“Mine dager” med templer og teknologi
Av eldste Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
Fra talen: “Finn vår slektninger”, holdt under en andakt for ungdom i forbindelse med slektshistoriekonferansen RootsTech 2014 i Salt Lake City, Utah, 8. feb. 2014. For å lære mer, gå til . For å se årets taler i februar 2014, gå til .
Dette er tiden dere har til mer fullstendig å vende deres hjerte til deres forfedre og bringe frelsende ordinanser til millioner i deres familier.
Har dere noen gang lurt på hvorfor dere ble sendt til jorden nå istedenfor på et annet tidspunkt i historien? Hvordan ville det ha vært å stå ved siden av Moses, eller å være en venn av Maria, Jesu mor? Hva med å bo i Nauvoo da profeten Joseph gikk i gatene, eller å slutte seg til andre tenåringer da de trakk og skjøv sine håndkjerrer 1600 km til et nytt hjem i Saltsjødalen?
Noen ganger ser vi på tidligere tider eller på andre steder og spør: “Hvorfor ikke meg? Hvorfor er jeg her på dette stedet, og hvorfor nå?”
Dere er ikke de første til å undres over tid og sted for deres liv. En profet på det amerikanske kontinent stilte de samme spørsmålene. Han het Nephi – ikke Nephi i begynnelsen av Mormons bok, men Nephi, sønn av Helaman den andre og oldebarn av profeten Alma den yngre.
I den verden som Nephi levde i, var penger, makt og popularitet viktigere enn hva som var rett. Mange av folket ringeaktet åpenlyst budene. De løy, tok det som ikke var deres, og ignorerte kyskhetsloven. De som holdt budene, ble latterliggjort og mishandlet (se Helaman 7:4-5, 21; 8:2, 5, 7-8).
“Da Nephi så [disse ting], ble hans hjerte fylt av sorg … og han utbrøt i sjelekval:
Om jeg bare kunne ha levd i de dager da min far, Nephi, første gang kom ut av Jerusalems land, så jeg kunne ha gledet meg med ham i det lovede land. Da var hans folk lette å påvirke, trofaste i å holde Guds bud og sene å lede til synd. Og de var snare til å lytte til Herrens ord.
Ja, om jeg kunne ha levd i de dager, da ville min sjel ha gledet seg over mine brødres rettferdighet” (Helaman 7:6-8).
Nephi var en fantastisk Guds profet, og likevel lurte han en stund på hvorfor han levde på jorden på sin tid. Han visste at Frelseren skulle komme til jorden om ikke så altfor lenge, men det så ut til at de vakre hendelsene like rundt hjørnet virket langt borte for ham.
Bare 20 år etter at han talte, skulle det gå en natt uten mørke, og Jesus skulle bli født i Betlehem. Innen 55 år ville Frelseren, oppstanden og herliggjort, komme ned fra himmelen til de hellige i landet Overflod. Nephis sønn ville være der, og Frelseren ville tale til ham personlig og ordinere ham som en av de tolv disipler som ble utvalgt på den vestlige halvkule. Vi kan anta at Nephis barn og barnebarn var blant de 2500 hellige som Kristus inviterte en etter en til å komme frem og personlig kjenne naglegapene i hans hender og føtter. Det ville ikke være vanskelig å tro at Nephis oldebarn var blant de små barna som Frelseren velsignet enkeltvis, og som ble omkranset av ild og betjent av engler. Hadde Nephi tydelig sett fremtiden for sin rettskafne familie og venner, ville han ganske sikkert ikke ønske å forandre tidspunktet for sitt jordeliv.
Heldigvis fortsatte Nephi å være rettskaffen, undervise folket med mot og utføre mektige mirakler, og sammen med profeten Samuel profeterte han om Frelserens nært forestående komme. Herren lovet med egne ord at han ville velsigne Nephi for evig (se Helaman 10-11; 16).
Selv om han hadde lurt på sin tid og sitt sted, avsluttet han med svært mektige ord: “Jeg har fått disse dagene til å leve mitt liv” (Helaman 7:9).
Mine kjære unge brødre og søstre, dette er dagene dere har fått. Dere har blitt valgt til å leve i de siste årene forut for Frelserens gjenkomst til jorden. Vi vet ikke hvilken dag eller hvilket år han kommer, men vi kan lett se tegnene som går forut for hans komme.1
En dag, akkurat slik Nephi fikk se sin viktige plass i forberedelsen til Frelserens komme til nephittene, vil vi se tilbake og se hvilken strålende velsignelse det var for oss å leve i vår tid mens vi forbereder verden for Frelserens gjenkomst. La oss se forbi vanskelighetene og hindringene vi står overfor, til våre viktige formål og strålende dager foran oss. La oss alle gjenta Nephis ord: “Jeg har fått disse dagene til å leve mitt liv.”
Ettersom dette er deres dager, hva er det Herren ønsker av dere? For det første skulle dere påta dere Jesu Kristi navn. Lær om ham og hans kjærlighet og usigelige godhet mot dere, og bestem dere for at dere alltid vil holde hans bud. Dere skulle følge Frelseren, elske Gud og tjene menneskene rundt dere. Vi kan alle få anledning til å leve vårt liv som Kristi disipler, og bli ledet av hans Ånd og oppløfte andre rundt oss.
En hellig plikt
Noen erfaringer er forbeholdt bestemte generasjoner. Jeg vil si noe om en av deres hellige plikter som aldri helt har vært den samme i noen tidligere generasjon.
Det er bare i noen få år at templer har vært tilgjengelig over hele verden. Etter innvielsen av Phoenix Arizona tempel 16. november 2014, har vi nå 144 templer i drift i verden. Da jeg var ung, var det bare 13 templer i hele verden.
Min hustru, søster Kathy Andersen vokste opp i delstaten Florida. Da hun var fem år gammel, tok foreldrene hennes barna med til templet for å bli beseglet for evig. Reisen fordret en seksdagers, 4023 km lang kjøretur gjennom USA til Salt Lake tempel. I dag er det 47 templer som ligger nærmere hennes hjem i Florida enn Salt Lake tempel.
President Thomas S. Monson har oppfordret Kirkens ungdom til å besøke templene ofte for å utføre dåp for de døde. Han sa: “Mine unge venner i tenårene, dere skulle alltid ha templet som mål. Ikke gjør noe som vil hindre dere i å komme inn og ta del i de hellige og evige velsignelsene som finnes der. All ære til de av dere som allerede går i templet regelmessig for å utføre dåp for de døde, og står opp svært tidlig for å delta i slike dåpshandlinger før skolen. Jeg kan ikke tenke meg en bedre start på dagen.”2
Dere har fulgt oppfordringen fra Herrens profet, og hvert år får millioner på den andre siden av sløret anledning til å ta imot sin dåp. Ingen generasjon som har levd på jorden, har hatt et like stort privilegium som dere har ved å kunne komme inn dørene til Herrens hus og hjelpe til med å frelse dem som har gått foran oss.
Som dere vet, er det et viktig første trinn som gjør det mulig for oss å utføre det hellige arbeidet i templet. Vi skulle søke etter og finne medlemmer av vår familie som kom før oss.
Under Moronis første besøk til profeten Joseph Smith, sa han til Joseph at “barnas hjerter [skulle] vendes til deres fedre” (L&p 2:2). Profeten Joseph forklarte senere at Kirkens medlemmer skulle bli “frelsere på Sions berg… Men hvordan skal de bli frelsere på Sions berg?” spurte han. “Ved at de bygger sine templer … og fortsetter med å motta alle ordinanser … på vegne av alle sine forfedre som er døde… Dette er den kjede som binder fedrenes hjerter til barna og barnas til fedrenes.”3
Profeten Joseph omtalte dette arbeidet som et “sammenføyende ledd” som knytter familier sammen fra en generasjon til en annen (L&p 128:18). Fysiske sammenføyende ledd på Josephs tid ble laget ved å bløtgjøre og smelte to metallbiter i en smelteovn, føye dem sammen mens de fremdeles var formbare og deretter la dem kjøle seg ned og herdes til en ubrytelig kjede. Viktigheten av den sterke, åndelige sammenføyningen som binder oss sammen for evig, står tydelig i Skriftene: “Vi kan ikke bli fullkomne uten dem, ei heller kan de bli fullkomne uten oss” (L&p 128:18).
Før var dette arbeidet med å finne navn, dokumentere dem og bringe dem til templet, først og fremst et arbeid for eldre medlemmer av Kirken. Hvorfor var det slik? Fordi det krevde enormt mye tid og innsats. Det begynte ofte med store ruller med mikrofilmede opptegnelser. Det innebar omhyggelig oppmerksomhet mot datoer og steder, tykke historiske bøker med begrenset tilgjengelighet, og noen ganger fjerntliggende gravlunder.
Vår mulighet til å finne våre forfedre på Internett har eksistert i bare noen få år, med enorme fremskritt de siste månedene. Månedene som kommer, vil bringe enda bedre tilgjengelighet.
Selv om deres generasjon har blitt svært trofaste med hensyn til å besøke templet, vil dere i månedene og årene fremover bli minst like fremragende med hensyn til å finne og bringe navn til templet.
Jeg vil utfordre dere til å sette dere som mål å klargjøre like mange navn til templet som antall dåp dere utfører i templet. (For å begynne på utfordringen, gå til lds.org/go/3215[170].) Det er noe mektig ved å finne frem til dem som trenger tempelordinanser, finne ut hvem de er og deretter bidra til at de kan motta disse hellige ordinansene. Det er slik dere blir “frelsere på Sions berg” (se Obadja 1:21 og L&p 103:9). Det finnes en glede og tilfredsstillelse som bare kan forstås med åndelige følelser. Vi er knyttet til våre forfedre for evig.
Noen av våre familier har vært i Kirken i mange generasjoner, og mye av tempelarbeidet for våre direkte forfedre har blitt gjort. I 2013 kunne jeg for første gang se mine forfedre i et viftediagram på nettet, heriblant min oldefar Niels Andersen, som jeg ble oppkalt etter, og min oldefar Moroni Stocks, det første familiemedlemmet som ble oppkalt etter en profet i Mormons bok. Jeg fikk se bilder av en rekke av mine familiemedlemmer på Internett. Vet dere hvordan deres oldeforeldre så ut?
Vi kan finne våre slektninger
Hvis diagrammet deres ikke er like utfylt som mitt, er deres første ansvar å fylle det ut etter beste evne. Stadig mer informasjon blir tilgjengelig hver måned.
Hvis diagrammet deres er like utfylt som mitt, gjenstår fortsatt svært viktig arbeid å gjøre. Dette arbeidet fortsetter og fortsetter. Det vil ikke engang være fullført når Frelseren kommer tilbake. Når diagrammet ser ut til å være utfylt, hjelper vi andre å finne personer i sine linjer, og vi finner personer i nær familie med personene i vårt familietre. Vi kaller det å finne slekten vår.
Hvordan finner vi slekten vår? På to måter.
Først går vi til diagrammet vårt og finner personer i nær familie med våre tippoldemødre eller -fedre. Jeg kan for eksempel gå oppover diagrammet mitt til tippoldemor Frances Bowen Evans, og deretter se på familiene til tippoldemor Evans brødre og søstre. Hun hadde fem søstre og to brødre. På denne måten kan jeg finne mine slektninger.
Den andre måten å finne våre slektninger på, er å hjelpe andre rundt oss. Vi begynner med det spesielle heftet Min familie. Hvis slektshistorie er nytt for familien deres, kan dere fylle ut heftet. Eller hvis treet deres ser ut som mitt, kan dere ta heftet med til et nytt medlem eller noen som ikke har vært fullt så aktiv i Kirken som deres familie har vært, og hjelpe dem å finne sin familie. Hvis dere gjør det, vil dere hjelpe dem å bringe andre til templet. Dette er deres brødre og søstre, men vi kan også gjerne kalle dem slektninger.
Vi er alle brødre og søstre i vår Faders familie. Vår egen familie er ikke tilfeldig sammensatt. President Monson har sagt: “Vi oppdager noe om oss selv når vi lærer om våre forfedre.”4
Når vi ser oss selv i lys av vår familie, de som kom før oss og de som kommer etter oss, innser vi at vi tilhører en storartet kjede som knytter oss alle sammen. Når vi finner frem til dem og tar med navnene deres til templet, gir vi dem noe de ikke kan oppnå uten oss. Når vi gjør dette, blir vi forbundet med dem, og Herren bekrefter for vår sjel gjennom sin Ånd den evige betydning av det vi gjør.
President Monson sa: “De som forstår de evige velsignelser som kommer av templet, vet at intet offer er for stort, ingen pris for høy, ingen anstrengelse for vanskelig for å kunne motta disse velsignelsene.”5
Til hans ord vil jeg tilføye at velsignelser og kraft fra det høye venter våre familiemedlemmer som har gått foran oss, når de tar imot ordinansene vi utfører for dem i hellige templer. De er ferdige med sitt jordeliv, men de fortsetter å leve. Vi blir “frelsere på Sions Berg” og blir forbundet med dem for evig.
Dere er født i en tid med templer og teknologi. Dette er tiden dere har til mer fullstendig å vende deres hjerte til deres fedre.
Når dere ønsker å bidra til dette hellige verk, vil deres kunnskap om og tro på Frelseren øke, og dere vil motta et sikrere vitnesbyrd om at livet fortsetter på den andre siden av sløret. Dere vil motta beskyttelse mot fristelsene rundt dere, og dere vil forberede dere og verden dere lever i for Kristi annet komme.
Jeg vet at livet fortsetter på den andre siden av sløret. Jeg vitner om at Jesus er Kristus. Han er vår Frelser og Forløser. Han lever. Hans strålende forsoning gjør det mulig for disse ordinansene i templet å vare evig.