Vår spalte

Vi delte utsikten og Mormons bok

Da jeg var misjonær i en liten by i Wales, var min ledsager og jeg ute og kontaktet folk i en gate som gikk opp til en av de mange åsene der. Det var en varm sommerdag. Da vi kom til toppen av åsen, var utsikten så vakker at min ledsager og jeg bestemte oss for å ta en liten pause for å nyte utsikten og hvile oss.

Idet jeg fant frem en appelsin fra ryggsekken, så jeg en kinesisk dame gå oppover bakken. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vinket til henne. Hun vinket glad tilbake, og kom bort og satte seg ned sammen med oss. Vi begynte å snakke, og hun forklarte at hun kom opp bakken for å nyte utsikten fordi den minnet henne om Gud og hans kjærlighet til henne. Hun fortalte oss også at hun hadde vært klar til å reise tilbake til Kina, da hun fikk jobb i Wales. Hun tok den, og trodde at Gud ga henne denne jobben av en eller annen grunn hun ikke visste om.

Kort tid etter dette første møtet begynte vi å undervise henne hjemme hos en ny konvertitt, og vi hadde mange åndelige stunder sammen. Det er en av dem jeg verdsetter mest. Vi ga henne en Mormons bok på kinesisk med vårt vitnesbyrd skrevet foran i boken. Ånden var så sterk at hun begynte å gråte.

Ikke lenge etterpå ble jeg overflyttet til et annet område. Jeg kunne dessverre ikke dra tilbake til dette området for å være tilstede i dåpen hennes, men det vil alltid styrke meg å tenke tilbake på vårt første møte høyt oppe på en ås.

Jurek Bäder, Tyskland

Sammen for evig

“Vi kan få være sammen bestandig, slik lyder Herrens plan” (“I all evighet,” Salmer, nr. 186). Jeg elsker denne Primær-sangen, som lærer oss at familier kan bli beseglet for evigheten. Jeg ba om at dette måtte gjelde min familie, spesielt etter at min far døde.

Nylig besvarte Herren min bønn. Min mor, mine to brødre og jeg var i stand til å reise til Manila Filippinene tempel for å bli beseglet til hverandre og til min far. Det var første gang vi var sammen i templet, og jeg husker fremdeles lykken jeg så i mors og mine brødres øyne. Gleden var til å ta og føle på der.

Jeg vet at templet er Herrens hus og at de som er i templet, har den riktige myndighet til å utføre hellige ordinanser. Jeg er så takknemlig for at på grunn av disse ordinansene kan min familie være sammen med far igjen. Etter at vi var i templet har vi prøvd å være en sterkere familie og gjøre alt vi kan for å holde våre pakter, slik at vi kan være sammen for evig.

Crisanto Coloma, Filippinene