges behov skikkelig uten at søstrene ble organisert. Han kalte på biskopene til å opprette hjelpeforeninger igjen: «Biskoper, dere har dyktige kvinner til hustruer… La dem organisere kvinnelige hjelpeforeninger i de forskjellige wardene. Vi har mange talentfulle kvinner blant oss, og vi ønsker deres hjelp i denne sak. Enkelte synes kanskje dette er ganske ubetydelig, men det er det ikke, og dere vil finne at søstrene vil være drivfjæren i bevegelsen. La dem nyte godt av deres visdom og erfaring, gi dem deres innflytelse, led og veiled dem klokt og godt, og de vil finne plass til de fattige og skaffe midler til å forsørge dem ti ganger raskere enn selv biskopen kunne» (DEN, 14. des. 1867, 2). I dag arbeider søstrene i Hjelpeforeningen sammen for å forbedre sine familier og lokalsamfunn og bygge opp Guds rike.

Brigham Youngs læresetninger

Søstrene i Hjelpeforeningen hjelper til med å ta hånd om de fattige, de syke og dem som lider nød

Jeg har en kort preken til mine søstre. Jeg ønsker at dere, under ledelse av deres biskoper og kloke menn, skal opprette deres hjelpeforeninger og organisere dere under ledelse av deres brødre (DBY, 218).

Få kvinner med god dømmekraft til å være deres ledere, og innhent deretter råd fra menn med dømmekraft. Oppfør dere slik som dere vet dere skulle, og gjør dere kjent med de edle karaktertrekk som tilhører deres kjønn (DNSW, 28. april 1868, 2).

La en søster be om lindring for lidelse og fattigdom, og hun er nesten garantert å lykkes, spesielt hvis hun appellerer til sitt eget kjønn. Hvis dere følger denne kurs, vil dere avhjelpe behovene til de fattige langt bedre enn det blir gjort nå (DEN, 14. des. 1867, 2).

Jeg vil her si til de siste-dagers-hellige at hvis dere vil fø de fattige med et villig hjerte og en rede hånd, vil hverken dere eller deres barn noen gang måtte tigge mat. Dette er rett av folket. Det er rett av dem å opprette kvinnelige hjelpeforeninger så enkenes og de foreldreløses hjerter kan glede seg over velsignelsene som så rikelig og fritt utøses over dem (DBY, 217).

Søstre, ser dere noen barn omkring i nabolaget som går dårlig kledd og uten sko? Gjør dere det, sier jeg til dere kvinnelige hjelpeforeninger, hent disse barna og dekk deres behov og send dem på skole. Og hvis dere ser noen unge, middelaldrende eller eldre damer som lider nød, så finn dem noe å gjøre som vil gjøre dem i stand til å forsørge seg selv, men understøtt ikke de late, for det å understøtte dem som er i stand til å arbeide, men ikke villige til å gjøre det, er ødeleggende for et hvilket som helst samfunn (DBY, 217).

Dekk behovene til alle enkeltpersoner i deres nabolag som trenger hjelp. Dette ligger innenfor de kvinnelige hjelpeforeningers evner og makt når ikke biskopene makter det (DBY, 218).

Se på dere selv i deres egenskap av hjelpeforeninger i denne byen og over hele fjellområdet. Se på deres situasjon! Overvei den selv og bestem dere for om dere vil gå frem og lære hvilken innflytelse dere har, og så øve denne innflytelse for å gjøre godt og hjelpe de fattige blant folket (DNW, 14. aug. 1869, 2).

En opptegnelse over handlingene til alle disse kvinnelige hjelpeforeninger vil bli ført, og det vil bli kjent hvem som har vært inderlige og trofaste med hensyn til å iverksette de råd de har fått for å gjøre dem i stand til å foredle sine høye kall her på jorden (MS, 31:269).

Søstre som forvalter sine ressurser klokt, kan fremme Guds verk

Jeg ønsker å rette våre søstres oppmerksomhet mot våre hjelpeforeninger. Det gleder oss å kunne si at mange av dem har gjort en god del. Vi ønsker at de skal fortsette og gå fremover. I våre hjelpeforeninger ønsker vi å innføre mange forbedringer. Vi ønsker at våre erfarne søstre skal lære de unge pikene ikke å være så ivrige etter å få tilfredsstilt sine imaginære behov, men begrense seg mer til det de virkelig trenger. Ønsketenkning har ingen grenser… Vi er altfor tilbøyelige til å gi etter for hjertets innbilning, men hvis vi vil ledes av visdom, vil vår dømmekraft bli korrigert, og vi vil finne ut at vi kan forbedre oss ganske mye (DBY, 218).

Damer, hvis dere er årsak til at hele dette folk kastes ut i gjeld så de kommer i en ulykkelig stilling, vil det da bli krevet noe av dere? Jeg tror det, for dere vil bli dømt etter deres gjerninger. Er ikke mennene like råflotte som kvinnene? Jo, så absolutt, og akkurat like tåpelige (DBY, 213).

En god husmor vil være sparsommelig og økonomisk og lære sine barn å bli gode husmødre og hvordan de skal ta seg av alt som de får ansvar for (DBY, 213).

Sett deres ære i at deres barn ikke må sløse med brød og andre matvarer. Hvis dere har brød til overs, så gi det til de fattige og påse at ikke barna ødelegger det. La dem ikke ødelegge verdifulle klær, men kle dem i slitesterke klær, og spar der dere kan og gi det til innsamlinger til de fattige (DNW, 29. mai 1861, s. 2).

Vi skulle lære hvordan vi kan benytte oss av alle velsignelser og privilegier som Gud har satt innenfor vår rekkevidde, og vite hvordan vi kan bruke vår tid, våre talenter og alle våre handlinger til å fremme hans rike her på jorden (DBY, 53).

Tiden vi bruker her er vårt liv, vår substans, vår kapital, vår formue, og den tiden skulle benyttes på en fruktbar måte (DBY, 217).

Søstre, hvis dere vil overveie dette, vil dere lett se at tid er all den kapital som finnes på jorden. Dere skulle regne deres tid som verdifull, den er faktisk rikdom, og hvis den brukes riktig, gir den alt som vil gi dere større komfort, bekvemmelighet og tilfredsstillelse. La oss overveie dette og ikke lenger sitte med hendene i fanget og kaste bort tid, for det er enhver manns og kvinnes plikt å gjøre alt som er mulig for å fremme Guds rike på jorden (DBY, 214).

Søstre skulle «foredle, fremme og hedre det liv de nå har»

Her er unge, middelaldrende og eldre kvinner som alle har erfaring etter hva de har gjennomgått… jeg begynner med å si til disse mine søstre at det er deres ubetingede plikt overfor Gud, deres familie og deres brødre å bruke seg selv i den stilling de er plassert, etter sin evne, så de kan foredle, fremme og hedre det liv de nå har (MS, 31:267).

La søstrene sørge for seg selv og gjøre seg vakre, og hvis noen av dere er så overtroiske og uvitende at dere sier at dette er stolthet, kan jeg si at dere ikke er informert om den stolthet som er en synd for Herren. Dere er også uvitende om hva som er fremragende i himlene og om hvilken skjønnhet som finnes i gudenes samfunn. Hvis dere fikk se en engel, ville dere se en vakker og elskelig skapning. Gjør dere lik engler i godhet og skjønnhet (DBY, 215).

Eva var et navn eller en tittel som ble gitt vår første mor fordi hun faktisk skulle bli mor til alle de menneskevesener som skulle leve på denne jord. Jeg ser ut over en forsamling som er bestemt til å bli nettopp slike vesener (MS, 31:267).

Tillat meg, søstre, å si at vi er begavet med en evne til å nyte og lide og til å finne glede. Finner vi glede i det som er motbydelig? Nei, men i det som er vakkeit og godt (MS, 31:267).

Studer orden og renslighet i deres forskjellige beskjeftigelser. Utsmykk deres by og nabolag. Gjør deres hjem vakre, og utsmykk deres hjerter med Guds nåde (DBY, 200).

Jeg kan si til søstrene at hvis dere har talenter utover det vanlige, så reis dere og la deres lys skinne. Bevis for deres naboer og samfunnet at dere er i stand til å undervise de søstre som dere anser for å være uvitende eller likegyldige (DNW, 15. juni 1859, 2).

Som jeg ofte har sagt til mine søstre i de kvinnelige hjelpeforeningene, har vi søstre her som, hvis de hadde fått anledning til å studere, ville blitt like gode matematikere eller regnskapsførere som noen mann, og vi synes de burde få anledning til å studere disse kunnskapsgrener så de kan utvikle de krefter som de er begavet med. Vi tror at kvinner er nyttige ikke bare til å gjøre rent i huset, vaske opp, re senger og stelle spebarn, men at de skulle stå bak disken, studere jus eller medisin eller bli gode bokholdere og bli i stand til å utføre arbeidet i en hvilken som helst kontorbygning, og dette for å utvide deres nytteområde til beste for hele samfunnet (DBY, 216-17).

Søstrene i våre kvinnelige hjelpeforeninger har gjort mye godt. Kan dere si hvor mye godt mødrene og døtrene i Israel er i stand til å gjøre? Nei, det er umulig. Og det gode de gjør, vil følge dem i all evighet (DBY, 216).

Studieforslag

Søstrene i Hjelpeforeningen hjelper til med å ta hånd om de fattige, de syke og dem som lider nød

Hvilken velsignelse lovet president Young dem som vil «fø de fattige med et villig hjerte og en rede hånd»? Hvilke andre velsignelser kan enkeltpersoner, familier eller samfunnet få når vi gir av våre ressurser? Hvorfor er det viktig å gjøre dette med et villig hjerte?
Hvorfor er det «ødeleggende for et hvilket som helst samfunn» å gi hjelp til dem som er i stand til å arbeide, men ikke er villige til det? Hvorfor er arbeid et så viktig prinsipp?
President Young rådet søstrene til å «dekk[e] behovene til alle enkeltpersoner i deres nabolag som trenger hjelp». Hva slags behov har folk? Hvilke konkrete behov har dere og andre lagt merke til rundt dere? Hvordan kan dere betjene de nødstedte i deres familie, deres ward eller gren, eller lokalsamfunnet?
Hvordan kan søstrene i Hjelpeforeningen «øve [sin] innflytelse for å gjøre godt»? Når har dere sett søstre i Hjelpeforeningen oppnå mer sammen enn kvinner kunne alene?
Hvordan kan dere støtte Hjelpeforeningens arbeid? Hvilke velsignelser har dere fått gjennom Hjelpeforeningen?

Søstre som forvalter sine ressurser klokt, kan fremme Guds verk

President Young rådet søstrene i Hjelpeforeningen til å lære unge piker å tilfredsstille sine behov, men ikke nødvendigvis sine ønsker. Hvordan kan man se forskjellen mellom «imaginære behov» og «det [man] virkelig trenger»? Hvordan kan vi lære å bli mer tilfreds med det vi har istedenfor å lengte etter det vi ikke har?
Hvorfor er det viktig å bmke våre ressurser klokt og økonomisk? Hvordan kan de hellige ved et nøysomt liv bidra til å bygge opp Guds rike? Hvordan kan dere bruke deres ressurser klokere?
President Young omtalte tid som «kapital, vår formue» og «rikdom». Hvorfor er tiden så verdifull? Hvordan kan vi forsikre oss om at vi bruker vår tid klokt?

Søstre skulle «foredle, fremme og hedre det liv de nå har»

Hvordan kan vi «foredle, fremme og hedre det liv [vi] nå har»?
Hvordan kan dere bidra med «orden og renslighet i deres forskjellige beskjeftigelser»? Hvorfor er det viktig med orden og renslighet? Hva vil det si å «utsmykk[e] deres hjerter med Guds nåde»? Hvordan kan siste-dagers-hellige kvinner «gjør[e seg] lik engler i godhet og skjønnhet»?
Hvorfor er det viktig for kvinner å utvikle sine talenter? Hvilke talenter kan dere bidra med til å bygge opp Guds rike? Hvordan kan dere bidra til å fremme Guds rike ved deres daglige aktiviteter?