Denne veien vi kaller livet
Om dere holder dere på den rette stien, er belønningen ved slutten av livets ferd vel verd stundene med motgang dere opplever på veien.
Brødre, det gleder meg å få være her med dere i dag. Også jeg vil snakke spesielt med de unge menn i Det aronske prestedømme. Jeg er glad i dere og føler virkelig stor omsorg for dere.
I den nye utgaven av heftet Til styrke for ungdom sier Det første presidentskap følgende til dere: ”Våre kjære unge menn … vi har stor tillit til dere. Dere er utvalgte ånder som har kommet hit i denne tiden da ansvarsoppgavene og anledningene, så vel som fristelsene, er aller størst. Du står ved begynnelsen av din reise gjennom jordelivet. Din himmelske Fader ønsker at ditt liv skal være fylt av glede og føre deg tilbake til hans nærhet. De avgjørelser du tar nå, vil være bestemmende for mye av det som vil skje i ditt liv og gjennom hele evigheten.” (Hefte, Til styrke for ungdom, s. 2).
Jeg håper dere i kveld til en viss grad kan trekke noen lærdommer fra mine nesten 70 år på denne veien vi kaller livet. Deres foreldre eller besteforeldre har kanskje allerede fortalt dere dette: ”Jo eldre du blir, jo raskere synes tiden å gå.” Det virker som man i det ene øyeblikket er 12 og har hele livet foran seg, og i det neste er man nesten 70 og har en ekspanderende midje foran seg!
Det er vanskelig å tro at det er nesten 13 år siden jeg sist talte på generalkonferansens prestedømsmøte. Den gangen fortalte jeg brødrene om en sykkeltur jeg hadde hatt sammen med sønnene mine, og ut ifra den erfaringen konkluderte jeg med hvor viktig det er med grundige forberedelser for livets ferd.
I dag vil jeg fortelle dere om andre turer jeg har foretatt, og formidle hva jeg har lært av dem.
Nylig fant noen i familien ut at det kunne være moro å sykle fra Bozeman, Montana, til Jackson Hole, Wyoming. Denne turen på 362 kilomenter ville ta oss tre og en halv dag, og vi ville krysse kontinentalskillet tre ganger. Vi mente at en tur gjennom fjellpassene i godt vær ville være en vidunderlig opplevelse som ville hjelpe oss å sette pris på Guds skaperverk.
Etter nøye planlegging og forberedelse, la to av mine sønner og vår eneste datter og jeg ut på den første etappen for å sykle til vårt første overnattingssted i Big Sky, Montana. Morgenen var perfekt, og vi forventet en herlig tur. Imidlertid samlet det seg etter hvert mørke skyer som ga regn og til sist sludd og hagl, og vi ble ekstremt kalde, våte og elendige. Idet vi fullførte første etappe av turen og nådde overnattingsstedet vårt, ble jeg minnet om at livet kan være akkurat som den dagen. Heldigvis hadde vi forberedt oss på alle slags værforhold. Hadde vi ikke gjort det, ville det ha vært vanskelig å fullføre turen den første dagen. På hver etappe av livets ferd skulle vi legge ut fylt av håp og optimisme, men vi skulle likevel være beredt på å møte motgang og vanskeligheter på et eller annet stadium.
Vanene du tilegner deg i ungdommen vil kanskje følge deg gjennom resten av jordelivet. Ved å treffe de rette valgene nå, vil du være i stand til å følge den ruten som vil hjelpe deg å utholde de kaldeste og mørkeste stundene senere.
Om du for eksempel har for vane å bruke vulgært språk, vil det jo lenger du bruker det, bli vanskeligere å gjøre en forandring og slutte med det. Det er bedre å velge en annen vei nå, én som leder til rene tanker, ord og gjerninger, så du kan nyte godt av Den hellige ånds veiledning. Forestill deg hvor vanskelig det vil være på misjon hvis stygge ord dukker opp i tankene når du trenger Ånden som din konstante ledsager. Er stygge ord et problem du har, er det på tide å forandre på det nå.
På turens andre dag satte vi kursen mot West Yellowstone. Alt var slik det skulle være – syklene fungerte knirkefritt og bena våre var uthvilte på veien mot vårt andre mål. Det var da jeg innså at om vi ikke er forsiktige når alt går slik det skal i livet, kan vi bli fristet til å glemme vår himmelske Fader og selv ta æren for vår lykkelige tilstand. Ikke gjør den tabben.
Profeten Joseph Smith forkynte: ”Lykke er hensikten og formålet med vår eksistens, og lykkelige vil vi også til slutt bli hvis vi følger den vei som fører til lykke, og er dydige, rettskafne, trofaste og hellige og holder alle Guds bud” (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 193).
Mormons bok er full av beretninger om folk som ble velsignet av Herren for så å bli stolte over sine prestasjoner. Til slutt ledet deres stolthet dem til å forlate den rette sti og tape alt de hadde når de falt fra sannheten. Pass på at dere ikke blir som oldtidens nephitter. Husk alltid den sanne kilden til deres velsignelser.
På dag tre av turen vår lærte jeg at selv om vi kan ha noen motbakker å stri med i livet, vil vår innstilling avgjøre hvordan vi takler dem. Den dagen krysset vi kontinentalskillet tre ganger og hadde en stigning fra 1463 meter til 2530 meter. Å bestige bratte fjellpass på en sykkel krever riktig innstilling. Slik er det også med livet. Ved å sette verdige mål og holde blikket festet til dem, vil du lære selvdisiplin og oppnå mye. Ja, til tider var bestigningen av de høye fjellene på grensen av hva jeg kunne tåle, men jeg ga ikke opp fordi jeg var fast bestemt på å klare det.
Unge menn i Det aronske prestedømme, jeg oppfordrer dere innstendig til å sette dere mål som å fullføre Seminar, utføre en hederlig misjon, få en god utdannelse og å være verdige til tempelekteskap. I deres alder kan dette virke som svært høye mål, men hvis dere begynner å klatre nå, vil dere være så mye bedre forberedt til å nå dem.
For to år siden fikk eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum og jeg muligheten til å dra på kanotur inn i Quetico-villmarken i Ontario, Canada, hvor vi bar kanoen fra innsjø til innsjø. Da vi var halvveis over en av de større innsjøene, ble været veldig dårlig og det en gang så fredfulle vannet ble frådende og farefullt og kastet vår lille kano frem og tilbake.
Vi måtte ta en avgjørelse. Skal vi forsøke å nå vårt planlagt mål, eller skal vi sette kurs for nærmeste øy og vente på at uværet skal gi seg? Svaret virker innlysende nå, men den gangen var det ingen lett avgjørelse å ta. Ved å fortsette ville vi kanskje nå vårt planlagte leirsted. Ved å utsette turen ville vi komme svært sent og kanskje måtte ferdes i mørke. Mens vi grunnet over alternativene, fikk vi en innskytelse om å komme oss til nærmest øy snarest. Mens vi gjorde det, rullet en adskillig verre storm enn først antatt inn over oss. Hadde vi valgt å fortsette padlingen, ville vi ha satt våre liv i overhengende fare.
Her i jordelivet fordres det av oss at vi tar alvorlige avgjørelser, hvis utfall kan ha en varig innvirkning på vår åndelige fremtid. Jeg oppfordrer dere til alltid å være verdige til å søke Åndens hjelp til å velge det rette.
I Mormons bok forteller Nephi oss: ”Da er I på den rette, smale sti som fører til evig liv, ja, I har gått gjennom porten, I har fulgt Faderens og Sønnens bud, og I har mottatt Den hellige ånd …” (2. Nephi 31:18).
Da familien vår avsluttet sykkelturen på 362 kilometer, lærte vi at uansett hvor tungt det kan bli på denne veien vi kaller livet, venter det stor lykke for dem som holder budene og holder ut til enden.
Dere unge menn i Det aronske prestedømme har et ansvar for å holde blikket festet på deres evige bestemmelsessted. Ja, livets reise kan ha mange oppturer og nedturer. Ja, det vil være dager da dere vil føle at det er tøft. Men om dere holder dere på den rette sti, er belønningen ved slutten av livets ferd vel verd stundene med motgang dere opplever på veien.
I heftet Til styrke for ungdom skriver Det første presidentskap videre: ”Måtte dere holde deres sinn og legeme rent for verdens synder så dere kan utføre det store verk som ligger foran dere! Vi ber om at dere vil være verdige til å videreføre ansvarsoppgavene med å bygge opp Guds rike og forberede verden på Frelserens annet komme” (side 3).
Mine unge venner, vær klar over viktigheten av å være så kloke å følge våre profeters råd. Da vil dere være lykkelige på livets ferd.
Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.