Det kan ikke skje meg
Deres fremtid inneholder kanskje ikke berømmelse eller rikdom, men den kan bli noe langt mer varig og givende. Husk at det vi gjør i livet, fortsetter å virke i evigheten.
Mine kjære brødre i Guds prestedømme, det er et overveldende ansvar å tale til dere i kveld. Jeg har bedt om inspirasjon og veiledning, og jeg håper dere kan forstå meg.
En av de store myter i livet er at mennesker er uovervinnelige. Altfor mange tror de er av stål, sterke nok til å motstå alt som heter fristelse. De lurer seg selv til å tenke: ”Det kan ikke skje meg.” Jeg låner en tanke fra Bertrand Russell: ”Vi er alle som kalkunen som våkner på (takksigelses)morgenen og forventer lunsj som vanlig. Ting kan gå galt når som helst.”1 Brødre, ”det” kan skje hvem som helst av oss når som helst. Så mye av livskursen vår påvirkes av krefter som vi bare delvis oppfatter.
President Charles W. Penrose pleide å fortelle en historie om en offiser på Titanic som sa at de hverken fryktet ”Gud, menneske eller djevel”, for Titanic var så solid bygget at det lett ville greie seg i kollisjon med andre skip eller kontakt med andre krefter, også isfjell.2 Titanic var faktisk så lang som tre fotballbaner, 12 etasjer høy og bygget av det beste stål. Den skjebnesvangre natten 14. april 1912 varslet andre skip om is foran dem. Men Titanic fortsatte å øke farten og skar gjennom det kalde Atlanterhavet. Da utkikkpostene oppdaget isfjellet, var det for sent. Titanic kunne ikke svinge unna i tide, og isfjellet skrapte langs styrbord side av skipet og rev flere hull i det. To timer og førti minutter senere sank det helt nye skipet ned på bunnen av havet. Over 1500 mennesker druknet.
Vanligvis befinner 1/8 av et isfjell seg over vannflaten. Isen i den kalde kjernen er meget kompakt og holder 7/8 av isfjellet under vann. På samme måte som da Titanic støtte på isfjellet, er det også med oss. Vi kan ofte se bare en del av faren som ligger foran oss.
Historien er full av eksempler på mennesker som var dyktige og begavet, men som, i et øyeblikks svakhet, kastet bort sitt lovende liv. Kong David er et tragisk eksempel. Som ung var han vakker, tapper og full av tro. Han drepte den fryktinngytende kjempen Goliat. Han ble konge. Han hadde alt en mann kunne ønske seg. Men da han så Batseba, ønsket han seg henne, selv om hun var en annen manns hustru. Han fikk hennes mann, hetitten Uria, sendt til fronten der striden var hardest, så han skulle bli drept. Uria falt i strid, og David giftet seg med Batseba. Konsekvensen av denne onde handlingen var at David mistet sin åndelige arv.3 Av alt det gode som David gjorde, ble mye opphevet fordi han tillot seg å gi etter for en alvorlig personlig brist.
Jeg hørte en gang en mann si til sønnene sine: ”Jeg kan kjøre nærmere kanten enn dere, for jeg har mer erfaring.” Han trodde han hadde kontroll, men egentlig ignorerte han faren. ”Problemet med å bruke erfaring som veileder, er at den endelige eksamen ofte kommer før lærdommen!”4 Enkelte mennesker tror deres alder og erfaring gjør dem bedre i stand til å motstå fristelse. Det stemmer ikke.
Jeg husker at jeg hørte president J. Reuben Clark jr. fortelle om en gang et av hans barn skulle ut på stevnemøte. Han ba henne komme hjem til et bestemt tidspunkt. ”Irritert over den stadige, besværlige påminnelsen, utbrøt tenåringen: ’Hva er i veien, far? Stoler du ikke på meg?’
”Svaret hans må ha vært sjokkerende. Han sa: ’Nei, [barnet mitt], jeg stoler ikke på deg. Jeg stoler ikke en gang på meg selv.’”5
For at enkelte ting ”ikke kan skje oss”, foreslår jeg at vi lærer av president Spencer W. Kimballs råd: ”Utvikle selvdisiplin, slik at du i større og større grad ikke trenger å bestemme og ombestemme hva du vil gjøre når du konfronteres med den samme fristelsen gang på gang. Du trenger bare å bestemme deg for enkelte ting én gang! Hvor stor velsignelse er det ikke å slippe å måtte kjempe mot samme fristelse gang på gang. Å gjøre det, er tidkrevende og svært risikabelt.”6
Noen kan bortforklare det ved å tenke: ”Bare én dose stoff vil ikke skade meg.” Det kan høres uskyldig ut, men vær for all del klar over hvor sterke narkotiske stoffer er. Jeg siterer en bruker: ”Du kan ikke ha kontroll med narkotika. Den tar kontroll over deg. Første gangen føler du vanligvis ikke noe. Men det er da den tar tak i deg.”7
”Bare én sigarett – bare for å kjenne hvordan det smaker.” Men vær klar over faren som lurer her. Nikotin er meget vanedannende.8 Så lite som fire sigaretter kan være nok til å få noen … inn på veien til å bli vanerøyker.9
”Bare én boks øl.” Vi vet ikke hvor fort vi kan bli avhengige av alkohol, men én drink fører vanligvis til en til. Det er mye bedre aldri å ta den første drinken. Da vet du at du ikke fristes til å gå videre.
”Jeg kjøper bare ett lodd.” Dette er en listigere form for avhengighet enn noe annet. Du tror kanskje ikke gambling er vanedannende fordi det er ikke et stoff man tar inn i kroppen, men som en eller annen skrev nylig: ”De som gambler, setter mer på spill enn bare penger. Deres liv og familie er også i fare.”10
”Bare en liten titt på et pornografisk sted på internett, eller et raskt blikk på utbrettsidene i et våget blad.” Det lyder så uskyldig, men det vi ser, er så mye vanskeligere å bli kvitt enn det vi tar inn i kroppen. Mange forherdede kriminelle innrømmer at de kom inn på sin kriminelle løpebane ved å se på uanstendige bilder.
Enkelte hevder at upassende underholdning nå og da er greit. Men dette gjør oss ofte ufølsomme for vold, utilbørlige seksuelle forhold, vulgaritet, misbruk av Herrens navn og andre beslektede onder.
Jeg har talt mye om ting dere ikke vil skal skje dere. La oss nå se på noe av det gode som dere ønsker skal skje dere. Hvis dere er villige til å betale prisen for suksess, kan noe godt skje dere, ja, så det overgår deres dristigste drømmer og forventninger! Ofte ser vi ikke engang et glimt av vårt potensial for lykke og resultater i dette liv og i evigheten, for, som apostelen Paulus sa: ”Nå ser vi som i et speil, i en gåte.”11 Men linsen kan bli lysere og krystallklar ved Den hellige ånds innflytelse. Frelseren lovet oss at Talsmannen, som er Den hellige ånd, skal ”lære dere alle ting” og ”minne dere om alt”12 og ”lede dere til all sannhet”.13
Vi må erkjenne at våre naturlige gaver og evner er begrenset, men når vårt potensial styrkes ved Den hellige ånds inspirasjon og veiledning, vokser det mange fold. Dere trenger hjelp fra en kraft utover deres egen for å kunne gjøre noe usedvanlig nyttig. Dere unge menn kan få anledninger og motta velsignelser som overgår deres villeste drømmer og forventninger. Deres fremtid inneholder kanskje ikke berømmelse eller rikdom, men den kan bli noe langt mer varig og givende. Husk at det vi gjør i livet, fortsetter å virke i evigheten.
Noen av dere unge menn har kanskje ennå ikke noe sterkt vitnesbyrd om Kirkens guddommelige opprinnelse, slik deres foreldre har. Dere ønsker kanskje at dere var sikrere på at Joseph Smith virkelig i et syn så Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, og at Mormons bok virkelig ble oversatt fra gullplater. Dere har kanskje litt vedvarende tvil om tiendeloven, kyskhetsloven eller Visdomsordet. Det er ikke uvanlig for unge menn på deres alder. Deres tro er kanskje ikke blitt prøvd fullt ut. Dere har kanskje ikke ennå måttet forsvare deres tro eller livsstil. Jeg forsikrer dere om at det kan skje store ting med dere. Dere kan motta et urokkelig vitnesbyrd om at dette er Jesu Kristi Kirke, og at evangeliet er blitt gjengitt til jorden i sin fylde ved Joseph Smith. Men dette vitnesbyrdet kommer kanskje ikke før deres tro har blitt prøvd.14
For mange år siden kalte to generalautoriteter en meget ung mann til ny stavspresident. I sitt svar sa den nye stavspresidenten at han ville vie seg fullstendig til sitt kall og ikke ville be noe medlem av staven vise større hengivenhet enn han. Deretter bar han vitnesbyrd om at han trodde på evangeliet av hele sitt hjerte og lovet å etterleve det.
Under lunsjen senere spurte en av generalautoritetene denne nye stavspresidenten om han visste med absolutt sikkerhet at dette evangeliet er sant. Han svarte at det gjorde han ikke. Seniorapostelen sa til sin medapostel: ”Han vet det like godt som du gjør. Det eneste han ikke vet, er at han vet det. Det går ikke lenge før han vet det … Du behøver ikke være bekymret.”
Kort tid senere vitnet den nye stavspresidenten om at han, etter en åndelig opplevelse, ”felte takknemlighetens tårer overfor Herren for det varige, fullkomne og absolutte vitnesbyrdet han fikk om at dette var Guds verk”.15
Mange av oss er ikke fullstendig klar over hva vi egentlig vet. Selv om vi har blitt undervist i evangeliet, er vi kanskje ikke fullt ut klar over hva Herren har gitt i vårt ”sinn” og skrevet ”i vårt hjerte”.16 Som unge menn i pakten er dere arvinger til store løfter. Dere har mulighet til å bli mer enn ”vedhoggere og vannbærere”17
Jeg påstår ikke at jeg forstår alle prinsipper i evangeliet fullt ut, men denne kirkes guddommelighet og myndighet har jeg fått visshet om. Jeg fikk den gradvis, linje på linje og bud på bud. Nå vet jeg at jeg vet, på samme måte som dere kan få vite at dere vet. Det kan skje med dere.
Kunnskap kommer ved tro. I vår dag og tid må vi lære å kjenne sannheten i det som sto på gullplatene, uten å se dem. De er ikke her så vi kan se dem og ta på dem som de tre vitner og de åtte vitner. Noen av dem som faktisk så gullplatene og tok på dem, holdt seg ikke trofaste i Kirken. Å se en engel ville vært en stor opplevelse, men det er langt større å komme til kunnskap om Frelseren ved tro og Åndens vitnesbyrd.18
Du kan også lære å vite hva du visste som en tapper Guds sønn i den førjordiske tilværelse. Det kan skje deg. Men det vil ikke bare skje automatisk. Du vil måtte utøve tro. Den eneste måten å oppnå åndelig kunnskap på og holde den i friskt minne, er å være ydmyk, saktmodig og med flid arbeide for å holde alle budene.
Under åpningsseremonien til de nylig avsluttede olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, fremførte Tabernakelkoret og Utah Symphony Orchestra et majestetisk musikknummer spesielt skrevet av John Williams som lekenes offisielle musikk-tema. Tittelen var ”Call of the Champions” (mestrenes kall). I kveld vil jeg kalle på mestrene. De første gripende ordene i dette stykket er: citius (raskere), altius (høyere) og fortius (sterkere), som har vært det offisielle olympiske motto siden 1924.
Brødre i prestedømmet, vi lever i en fantastisk tid. Aldri i Kirkens historie har vi hatt flere vitner om at dette hellige verk er sant. Vi har våre baktalere og kritikere, som vi alltid har hatt. Men aldri har Kirken klatret høyere, beveget seg raskere eller vært sterkere når det gjelder å utføre sin misjon. Nå er tiden inne for oss alle til å strekke oss oppover og gå videre. I Guds verk må også vi være raskere, arbeide med større kraft; høyere, strebe mot mer storslagne mål; og sterkere, med tillit til Guds styrke. Dette kan skje dere.
Den sikre måten å få livets gleder og velsignelser på er å følge vår levende profet, president Gordon B. Hinckley. Vi har fått så mye godt fra våre tidligere profeter, men det er president Hinckleys røst vi må lytte til i dag, hans råd vi trenger å følge, så det beste kan skje oss. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.