Finn styrke i gode venner

Av eldste Jorge F. Zeballos

i De sytti

Vennene du velger, kan ha stor innvirkning på livet ditt, slik de har hatt på mitt.

Illustrasjon: Beth Jepson

Jeg er født og oppvokst i en liten by i Chile. Da jeg var 12 år gammel, så jeg misjonærene for første gang, og jeg ble nysgjerrig. Så en dag fortalte en klassekamerat på skolen meg at han og familien hans hadde blitt medlem av Kirken. Han inviterte meg, og jeg var tilstede på alle søndagens møter og tirsdagsaktiviteter i flere måneder.

Grenen vår var ny, og fordi jeg deltok praktisk talt fra begynnelsen av, trodde alle at jeg var medlem. Etter seks måneder fortalte jeg en av misjonærene at jeg ikke var det, for jeg trodde misjonærene bare var interessert i familier.

Misjonærene prøvde å involvere familien min, men mor og far og søsknene mine var ikke interessert. De oppfordret meg til å bli døpt, men siden jeg var 12, trengte jeg mor og fars tillatelse. Jeg trodde far ville si at jeg måtte vente til jeg var 18, men han sa: “Jeg har sett min sønn våkne hver søndag morgen mens brødrene og søstrene hans fortsatt sover, kle seg i sine beste klær og gå til møtehuset. Hvis sønnen min vil ta ansvar for denne beslutningen, har du min tillatelse.” Jeg kunne ikke tro det. Jeg var i himmelen i det øyeblikket. Jeg ble døpt dagen etter.

Å være medlem av Kirken medførte naturligvis åndelige velsignelser. Men det ga meg også noen fantastiske venner. Rundt tiden da jeg ble døpt, begynte flere unge menn på min alder å komme til kirken, og vi dannet en svært sammensveiset gruppe. Vi begynte å gå på alle møter og aktiviteter sammen.

Da jeg var 17, dro jeg fra byen min for å studere. Tre av vennene mine bestemte seg for å studere i samme by, og vi bodde sammen. Dette var en stor velsignelse fordi vi kunne støtte og beskytte hverandre. Vi oppmuntret hverandre til å gå i kirken. Vi hadde også hjemmeaften sammen, og noen ganger inviterte vi andre studenter som var medlem av Kirken. Gjennom alle disse årene ved universitetet styrket vi hverandre.

45 år senere er disse unge mennene fremdeles mine beste venner. Selv om vi bor i forskjellige deler av verden, har vi stadig kontakt. Alle seks har vært på misjon.

Det er derfor jeg oppfordrer deg til å ha gode venner i Kirken i din ungdom. Stol på dem, og hjelp dem. En god venn vil alltid være villig til å hjelpe deg, vil fortjene din tillit og vil aldri ønske å skade deg. Jeg mener ikke at vennene dine må være fullkomne, men de skulle respektere dine normer og verdier. Å være en god venn handler ikke alltid om å ha det moro. Det innebærer å være oppriktig interessert i dine venners velvære og å være modig nok til å fortelle vennene dine det når de gjør noe som ikke er riktig.

Jeg beundrer dere unge i Kirken. Tidene har forandret seg mye siden jeg var ung. Denne perioden i verdens historie er fantastisk, men samtidig er den farlig. For å komme deg gjennom, må du “hele tiden [holde] fast i jernstangen” (1 Nephi 8:30) og følge råd og veiledning fra dine foreldre og ledere i Kirken. Å utvikle gode vennskap vil hjelpe deg å gjøre dette.

Noen av dere kan føle dere alene fordi dere er eneste medlem av Kirken på skolen eller i klassen. Men dere er ikke alene. Vår Herre Jesus Kristus og vår himmelske Fader betrakter hver enkelt av dere som en skatt, og de er ivrige etter å hjelpe dere gjennom hele livet. Sanne venner vil støtte dere i å komme nærmere dem.

Skriftene forteller oss at “den samme sosiale omgang som finnes blant oss her, vil finnes blant oss der [i himmelen], men der vil den være ledsaget av evig herlighet” (L&p 130:2). Jeg kan bare tenke meg hvordan det vil bli når vi møtes i den kommende verden, omgitt av herlighet i fullstendig lykke sammen med våre venner og vår familie. Det vil være en fantastisk tid, og den vil vare evig.