Hvordan bli til stor nytte for våre medmennesker
Jeg ber om at dere flotte unge menn ikke bare vil være verdige til å motta englers betjening, men at dere … vil bli tjenende engler i andres liv.
Som ung mann på 27 år ble Wilford Woodruff ordinert til prest 5. november 1834. Åtte dager senere tok han fatt på en toårig misjon i Sydstatene.1 En kveld fikk han og hans ledsager losji hos en familie som redde opp til dem på gulvet, noe han beskrev som ”ganske hardt etter å ha gått i nesten 100 km uten noe å spise”.2
Neste dag gikk de 20 km i regnvær til de kom til huset til en mann som tilfeldigvis tilhørte Missouri-mobben. Bror Woodruff sa: ”Familien skulle akkurat sette seg til frokostbordet da vi kom inn. I den tiden var det vanlig at folk i Missouri bød deg på mat, selv om de var fiendtlig innstilt, så han ba oss spise frokost – og vi var svært glad for invitasjonen. Han var klar over at vi var siste-dagers-hellige, og så snart vi begynte å spise, begynte han å banne over mormonene. Han hadde et stort fat bacon og egg og rikelig med brød på bordet, og banningen hans hindret ikke oss i å spise, for jo mer han bannet, jo mer spiste vi – til vi var mette. Så reiste vi oss fra bordet, tok hattene våre og takket ham for frokosten. Det siste vi hørte fra ham, var banneord. Jeg er sikker på at Herren vil belønne ham for frokosten vi fikk.”3
Da det første året av misjonen var omme, fortalte han at han hadde ”tilbakelagt 5230 kilometer, holdt 170 møter [og] døpt 43 personer”.4
Hans første misjon til Sydstatene ble etterfulgt av to korte misjoner til Fox Islands utenfor kysten av Maine5 og to misjoner etter hverandre til England.6 Under sin siste misjon i England i 1840 erkjente han at ”med Guds velsignelse” hadde han vært medvirkende til å bringe over 1800 sjeler inn i Kirken i løpet av 8 måneder.7
Wilford Woodruff gjorde krav på løftet i Mormons bok om at ”Gud [har] skaffet midler, hvorved en mann ved tro kan utføre store mirakler, og derfor blir han til stor nytte for sine medmennesker”.8 Mine unge brødre i Det aronske prestedømme, jeg vil minne dere om at vår Fader i himmelen ikke bare ønsker at dere skal være gode, men være gode for noe, tjene og velsigne andre mennesker og bli til nytte for deres medmennesker.
Vi leser i Lukas’ evangelium at ”Jesus gikk frem i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker”.9 Ettersom vår jordiske streben etter fullkommenhet innbefatter å bli mer lik Frelseren, skulle også vi gå frem i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.
Aktiviteter i prestedømsquorumet og fellesaktiviteter med Unge kvinner i GUF, når disse er nøye planlagt ved bønn og drøftet i biskopsrådets ungdomskomité,10 vil hjelpe enhver ung mann og ung kvinne til å vokse i visdom etter hvert som de setter større pris på Skriftene og de levende profeters ord, og ved at de deltar i GUF-aktiviteter som omfatter ”alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt”.11
Å sitte i råd sammen i biskopsrådets ungdomskomité gir også verdifull trening til en hel generasjon fremtidige ledere som lærer å arbeide effektivt sammen i råd.
Dere unge menn vil vokse og utvikle fysisk styrke når dere engasjerer dere i folkedans, sport og sunne vennskapelige idrettskonkurranser som kjennetegnes av god sportsånd. Dere vil vokse i velvilje hos Gud når dere engasjerer dere i slektsforskning, utfører dåp i templet for avdøde forfedre, blir en trofast hjemmelærer, ofte rengjør møtehuset, besøker pleiehjem og hjelper til med å gjøre det penere i nabolaget. Når dere gjør dette, blir dere eksempler på kong Benjamins råd: ”Når I tjener eders medmennesker, er I i eders Guds tjeneste.”12 En klok ungdomsleder vil legge mindre vekt på pengeinnsamlings-aktiviteter og langt større vekt på å yte uselvisk tjeneste for andre.
Dere unge brødre vil finne større velvilje blant folk og bli bedre forberedt til misjon, ekteskap og fremtidig arbeid når dere lærer mer om forskjellige yrker og utvikler større selvtillit ved å holde taler, spille enaktere og delta på talentaftener.
Våre ungdomsaktiviteter skulle gjenspeile vår tro på at ”mennesket er til for å nyte glede”,13 og vi skulle være villige til å dele denne gleden med andre. For ikke lenge siden møtte jeg en dame fra Øststatene som nå bor i Saltsjødalen. Hun er et hengivent medlem av et annet kristent kirkesamfunn, og jeg spurte henne hvordan hun likte å bo blant de siste-dagers-hellige. Hun sa: ”Min mann og jeg klarer det fint, men jeg er bekymret for vår tenåringsdatter. Hver onsdag kveld ved 19-tiden går flere piker i nabolaget rett forbi huset vårt på vei til et eller annet sted, og de har ikke en eneste gang stoppet for å invitere vår 14 år gamle datter med.”
Jeg sa: ”Nå er du heldig, for jeg er i den situasjon at jeg kan ordne det problemet.” Hun ga meg straks datterens navn og adresse, og vi tok kontakt både med stavspresidenten og rektor for Seminar.
Våre venner og naboer er barn av en kjærlig himmelsk Fader som ønsker at vi alle skal vende tilbake til ham. Kan vi være tilfreds når ikke alle medlemmene i quorumet vårt er tilstede søndag morgen? Vi kan sannelig strekke oss ut til de mindre aktive og andre som ikke deler vår tro, og gi dem en varm invitasjon til våre aktiviteter i Unge menn og Unge kvinners GUF, Seminar, Søndagsskole-klasser og nadverdsmøter.
Da Joseph Smith og Oliver Cowdery mottok Det aronske prestedømme ved håndspåleggelse av døperen Johannes, mottok de ”nøklene til englers betjening”,14 og det samme gjorde dere da dere ble ordinert. Jeg ber om at dere flotte unge menn ikke bare vil være verdig til å motta englers betjening, men at dere, i likhet med den unge Wilford Woodruff, vil bli tjenende engler i andres liv ved at dere utøver tro til å utføre ”mektige mirakler” og derved bli til ”stor nytte” for deres medmennesker.
Satan vil svekke deres tro og redusere den prestedømskraft dere har til å utføre mektige mirakler, men en kjærlig himmelsk Fader har gitt dere himmelsk beskyttelse, Den hellige ånds gave. I første kapittel i Mormons bok får vi vite at når Lehi leste i Skriftene, ”ble [han] fylt med Herrens Ånd”.15 Nephi lover oss senere at når vi fryder oss ”ved Kristi ord … , [vil] Kristi ord … fortelle [oss] alt [vi] skal gjøre”.16
Dere står kanskje overfor avgjørelser om misjon, fremtidig yrke og med tiden ekteskap. Når dere leser i Skriftene og ber om veiledning, vil dere kanskje ikke se svaret i form av trykte ord på siden, men mens dere leser, vil dere motta klare inntrykk og tilskyndelser, og som lovet ”vil Den hellige ånd vise eder alt I skal gjøre”.17
Satan vil ha dere til å oppgi deres moralske handlefrihet til fordel for forskjellige former for avhengighet, men en kjærlig himmelsk Fader har lovet dere gjennom profeten Jesaja at ved oppriktig faste, der dere undertrykker deres fysiske appetitt, vil han hjelpe dere å ”løse ugudelighets lenker” og ”bryte hvert åk”.18 Gjør krav på dette løftet ved å faste. At vi blir ”slunkne” gir mer plass for evangeliets fylde. Fordypning går forut for helliggjørelse.
Skriftstudium og faste etter bønn og etterfulgt av bønn kan ”virkelig gjøre natt til dag”.19 Hele profeten Joseph Smiths liv illustrerer bønnens makt og oppfyllelsen av Herrens løfte om at ”hvis du ber, skal du få åpenbaring på åpenbaring”.20 En viktig åpenbaring du vil motta, vil være innsikt i hvordan du best kan påvirke andre som har mistet retningen. Da er det klokt å huske president Hinckleys gode ord: ”Den hellige ånd er den som vitner om sannheten, som kan lære mennesker ting de ikke kan lære hverandre.”21
President Gordon B. Hinckley anser gode venner som noe av det viktigste når det gjelder å holde på nye konvertitter og få tilbake de mindre aktive, og Robert Browning beskrev glimrende hvorfor det er så:
… Var jeg en utvalgt som du,
ville jeg omslutte meg med kjærlighet, og reise
en festningsvoll av venner. Det skulle være
umulig for meg å falle, så vernet
av gode venner som gjorde felles sak med meg.22
Som Kirkens president sent i livet erklærte Wilford Woodruff: ”Det spiller ingen rolle om man er prest eller apostel, hvis man bare foredler sitt kall. En prest har nøklene til englers betjening. Aldri i mitt liv, hverken som apostel, sytti eller eldste, har jeg hatt mer av Herrens beskyttelse enn da jeg hadde en prests embede. Herren åpenbarte til meg ved syner, ved åpenbaringer og ved Den hellige ånd mange ting som lå foran meg.”23 Mine kjære unge brødre, jeg ber om at vi alle, ved vår tro, vil bruke vår prestedømskraft til å utføre mirakler ved å dele evangeliet med andre og tjene dem, og derved bli til stor nytte for våre medmennesker, i Jesu Kristi navn, amen.