Bonnie D. Parkin
Hjelpeforeningens generalpresident
”Så mye av det gode i mitt liv har skjedd på grunn av Hjelpeforeningen,” sier Bonnie D. Parkin. ”Jeg tror på kvinners godhet når det gjelder å ta seg av hverandre på måter som gjør at de oppmuntrer hverandre.”
Søster Parkin, som ble født 4. august 1940, er Jesse H. og Ruth Butikofer Danises tredje av fem barn. Hun vokste opp i Herriman i Utah, i den sydvestre del av Saltsjødalen, som hennes fars bestefar koloniserte etter anvisning fra Brigham Young. Hennes mors foreldre var sveitsiske konvertitter som slo seg ned i nærheten av Idaho Falls i Idaho.
I 1962 tok søster Parkin en lavere universitetseksamen ved Utah State University, og like etter begynte hun å undervise en tredjeklasse i Bountiful i Utah. I 1963 traff hun James L. Parkin, som studerte medisin på første året ved University of Utah. De giftet seg i Salt Lake tempel 1. juli 1963.
Ekteparet Parkin har nå fire barn og 14 barnebarn, og de liker å feriere sammen som familie i Lake Powell eller stå på ski i fjellene. Søster Parkin liker også hagearbeid, tennis og spaserturer tidlig om morgenen.
”Når jeg ser på mitt liv, har hvert kall styrket meg,” sier hun. ”Det var en utfordring å bli kalt til Hjelpeforeningens president da jeg var en av de yngste mødrene i wardet, men jeg følte en god fred etter hvert som kvinnene i wardet godtok meg. Det kallet ble til stor velsignelse og hjalp meg å vokse.”
Søster Parkin virket i Hjelpeforeningens generalutvalg fra 1990 til 1994, da hun ble kalt til annenrådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap. I 1997 ble så hennes mann kalt til president for England London syd misjon i tre år.
”Velsignelsen ved å utføre en misjon sammen med min mann ga meg stor styrke,” sier hun. ”Vi elsket de britiske hellige, så vel som våre eldster og kvinnelige misjonærer, og de lærte oss så mye.”
Ivrig etter å oppmuntre unge kvinner til å oppdage gledene ved Hjelpeforeningen og søstrene i Hjelpeforeningen til å strekke seg ut til unge kvinner, sier søster Parkin: ”For alle søstre er Hjelpeforeningen et sted som kan hjelpe oss å komme til Kristus.”