Til vi ses igjen
Sann kjærlighet
Fra “Det store bud,” Liahona, nov. 2007, 28-29.
Kjærligheten fører oss til det evige livs herlighet og prakt.
Kjærlighet er begynnelsen, hoveddelen og slutten på en disippels vei. Den lindrer, gir råd, helbreder og trøster. Den leder oss gjennom mørke daler og gjennom dødens slør. Til slutt fører kjærligheten oss til det evige livs herlighet og prakt.
For meg har profeten Joseph Smith alltid vært et forbilde på Kristi rene kjærlighet. Mange spurte hvorfor han fikk så mange tilhengere og beholdt dem. Han svarte: “Det er fordi jeg er i besittelse av kjærlighetens prinsipp.”1
Det fortelles en historie om en 14 år gammel gutt som hadde kommet til Nauvoo på leting etter sin bror som bodde i området. Den unge gutten kom om vinteren, uten penger og uten venner. Da han spurte etter sin bror, ble gutten ført til et stort hus som så ut som et hotell. Der møtte han en mann som sa: “Kom inn, gutten min, vi skal ta vare på deg.”
Gutten takket ja og ble ført inn i huset, hvor han fikk mat, varme og en seng å sove i.
Dagen etter var det bitende kaldt, men gutten gjorde seg likevel klar til å gå de 13 kilometerne dit broren var.
Da mannen i huset så dette, ba han den unge gutten om å bli en stund. Han sa det ville komme et hestespann snart, og at han kunne få sitte på med dem.
Da gutten innvendte at han ikke hadde noen penger, sa mannen at han ikke skulle tenke på det, at de ville ta seg av ham.
Senere fant gutten ut at mannen i huset var ingen ringere enn Joseph Smith, mormonprofeten. Gutten husket denne kjærlighetshandlingen resten av sitt liv.2
I et budskap under Tabernakelkorets Musikk og det talte ord ble det fortalt en historie om en eldre mann og kvinne som hadde vært gift i mange år. Ettersom hustruen var i ferd med å miste synet, kunne hun ikke lenger ta vare på seg selv slik hun hadde gjort i så mange år. Uten å bli spurt om det, begynte mannen å lakkere fingerneglene hennes.
Foto: Jupiterimages/liquidlibrary/Thinkstock
“Han visste at hun kunne se fingerneglene sine når hun holdt dem rett foran øyene i akkurat passe vinkel, og de fikk henne til å smile. Han likte å se henne lykkelig, så han fortsatte å lakkere neglene hennes i over fem år før hun gikk bort.”3
Det er et eksempel på Kristi rene kjærlighet. Noen ganger er ikke den største kjærligheten å finne i de dramatiske scener som diktere og forfattere udødeliggjør. Ofte er de største tilkjennegivelsene av kjærlighet de enkle, vennlige handlinger som vi utfører for dem vi møter på livets vei.
Sann kjærlighet varer evig. Den er evig tålmodig og tilgivende. Den tror, håper og utholder alt. Det er den kjærlighet vår himmelske Fader har til oss.