Vi savner Sofía
Artikkelforfatteren bor i Buenos Aires, Argentina.
I mørke og smerte ba jeg for min søsters velvære.
Illustrasjon: Brandon Dorman
I 2012 hadde jeg fullført Seminar og videregående skole, og en ny verden åpnet seg for meg. Begynnelsen av året var storartet, spesielt på ungdomsleiren for flere staver. Jeg følte meg velsignet og beskyttet av min himmelske Fader.
Mange år tidligere hadde jeg bestemt meg for å reise på heltidsmisjon, så i 2012 planla jeg å spare så mye penger jeg kunne. Takket være min eldre søster, Sofia, klarte jeg raskt å skaffe meg jobb i firmaet der hun jobbet. 22. februar tok Sofia og jeg toget til jobben. Det var en vakker dag, men da vi kom til bestemmelsesstedet, hørte jeg et brak, og deretter ble alt mørkt.
Da jeg våknet, hadde jeg vondt og var forvirret. Nærmet min reise på jorden seg slutten? Jeg ønsket virkelig å være her for å oppleve bestemte ting, som å reise på misjon og stifte familie. Så jeg ba min himmelske Fader gi meg muligheten til å leve og reise på misjon.
Fastklemt i togvraket så jeg meg rundt etter søsteren min, men jeg kunne ikke se henne. Til slutt hørte jeg brannmenn be alle om å forholde seg rolig, og jeg følte håp. Jeg ba for min søsters velvære, for jeg visste ikke hvor hun var. Mens jeg ba, følte jeg stor fred. Jeg måtte kjempe for å holde ut smerten jeg følte, men vår himmelske Fader ga meg den nødvendige styrken.
Etter en time ble jeg reddet. Jeg følte at Herren hadde vært med meg. Da jeg ble kjørt til sykehuset for å operere benet, kunne jeg ikke tenke på annet enn min søster og hvor hun kunne være. Men hver gang jeg tenkte på henne, følte jeg fred.
Dagen etter fortalte mor og far meg at Sofia ikke hadde overlevd ulykken. Denne nyheten ga meg den største smerten jeg noensinne har følt. Men på samme tid følte jeg trøst og takknemlighet for de hellige paktene mor og far hadde inngått i templet slik at familien vår var beseglet for evig.
Da jeg kom hjem fra sykehuset, velsignet Herren min familie gjennom våre venner og slektninger, som var våre engler og ga oss trøst. Vi vil alltid være takknemlige for dette. Takket være prestedømmets kraft lærte jeg å gå igjen mye raskere enn forventet. Jeg var i stand til å gå normalt etter bare noen få måneder.
Evangeliet er vakkert uansett hvordan man ser på det. Jeg er så takknemlig for templer og tempelordinanser. Jeg vet at Herren har noe hellig forberedt for min søster. Livet uten henne er ikke lett, og det vil det aldri bli, men tryggheten og freden vi har, er sterkere enn smerten vi føler fordi hun er borte. Vi savner Sofia av hele vårt hjerte, og husker på henne hver dag. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum sa at himmelen uten familien ganske enkelt ikke ville være noen himmel (se Between Heaven and Earth [DVD, 2005]), og jeg vitner om at dette er sant.
Gud elsker oss, og han forlater oss aldri. I Jesaja 54:10 står det: “Min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg.”