Kvinner og læring av evangeliet i hjemmet

Av president Henry B. Eyring

Annenrådgiver i Det første presidentskap

Frelseren er deres fullkomne eksempel på hvordan dere kan spille en viktig rolle i hans vektlegging av læring av evangeliet i hjemmet.

Mine kjære søstre, det er vidunderlig å være sammen med dere. Dette er en spennende tid i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Herren utøser kunnskap til sin kirke slik han har lovet.

Dere husker at han sa: “Hvor lenge kan rennende vann forbli urent? Hvilken makt kan stanse himlene? Like gjerne kunne mennesket rekke ut sin svake arm for å stanse elven Missouri i dens fastsatte løp eller vende strømmen i motsatt retning, som å forsøke å hindre Den Allmektige i å utøse kunnskap fra himmelen over de siste-dagers-helliges hoder.”¹

En del av Herrens nåværende utdeling av kunnskap er knyttet til å akselerere utgytelsen av evig sannhet både i sinn og hjerte til sitt folk. Han har gjort det klart at vår himmelske Faders døtre vil spille en grunnleggende rolle i denne mirakuløse akselerasjonen. Ett tegn på dette mirakelet er at han leder sin levende profet til å legge mye større vekt på læring av evangeliet i hjemmet og innad i familien.

Dere spør kanskje: “Hvordan gjør dette trofaste søstre til en grunnleggende styrke for å hjelpe Herren å utøse kunnskap over sine hellige? Herren gir svaret i “Familien – en erklæring til verden”. Dere kjenner ordene, men dere får kanskje en ny forståelse og anerkjenner at Herren forutså disse spennende endringene som nå finner sted. I erklæringen ga Han søstrene ansvaret å være de viktigste lærerne av evangeliet i familien med disse ordene: “En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn.”² Dette innbefatter å gi næring i form av evangeliets sannheter og kunnskap.

Familieerklæringen fortsetter: “Fedre og mødre [er] forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere.”³ De er likeverdige partnere, like i sitt potensial for åndelig vekst og for å tilegne seg kunnskap og er derved forenet når de hjelper hverandre. De er likeverdige i sitt guddommelige potensial om å bli opphøyet sammen. Menn og kvinner kan faktisk ikke bli opphøyet alene.

Hvorfor er det da slik at en Guds datter, i et forenet og likeverdig forhold, får hovedoppgaven med å gi omsorg med den viktigste næring alle må få, en kunnskap om sannhet som kommer fra himmelen? Slik jeg forstår det har dette vært Herrens måte siden familier ble skapt i denne verdenen.

Det var for eksempel Eva som fikk kunnskapen om at Adam måtte spise av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt for at de skulle kunne holde alle Guds bud og danne en familie. Jeg vet ikke hvorfor det var Eva som forsto det først, men Adam og Eva ble fullkomment forenet da kunnskapen ble utøst over Adam.

Et annet eksempel på at Herren brukte kvinnenes evner til å gi omsorg, er måten han styrket Helamans sønner på. Jeg får en klump i halsen når jeg leser beretningen og minnes min egen mors stille, betryggende ord da jeg dro hjemmefra til militærtjeneste.

Helaman skrev:

“Deres mødre hadde lært dem at hvis de ikke tvilte, ville Gud befri dem.

Og de gjentok sine mødres ord for meg og sa: Vi tviler ikke på at våre mødre visste det.”⁴

Selv om jeg ikke kjenner til alle grunnene Herren har for å gi hovedansvaret for omsorg i familien til trofaste søstre, tror jeg det har å gjøre med deres evne til å vise kjærlighet. Det skal stor kjærlighet til for å føle andres behov mer enn sine egne. Det er Kristi rene kjærlighet for den personen dere yter omsorg til. Følelsen av nestekjærlighet kommer av at den personen som er valgt til å være omsorgsperson, er verdig til virkningen av Jesu Kristi forsoning. Hjelpeforeningens motto, som min egen mor var et eksempel på, synes å være inspirert: “Nestekjærlighet svikter aldri.”

Som Guds døtre har dere en instinktiv og sterk evne til å føle andres behov og til å vise kjærlighet. Som et resultat av det blir dere mer følsomme for Åndens hvisken. Ånden kan deretter veilede hva dere tenker, hva dere sier og hva dere gjør for å gi næring slik at Herren kan utøse kunnskap, sannhet og mot over dem.

Dere søstre som hører på denne talen, er hver for dere på et unikt sted på deres reise gjennom livet. Noen er unge piker som er med på et kvinnemøte på generalkonferansen for første gang. Noen er unge kvinner som forbereder seg til å bli de omsorgspersonene som Gud ønsker at de skal bli. Noen er nylig blitt gift og har ennå ikke fått barn, andre er unge mødre med ett eller flere barn. Noen er mødre med tenåringer og andre med barn på misjonsmarken. Noen har barn som har blitt svekket i troen og er langt hjemmefra. Noen bor alene uten en trofast ledsager. Noen er bestemødre.

Uansett hva deres personlige omstendigheter måtte være, er dere en del – en viktig del – av Guds familie og deres egen familie, enten i fremtiden, i denne verden eller i åndeverdenen. Deres ansvar fra Gud er å ha omsorg for så mange av hans og deres familiemedlemmer som dere kan med deres kjærlighet og tro på Herren Jesus Kristus.

Deres utfordring er å vite hvem dere skal ha omsorg for, hvordan og når. Dere trenger Herrens hjelp. Han kjenner andres hjerte, og han vet når de er klar til å ta imot deres omsorg. Troens bønn vil være deres nøkkel til suksess. Dere kan stole på å motta hans veiledning.

Han ga denne oppfordringen: “Be til Faderen i mitt navn med fast tro på at dere skal få, og dere skal ha Den Hellige Ånd som åpenbarer alt som menneskenes barn trenger.”⁵

I tillegg til bønn, vil oppriktig studium av Skriftene være en del av deres økende kraft til å ha omsorg. Her er løftet: “Vær heller ikke bekymret på forhånd for hva dere skal si, men samle til enhver tid livets ord i deres sinn, og det skal bli gitt dere i samme stund den del som skal bli tildelt enhver.”⁶

Så dere vil ta lengre tid til å be, grunne og meditere over åndelige saker. Dere vil få kunnskap om sannheten utøst over dere og vokse i deres kraft til å ha omsorg for andre i deres familie.

Det vil være tider når dere føler at deres fremgang i å lære hvordan å ha bedre omsorg går sakte. Dere vil trenge tro for å holde ut. Frelseren ga dere denne oppmuntringen:

“Derfor, bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk, og ut av små ting kommer det som er stort.

Se, Herren krever hjertet og et villig sinn, og den som er villig og lydig, skal ete det gode i Sions land i disse siste dager.”⁷

Deres tilstedeværelse her i kveld er et tegn på at dere er villige til å akseptere Herrens innbydelse til å ha omsorg for andre. Det gjelder også for de yngste som er her i kveld. Dere kan få vite hvem dere skal ha omsorg for i deres familie. Hvis dere ber med oppriktig hensikt, vil et navn eller et ansikt dukke opp i deres sinn. Hvis dere ber om å få vite hva dere skal gjøre eller si, vil dere føle et svar. Hver gang dere adlyder, vil deres kraft til å ha omsorg vokse. Dere vil forberede dere til den dagen når dere vil ha omsorg for deres egne barn.

Tenåringsmødre kan be om å få vite hvordan de skal ha omsorg for en sønn eller datter som ikke ser ut til å reagere på omsorg. Dere kan be om å få vite hvem som kan ha den åndelige påvirkningen barnet deres trenger og vil ta imot. Gud hører og besvarer slike oppriktige bønner fra bekymrede mødre, og han sender hjelp.

En bestemor her i kveld kan også føle hjertesorg på grunn av vanskelighetene hennes barn og barnebarn opplever. Dere kan finne mot og rettledning fra erfaringene til familier i Skriftene.

Fra Adam og Evas tid, gjennom fader Israel, og videre til alle familier i Mormons bok, er det en sikker lærdom om hva vi skulle gjøre med den sorgen vi har over barn som ikke er mottagelige: Slutt aldri å vise kjærlighet.

Vi har Frelserens oppmuntrende eksempel da han hadde omsorg for sin himmelske Faders opprørske åndebarn. Selv når de og vi forårsaker smerte, er Frelserens hånd fremdeles utstrakt.⁸ Han snakket i 3. Nephi om sine åndelige søstre og brødre som han hadde prøvd å ha omsorg for uten å lykkes: “Dere folk … som er etterkommere av Jakob, ja, som er av Israels hus, hvor ofte har jeg ikke samlet dere som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, og har gitt dere føde.”⁹

Frelseren er det fullkomne eksempel for dere søstre på ethvert stadium av livets reise, i enhver familiesituasjon og på tvers av alle kulturer, på hvordan dere kan spille en viktig rolle i hans vektlegging av læring av evangeliet i hjemmet og i familien.

Dere vil bringe deres iboende følelse av nestekjærlighet inn i endringer av aktiviteter og praksis i deres familie. Det vil føre til større åndelig vekst. Når dere ber sammen med og for familiemedlemmer, vil dere føle deres egen og Frelserens kjærlighet til dem. Det vil bli deres åndelige gave i større grad når dere søker den. Deres familiemedlemmer vil føle det når dere ber med større tro.

Når familien samles for å lese høyt fra Skriftene, har dere allerede lest dem og bedt om dem for å forberede dere selv. Dere vil ha funnet tid til å be om at Ånden må opplyse deres sinn. Da, når det er deres tur til å lese, vil familiemedlemmene føle deres kjærlighet til Gud og til hans ord. De vil bli næret av ham og av hans Ånd.

Den samme utgytelsen kan komme i en hvilken som helst familiesamling dersom dere ber om det og planlegger det. Det kan kreve innsats og tid, men det vil føre til mirakler. Jeg husker en leksjon min mor underviste da jeg var liten. Jeg kan fortsatt se for meg det fargede kartet hun hadde laget av apostelen Paulus’ reiser. Jeg undres på hvordan hun fant tid og energi til å gjøre det. Til denne dag er jeg velsignet ved hennes kjærlighet til denne trofaste apostelen.

Dere vil alle finne måter å bidra på i utgytelsen av sannhet over deres familie i Herrens gjenopprettede kirke. Hver enkelt av dere vil be, studere og grunne på hva deres egenartede bidrag skal være. Men dette vet jeg, at hver og en av dere, når dere trekker i samme åk som Guds sønner, vil være en stor del av et mirakel av læring og etterlevelse av evangeliet som vil fremskynde Israels innsamling og vil forberede Guds familie for den Herre Jesu Kristi strålende gjenkomst. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.