Hva vi vet om detFØRJORDISKE LIV
De grunnleggende sannhetene om livet før vi kom til jorden, velsigner oss med storartet innsikt.
Bilde © Junez Volmager/Dollar Photo Club
En ung mann som hadde bestemt seg for å gifte seg i stedet for å reise på misjon, ble overtalt til å motta sin patriarkalske velsignelse først. “Under velsignelsen fikk han et glimt av hvem han var i den førjordiske verden. Han så hvor tapper og innflytelsesrik han var med hensyn til å overtale andre til å følge Kristus. Hvordan kunne han unnlate å reise på misjon når han visste hvem han var?”1 Dette er bare ett eksempel på hvordan kunnskap om foruttilværelsen kan være utslagsgivende for oss.
“Hvor gammel er du?” er lett å svare på. Fødselsdager måler alderen på vårt fysiske legeme. Men i virkeligheten er vi mye eldre enn som så. Hver av oss er “en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre” med “en guddommelig natur og fremtid.”2 Før vårt åndelegeme ble skapt, eksisterte vi alle som “intelligens”, og den “hadde ingen begynnelse og vil heller ikke ha noen ende.”3
I vårt førjordiske liv mottok vi lærdommer som forberedte oss til å hjelpe vår himmelske Fader å tilveiebringe frelse for hans barn (se L&p 138:56). Vi fikk også handlefrihet til å følge og adlyde Gud. Noen av Faderens barn skilte seg ut ved sin “overmåte store tro og sine gode gjerninger”, og ble forutordinert til, eller gitt i oppdrag å tjene på bestemte måter på jorden (Alma 13:3). Den største av dem som fulgte vår himmelske Fader den gangen, var hans førstefødte Sønn i ånden, Jesus Kristus – eller Jehova, som han var kjent som der.
Profeten Joseph Smith forklarte at i vår førjordiske tilværelse var vi alle tilstede da Gud Faderen forklarte sin plan for sine barns frelse. Vi lærte at en Frelser ville være nødvendig for å overvinne problemene som omstendighetene i jordelivet medfører.4
Vår himmelske Fader spurte: “Hvem skal jeg sende [for å bli Frelseren]?” Jesus Kristus svarte: “Her er jeg, send meg” (Abraham 3:27). Han var Faderens “elskede og utvalgte fra begynnelsen” (Moses 4:2), og var alltid ment å fylle denne rollen. Men Lucifer avbrøt og stilte seg til rådighet med et forslag som ville ha ødelagt menneskets handlefrihet og opphøyet Lucifer over Guds trone (se Moses 4:1-4). Vår himmelske Fader svarte: “Jeg vil sende den første” (Abraham 3:27). Lucifer gjorde opprør og ble kjent som Satan.
Splittelsen blant åndene forårsaket en strid i himmelen. En tredjedel av Guds barn vendte seg bort fra ham og fulgte Satan (se L&p 29:36-37). Disse opprørske åndene ble nektet et fysisk legeme, ble kastet ned til jorden, og fortsetter å føre krig mot Guds hellige (se L&p 76:25-29). Resten av Guds barn ropte av glede fordi de kunne komme til jorden og fordi Jesus Kristus ble valgt til å overvinne synd og død (se Job 38:7).
I det førjordiske liv fikk vi kunnskap om evangeliet, vitnesbyrd og tro på Frelseren og hans forsoning. Dette ble en viktig beskyttelse og styrke i striden i himmelen. De som fulgte Gud, overvant Satan og hans engler “i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet” (Johannes åpenbaring 12:11). Når vi lærer evangeliet og får et vitnesbyrd her på jorden, lærer vi i bunn og grunn på nytt det vi en gang visste og følte i vårt førjordiske liv.
Akkurat slik vi ikke kan huske de første årene av livet på jorden, har vår erindring om det førjordiske liv blitt holdt tilbake. Dette var nødvendig for å hjelpe oss å lære å vandre ved tro og forberede oss til å bli ham lik. Men vi kan være sikre på at vi kjente og elsket vår himmelske Fader. President Ezra Taft Benson (1899-1994) lovet at “intet kommer til å overraske oss mer når vi går gjennom sløret til den annen side, enn å innse hvor godt vi kjenner vår Fader og hvor kjent hans ansikt er for oss.”6
President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “Det er umulig å forstå livet uten å kjenne til læren om det førjordiske liv… Når vi forstår læren om det førjordiske liv, da begynner brikkene å falle på plass og gi mening.”7