Jeg ble kjent med Frelseren
Brian Knox, Arizona, USA
Illustrasjoner: Bradley H. Clark
I mitt første år på videregående skole bestemte jeg meg for å lese Det nye testamente fra perm til perm. Etter skolen og i helgene gikk jeg opp i overetasjen i huset vårt og leste Frelserens ord og om hans mirakler og liv.
Selv om mitt unge sinn ofte ikke forsto språket i Bibelen, ble jeg kjent med Jesus Kristus. Jeg lærte at han er Guds Sønn og at han ble sendt for å sone for våre synder. Jeg lærte at han gikk sammen med, snakket med og velsignet vanlige, svake mennesker – mennesker som meg.
Jeg ble noen ganger forvirret mens jeg leste vanskelige skriftsteder i Paulus brev og Johannes skifter i Johannes åpenbaring, men jeg kunne alltid føle at deres læresetninger var sanne. Jeg oppdaget at det å lese Skriftene hjalp meg gjennom vanskelige dager på skolen og ga meg veiledning i viktige avgjørelser.
Mange år senere, da jeg forberedte meg til misjon, begynte jeg å tvile på mine motiver for å dra. Jeg følte at det ikke var noe spesielt med mitt vitnesbyrd eller meg. Jeg lurte på om jeg forberedte meg til misjon av forpliktelse til mine foreldre og mine ledere, som hadde arbeidet hardt for å undervise meg i evangeliet. Jeg trodde til og med det ville være bedre for Herren om jeg lot være å reise.
En dag mens jeg leste Mormons bok, gikk Abinadis ord rett i hjertet på meg:
“[Han skal] føres bort, korsfestes og drepes …
Og slik bryter Gud dødens bånd, da han har seiret over døden …
Og nå sier jeg til dere: Hvem skal fortelle om hans slekt?” (Mosiah 15:7-8, 10; uthevelse tilføyd).
Jeg leste den siste linjen om og om igjen, og lurte på om den hadde vært der før. Ved å lese Det nye testamente kjente jeg til Frelserens liv og den generasjon som hadde vandret sammen med ham. Men ingen i Frelserens generasjon kan besøke mennesker i dag for å undervise dem om hans kjærlighet, hans forsoning og hans kirke. Hvordan kunne jeg da rettferdiggjøre å ikke bære mitt vitnesbyrd om ham?
Herren ønsket at jeg skulle fortelle den gode nyheten om evangeliet som jeg hadde mottatt. Jeg visste at evangeliet er sant, og jeg ønsket å dele sannhetene jeg hadde lært mens jeg leste i Skriftene.
Kort tid etter denne opplevelsen reiste jeg på misjon. I dag kan jeg tilskrive ønsket jeg hadde om å reise på misjon til det jeg hadde lært om Frelseren da jeg leste i Skriftene som ung.