Stå på hellige steder
Å stå på hellige steder handler om å være i godt selskap, enten man er alene eller sammen med andre.
Det var torsdag kveld, mor og fars faste kveld til å arbeide i Cardston tempel. Jeg var i tenårene, i likhet med dere unge kvinner. Min bestemor, som bodde sammen med oss, var bortreist, så jeg ville bli alene hjemme. Da de dro, klemte far meg og sa: ”Hold deg i godt selskap, Sharon.”
Jeg tenkte: ”Hva tror han? Vet han ikke at jeg kommer til å være her alene?” Så innså jeg at det var nettopp det han tenkte.
Å stå på hellige steder handler om å være i godt selskap, enten man er alene eller sammen med andre. Det er å være der Den hellige ånd er vår ledsager – alene eller i en forsamling. Når vi bestemmer oss for at vi vil styre våre tanker og handlinger og være den beste vi kan være, vil det beste i livet komme til oss.
Et hellig sted er der vi føler oss trygge, elsket og beroliget. Det var slik det var i vårt himmelske hjem. Å stå på hellige steder og være i godt selskap vekker følelser og minner om det hjemmet vi forlot, hjemmet som noen ganger virker så langt borte.
To og et halvt år etter at Kirken ble organisert, advarte Herren Joseph Smith om kriger, hungersnød og plager som ville komme på grunn av ugudelighet. Så fortalte han oss hvordan vi kan være trygge i en slik verden: ”Derfor, stå I på hellige steder, og vær urokkelige inntil Herrens dag kommer” (L&p 87:8).
På hellige steder er vi beskyttet mot verdens nesten overveldende kjas og mas. Engler kan ledsage og støtte oss (se L&p 84:88). Den store profeten Moroni var omgitt av ugudelighet, og lamanittene ville drepe alt som kom i deres vei. Han levde alene i skjul i nesten 20 år. Den slags ensomhet er vanskelig å forestille seg. Likevel vitner hans vakre vitnesbyrd og råd i de siste kapitlene av Mormons bok om at han var ledsaget av engler og Den hellige ånd. Han var ikke alene. Den hellige ånd kan ta bort den nagende, verkende følelsen av ensomhet, isolasjon eller avvisning og fylle oss med fred. Han kalles Trøsteren – og det er det han er.
Vi kan ha våre ensomste stunder mens vi er omgitt av mennesker, til og med av venner som tar gale valg, og vi må stå alene. Noen steder er ikke trygge å oppsøke, selv for å hjelpe noen i nød. Herren sa vi skulle stå på hellige steder. Det finnes steder hvor Ånden aldri ville være. Dere vet hvilke steder det er snakk om. Hold dere unna dem. Pirr ikke en nysgjerrighet som burde vært stagget. Legg merke til hva du føler, så du vet når du føler usikkerhet eller uro.
Heather fortalte oss om en gang hun hadde blitt invitert på fest sammen med de ”populære” på skolen. Da hun kom inn døren, rammet den voldsomme musikken hennes ånd. Hun følte seg kvalm. Så begynte vennene hennes å forsvinne inn på mørklagte rom. Heather sa: ”På festen innså jeg snart at jeg måtte ta et standpunkt – enten disse menneskene eller mine egne normer. Jeg kunne ikke få i både pose og sekk. Jeg visste at jeg ikke ønsket at ordene jeg hørte eller filmscenene jeg så skulle forurense mitt sinn, uansett hvor populære disse menneskene var. Jeg visste at jeg ikke hørte hjemme der. Mens jeg ventet på at min mor skulle komme og hente meg, så jeg ut gjennom vinduet i den mørke kvelden, og der borte i åsen skinte templet som et fyrtårn. Det var som om Herren forsikret meg om at det jeg gjorde, var rett.” (Brukt med tillatelse. Navnet er forandret.)
Å stå på hellige steder hjelper oss å bli hellige, men det er en tillært egenskap som fordrer øvelse. Øvelse i å lytte til Ånden og å være lydig. Øvelse i å være moralsk ren. Øvelse i å vise ærbødighet for hellige ting. Herren har bedt oss komme til ham, så han kan gjøre oss hellige (L&p 60:7). La ham omslutte dere med kjærlighet, tilgivelse og fred. Uavhengig av hva som foregår rundt dere, kan dere øve på å skape deres eget miljø, fylt av Herrens ånd.
I stedet for å spørre andre hvor korte, tettsittende eller avslørende klærne deres kan være, har du ansvaret og du må spørre deg selv: ”Hva kan jeg ha på meg, hvordan bør jeg se ut og handle for at Den hellige ånd kan være hos meg og min himmelske Fader velsigne meg?”
Det er vanskelig å øve seg opp til å ønske godhet og skjønnhet når det motsatte møter en konstant og fremstår så mye mer forlokkende, morsomt og populært.
Da dere ble døpt, inngikk dere pakter om å holde budene. Paktene og velsignelsene ved å alltid ha Herrens ånd hos dere fornyes hver gang dere verdig tar del i nadverden. Det vil styrke dere i møtet med fristelser.
Datteren vår hadde med seg godteri til nadverdsmøtet for å roe de tre små guttene sine. Idet brødet ble sendt nedover raden vår, hvisket Jake, som da var tre, i øret mitt: ”Fortell dem at vi ikke trenger det brødet. Vi har vårt eget godteri.” For en treåring var det bare brødbiter, og han trodde han hadde noe som var bedre. Å gjenkjenne det som er hellig og stille våre ønsker inn på det, er avgjørende for vår lykke. En praktfull solnedgang eller stjernespekket himmel, en rose som drypper av dugg, eller en liten kattunge – alt dette minner oss om at det som er av Gud, er hellig.
Hellige steder kan være hvor enn du er – alene, i en folkemasse, sammen med fremmede eller venner. Veien til Jeriko var farlig og fryktinngytende. Tyver skjulte seg i busker og trær for å overfalle de reisende. Det skulle en snill og modig samaritan til for å forandre den veien fra et hjemsøkt sted til et hellig sted. Det finnes ting man kan gjøre for å bringe hellighet til alminnelige steder. Når du tilbringer en ettermiddag sammen med små barn så en sliten mor kan hvile, når du tar oppvasken for din bror, selv om det er hans tur, når du gjør rent for en eldre venn, bringer det med seg følelser av uselviskhet, offer og hellighet.
Noen ganger vil Ånden hviske at du kan gjøre stedet hvor du er, bedre. Den russiske byen Omsk i Sibir virket for meg nokså kald og ugjestmild, helt til jeg hørte en gruppe unge kvinner og menn synge ”O store Gud” (Salmer, nr. 64) på sitt eget språk. Med ett ble hele verden – eller i det minste vår verden – varm, kjærlig og gledesfylt, et hellig sted.
Et vell av intelligens, veiledning og trygghet er tilgjengelig for dere gjennom regelmessig, ettertenksom bønn og skriftstudium. Dette holder tankene deres solid forankret til hellige steder mens dere er på skolen, handler klær eller surfer på internett. President James E. Faust har sagt: ”Jeg tror skriftlesning er den beste vaskemaskin for urene eller ukontrollerte tanker” (”Kraften i selvbeherskelse”, Liahona, juli 2000, s. 53).
Hellighet er fredfylt og mildt, lett å gå glipp av om vi ikke er årvåkne. Den oppstandne Herren gikk til Emmaus sammen med to menn som var så opptatt av hva som hadde hendt ved korsfestelsen, at de ikke visste at det var Herren selv som gikk sammen med dem.
For mange år siden sang jeg Händels Messias sammen med en gruppe mennesker fra ulike trosretninger. Selv om vår tro var forskjellig, sang vi alle om den samme Messias, vår egen Frelser. Jeg hadde sunget dette oratoriet mange ganger, men under en bestemt korøvelse fortalte Ånden meg at jeg ikke bare sang noter, men mitt vitnesbyrd. ”Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret” (Jesaja 53:4). Jeg visste med hele min sjel at han hadde gjort det for meg. Et lite øyeblikk ble de 300 andre stemmene en hvisken, og jeg følte det som jeg var alene med Herren. Jeg følte hans kjærlighet og forsikring om at han hadde båret mitt tenåringshjertes sykdommer og piner, og at jeg ved lydighet kunne ha ham som min ledsager resten av livet. Å føle en slik velsignelse, trøst og fullkommen kjærlighet fra Herren er verd enhver pris.
Når du først forstår hva hellige steder er, da vet du hvor du skal være. Det vil kanskje kreve at du ofrer verdslige ønsker eller popularitet. Det vil kanskje fordre ydmykhet og tilgivelse eller full omvendelse. Det forutsetter ”skyldfrie hender og et rent hjerte” (Salmenes bok 24:4). Gjør det som trengs for å kunne stå på hellige steder og være urokkelig, for å stå for sannhet og rettferdighet, uavhengig av overfladiske forlystelser og ondskap og uttenkte planer fra renkefulle mennesker (se L&p 89:4) og medier. Som president Hinckley sier: ”La oss stå litt høyere og la det edle ved en god karakter skinne gjennom vårt liv.” (”En tid for nye begynnelser”, Liahona, juli 2000, side 107.) Mine kjære unge kvinner, inviter Herren til å gå sammen med dere. La ham være deres ledsager hele livet, hver eneste dag, så dere kan vende tilbake til det hjemmet dere lengter etter, det helligste stedet av alle.
Jeg avslutter med en salme som formidler min bønn for dere og for meg:
Mer hellighet gi meg, …
Mer styrke i savn
Mer fri fra alt jordisk,
Mer tro på ditt navn.
Mer verdig for riket,
Mer offer av meg,
Mer renset og hellig –
Mer, Frelser, lik deg.
(”Mer hellighet gi meg”, Salmer, nr. 79)
I Jesu Kristi navn, amen.