Portretter av unge voksne
Sterke padleårer, sterke vitnesbyrd i Fransk Polynesia
Et ungt ektepar i Fransk Polynesia oppdager at evangeliet og deres favorittsport har flere ting felles.
Midt i Stillehavet ligger 118 øyer skapt av underjordiske vulkaner eller korallatoller. Fulle av palmetrær, sorte perler og Tiaré-blomster, er disse øyene hjem til 275 000 tahitiere (som innbyggerne i Fransk Polynesia ofte blir kalt).
Gerry Huuti, en 29 år gammel konvertitt, er en av disse. Han liker nasjonalsporten va’a, eller å padle med utriggerkano, som har vært en viktig del av livet hans siden han var 16. Fem år etter at han begynte å konkurrere, møtte han Laydreane – mesterpadler og medlem av Kirken. Takket være hennes eksempel ble Gerry døpt og reiste på misjon til Ny-Caledonia, mens Laydreane virket i Tahiti. De giftet seg seks uker etter at Gerry kom hjem.
Nå, flere år og en sønn senere, deltar Gerry fremdeles i va’a-turneringer – men han forsørger familien ved å lage årer til va’a-utriggere. “Jeg har bedriften min rett ved siden av huset mitt,” forklarer han. “Jeg går ut og leter etter tre til å sage opp og lime sammen for å lage årer.” Det høres enkelt ut, men hver av disse vakre treårene tar fem døgn å lage. Og med cirka 20 000 padlere på familien Huutis øy Tahiti, er det alltid etterspørsel etter padleårer.
Selv om Gerry og Laydreane begge er travelt opptatt med kall i Kirken, setter de likevel av tid til å reise til templet. “På grunn av våre tempelbesøk har vi et bedre forhold,” sier Gerry. “Vi er også velsignet med hensyn til arbeid. Å selge padleårer alene kan sikkert fungere greit nok, men hvis du gjør det sammen med Herren, er det bedre.” Denne guddommelige hjelpen er avgjørende for familien Huuti. Gerry og hans hustru har også et sterkt vitnesbyrd om tiende. “Vi er aldri bekymret for om vår himmelske Fader vil velsigne oss,” sier Gerry. “Hvis du betaler tiende, vil du ende opp med mer enn det du har.”
For familien Huuti er va’a mer enn bare en sport. Den hengivenhet og plikttroskap som trengs for å bli gode padlere, har hjulpet både Gerry og Laydreane å være mer trofaste mot evangeliet. “I va’a, teller det fysiske mye,” sier Gerry, “men det er ikke det viktigste. Det mentale er enda viktigere – å være fast bestemt på å fullføre konkurransen. Når du må padle i fire og en halv time, kan kroppen din fortelle deg at du ikke kan klare det, men psyken forteller deg at du kan. I evangeliet er besluttsomhet svært viktig. Noen ganger blir du motløs, men tro kan hjelpe deg å lykkes ved å følge Guds plan for ditt liv. Vi kan alltid lære noe av va’a som gjelder evangeliet.”