Porten vi kaller dåpen

Av eldste J. Devn Cornish

i De sytti

Jeg ber om at vi alle kan få en bedre forståelse av vårt behov for dåp, for den vei den åpner for oss til den livslange omvendelsesprosessen til evangeliet og til vår Frelsers barmhjertige og forsonende kjærlighet.

Glen (ikke hans virkelige navn) hadde levd et liv preget av kaos og konflikter. Som tenåring hadde han blitt innblandet i gjenger, kriminalitet og vold. Da han møtte misjonærene, følte han at det de trodde på, var for godt til å være sant. Men med tiden lærte han at det de sa, virkelig var sant, og av større verdi enn noe annet han noensinne hadde kjent til.

Etter å ha satt sitt liv i orden, og etter oppriktig omvendelse og etterlevelse av evangeliet, gikk Glen ned i dåpens vann. Han hadde fått et nytt liv, fylt med lys, fred og glede. Han var ren for Herren.

Nephi sa:

“Derfor, gjør de ting som jeg har fortalt dere at jeg har sett deres Herre og Forløser skal gjøre, for i denne hensikt er de blitt vist til meg, så dere kunne kjenne porten dere må gå inn gjennom. For porten dere må gå inn gjennom, er omvendelse og dåp med vann, og så kommer en forlatelse for deres synder ved ild og ved Den Hellige Ånd.

Og da er dere på denne snevre og smale sti som fører til evig liv. Ja, dere har gått inn gjennom porten” (2 Nephi 31:17-18).

Disse versene lærer oss helt klart at dåp, et hellig tegn på en pakt mellom Gud og hans barn, er nødvendig for vår frelse (se også Markus 16:16; Apostlenes gjerninger 2:38; 2 Nephi 9:23-24). Ja, så viktig og uunnværlig er denne ordinansen at Jesus selv ble døpt for å “fullføre all rettferdighet” (Matteus 3:15).

Det er vanskelig å misforstå Nephis forklaring av dette poenget: “Og nå, hvis Guds Lam, som er hellig, skulle behøve å bli døpt med vann for å fullbyrde all rettferdighet, hvor meget mer skulle så ikke vi, som ikke er hellige, trenge å bli døpt, ja, med vann!” (2 Nephi 31:5).

Når vi blir døpt, vitner vi for Faderen om at vi er villige til å inngå en pakt om “å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og er villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,

ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder dere måtte være, like til døden, så dere kan bli forløst av Gud og bli regnet blant dem som får del i den første oppstandelse, så dere kan få evig liv” (Mosiah 18:8-9).

Vi fornyer denne pakten hver søndag når vi tar del i nadverden. Ordene i pakten, slik de er uttrykt i nadverdsbønnene, oppfordrer vår himmelske Faders barn til å vitne om at “de er villige til å påta seg [hans] Sønns navn og alltid minnes ham og holde hans bud som han har gitt dem, så hans Ånd alltid kan være hos dem” (L&p 20:77).

En innledende ordinans

I tillegg til å vitne om vår villighet til å adlyde Gud, gir dåpen oss mulighet til å komme inn i Guds rike, som er Jesu Kristi Kirke på jorden. Veiledning til Skriftene forteller oss: “Dåp ved nedsenkning i vann ved en som har myndighet, er den første frelsende ordinans i evangeliet. Den er nødvendig for at man skal kunne bli medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”¹

Frelseren definerte tydelig hensikten med dåpen da han fortalte Nikodemus: “Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike” (Johannes 3:5).

Godkjent dåp er nødvendig å kunne være i Faderens og Sønnens nærhet, men jeg gleder meg over at dåpen har en annen grunnleggende hensikt. Dåpen er ikke bare porten som vi må gjennom for å komme inn i Herrens kirke og senere det celestiale rike. Det er også porten til den dyrebare, uunnværlige og vedvarende prosessen med å bli “fullkomne i Kristus” (Moroni 10:32, 33), som hver enkelt av oss trenger og ønsker. Denne prosessen, som beskrevet i den fjerde trosartikkel, begynner med tro på den Herre Jesus Kristus, etterfulgt av omvendelse og deretter “dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse” for så å motta Den hellige ånd.

For å si det enkelt, kan vi kalle denne kontinuerlige prosessen omvendelse til evangeliet. Jesus henviste til den i sine innledende kommentarer til Nikodemus. Som Mesterlæreren tok han opp Nikodemus underliggende spørsmål om hva han måtte gjøre for å bli frelst, da han sa: “Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike” (Johannes 3:3).

Å bli født på ny krever mer enn dåp, forklarte eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum:

“Den åndelige gjenfødelse som beskrives i dette verset, skjer vanligvis ikke plutselig eller i samme øyeblikk. Det er en vedvarende prosess – ikke en enkelt hendelse…

Vi begynner gjenfødelsesprosessen ved å utøve tro på Kristus, omvende oss fra våre synder og bli døpt ved nedsenkning til syndenes forlatelse av en som har prestedømsmyndighet.” Men andre “nødvendige skritt i gjenfødelsesprosessen” omfatter “fullstendig nedsenkning i og modning i Frelserens evangelium”.²

Å bli “født på ny” er et annet navn på omvendelse til evangeliet. Det er å ha “et sønderknust hjerte og en angrende ånd”, som Frelseren beskriver som det eneste offer han vil godta (se 3 Nephi 9:19-20). Ganske sikkert vil ingen av oss være i stand til å “se” Guds rike før vi har “erfart denne mektige forandring i [våre] hjerter” (Alma 5:14; se også Mosiah 5:2; Alma 5:26).

Denne prosessen, som fører til forlatelse for våre synder, begynner med tilstrekkelig tro til å omvende seg og bli døpt. Mormon forklarte dette poenget da han sa: “Og omvendelsens første frukt er dåp, og dåpen kommer ved tro til oppfyllelse av budene, og oppfyllelsen av budene gir syndenes forlatelse” (Moroni 8:25).

I likhet med mange medlemmer av Kirken, hadde jeg ikke den dramatiske opplevelsen av omvendelse til evangeliet som Glen og andre har hatt. Jeg ble “født av gode foreldre” (1 Nephi 1:1; se også Enos 1:1) og ble døpt som 8-åring. Hvordan kan en slik person oppleve den samme omvendelse til evangeliet som dem som slutter seg til Kirken når de er eldre?

En port til varig omvendelse

Dette er noe av det mest fantastiske hver enkelt av oss kan lære å forstå om porten vi kaller dåpen. Dåpen er ikke målet, ikke engang når den ledsages av det vesentlige elementet som Den hellige ånds gave er. Dåpen er porten til den vedvarende, livslange prosessen med sann og varig omvendelse til evangeliet.

Som med ethvert nytt medlem begynner prosessen med et oppriktig ønske om i tro å gjøre Faderens vilje ved å bli døpt. Den fortsetter med en grundig gjennomgang av våre tidligere synder og en uforbeholden innsats for å slutte med dem, bekjenne dem, gjøre det godt igjen der det er mulig, og aldri vende tilbake til dem. Etter dåpen mottar vi retten til stadig å bli ledsaget av Den hellige ånd, på betingelse av at vi alltid minnes Frelseren i alt vi tenker, gjør og er. På denne måten blir vi gjort rene (se 2 Ne 31:17).

Men hva om vi begår en ny synd etter at vi har blitt døpt? Er alt tapt? Heldigvis har vår Fader tatt hensyn til våre menneskelige svakheter. Vi kan nok en gang ta fatt på prosessen med tro og håp i Kristus og oppriktig omvendelse. Men denne gangen, og ved senere tilfeller, er som regel ikke dåpens ordinans nødvendig. Isteden har Herren sørget for nadverdens ordinans. Det gir oss en ukentlig anledning til å granske oss selv (se 1 Korinterbrev 11:28) og symbolsk legge våre synder på Herrens alter når vi oppriktig omvender oss, igjen søker hans tilgivelse og så går fremad i et nytt liv.

Dette er prosessen som kong Benjamin talte om da han snakket om å “[avlegge] det naturlige menneske og [bli] en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning” (Mosiah 3:19). Det er den lettende og bokstavelig talt opphøyende prosessen Paulus omtalte da han snakket om å bli “begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv…

Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden” (Romerne 6:4, 6).

Dette er den vedvarende og kumulative prosess som lar oss fryde oss med englene over Kristi barmhjertighet og fortjeneste (se Alma 5:26). Den omfatter den åndelig vekst som er tilgjengelig når vi mottar ordinansene og holder de tilknyttede paktene som tilbys ved ordinasjoner i prestedømmet og i templet.

Jeg ber om at vi alle kan få en bedre forståelse av vårt behov for dåp, for den vei den åpner for oss til den livslange prosessen med omvendelse til evangeliet og til vår Frelsers barmhjertige og forsonende kjærlighet, han som står “ved døren” (Johannes åpenbaring 3:20) og ber oss komme inn og bo sammen med ham og Faderen for alltid.